Nytt forslag: Slik vil de fordele stipend til internasjonale studenter
Norges utviklingspartnere i Afrika sør for Sahara foreslås prioritert for nye stipender. Målet er at de skal reise hjem etter fullført utdanning.
Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim og Utenriksdepartementet har ansvar for stipendene. Her fotografert ved NTNU da hun møtte Nirmal Acharya, Mulubirhan Gebretsadik Tekle og Mahlet Gebreedtiabher som alle har vært tilknyttet NTNUs internajsonale vannkraftstudium.
Foto: Synne Mæle
I forslaget til statsbudsjett som ble lagt ut fredag ble det lagt opp til stipender for studenter fra utviklingsland. Dette skal kompensere for bortfallet av studenter etter Norge innførte studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS.
Tirsdag 10. oktober sendte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ut et forslag på høring. Forslaget tar for seg en mulig innretning og innhold for stipendprogrammet.
Les forslaget i sin helhet her.
Fakta
Stipendprogram for utviklingsland
- Opptil 200 studenter per år for 2-årige masterprogrammer. Kan justeres ut fra budsjett.
- Prioriterer Norges partnerland i Afrika sør for Sahara. Unntaksvis kan kandidater velges fra andre utviklingspartnere.
- Stipend dekker studieavgift og livsopphold.
- Institusjonene definerer selv programmer som omfattes. Tematikk skal ta utgangspunkt i hovedområdene for norsk utviklingspolitikk.
Innspillsrunden har kort frist, og HK-dir vil ha svar fra universitetene, høyskolene og de andre aktørene forespurt allerede innen onsdag 18. oktober. Dette begrunner direktoratet med at det er behov for å få stipendprogrammet etablert så raskt som mulig.
- Vi håper at institusjonene og andre som har synspunkt på hvordan stipendordningen bør utformes innenfor de rammene som nå er gitt nytter høvet til å komme med sine innspill, sier Hilde Haaland-Kramer, avdelingsleder i avdeling for globalt samarbeid og kapasitetsbygging i HK-dir.
Foreløpig ikke klart hva budsjett blir
Det legges opp til en stipendordning for opptil 200 nye studenter per år for toårige masterprogrammer. Den nøyaktige størrelsen på programmet kan justeres ut fra budsjett.
Universitetsavisa har spurt HK-dir om hvor stor den budsjettmessige rammen vil bli. Direktoratet svarer at de ikke kjenner beløpet som er satt av til stipendene og viser til Norad/UD. UD har også blitt forespurt, men har foreløpig ikke besvart den konkrete henvendelsen.
Det legges opp til at stipendordningen for studenter fra ODA-mottakerland (mottakere av Official Development Assistance, også gjerne kalt utviklingsbistand) skal dekke kostnader knyttet til både studieavgift og livsopphold.
Prioriterer Afrika sør for Sahara
Forslaget som nå er sendt ut er å prioritere Norges partnerland for utviklingssamarbeid i Afrika sør for Sahara. Det vil si Etiopia, Ghana, Mosambik, Tanzania, Uganda, Malawi, og mer sårbare stater: Mali, DR Kongo, Niger, Somalia og Sør-Sudan.
«Avkastning av høyere utdanning vurderes som særlig høy i Afrika, sammenlignet med andre regioner ifølge Verdensbanken. Studier viser at høyere utdanning både kommer den enkelte til gode, men også bidrar til å utvikle samfunn og økonomier som helhet,» skriver HK-dir i sitt forslag.
Det foreslås også at utdanningsinstitusjonene unntaksvis, etter behov, kan prioritere et mindre antall stipend til studenter i sårbare situasjoner fra andre ODA-land enn de prioriterte.
- Målet er å komme fram til en stipendordning som både tilfredsstiller de bistandspolitiske kravene og vil være praktisk håndterbar og forutsigbar for søkere og institusjoner, sier Hilde Haaland-Kramer.
Institusjonene skal velge program som omfattes
Fordeling av stipendmidler til kvalifiserte norske UH-institusjoner er forespeilet å skje basert på en nærmere definert nøkkel.
Tildelingen til ulike institusjoner skal være både forutsigbar og flerårig. Det vil være lærestedene selv som velger hvilke studieprogram som skal omfattes av ordningen.
Det er foreslått en tematisk konsentrasjon basert på områder knyttet til Norges utvikilingsarbeid. «Matsikkerhet, klima og miljø, fornybar energi, kvinners likestilling og rettigheter, ulikhet, fred og forsoning, og global helse» nevnes i skrivet.
For 2024-opptaket foreslås det at rekruttering til stipendprogrammet skjer gjennom det ordinære internasjonale mastergradsopptaket. Da vil krav om å dokumentere midler til livsopphold frafalles.
Det vil også da være opp til institusjonene selv å rekruttere aktuelle studenter, innenfor de satte geografiske rammene.
Vil at studenter skal reise hjem etterpå
Etter fullførte studier ved en norsk institusjon vil det være en forventning om at de reiser hjem. Målet med stipendprogrammet skal ikke være å forårsake hjerneflukt. Det vil si at man tapper land for talenter og kvalifisert arbeidskraft.
Derfor vil det være ønskelig at studenter har til tilknytning til hjemlandet. Det er foreslått som muligheter at aktuelle studenter enten har en tilknytning til et lærested eller arbeidsforhold i hjemlandet.
Norad har fått frist for å legge fram et endelig forslag for Utenriksdepartementet 1. november.
Fakta
Dette ønsker direktoratet innspill på
1. Anses det at rekrutteringsgrunnlaget vil være til strekkelig med geografisk prioritering som foreslås (Norges partnerland for utviklingssamarbeid, i Afrika sør for Sahara)?
2. Hvordan vurderer norske UH-institusjoner muligheten til å prioritere et mindre antall stipendstudenter i sårbare situasjoner fra andre ODA-land, etter behov?
3. Hvordan vurderes den tematiske avgrensingen og prinsippet om at det er institusjonene selv som skal definere hvilke mastergradsprogrammer som vil falle inn under ordningen?
4. Hvordan vurderer institusjonene koplinger mot avsenderinstitusjon eller arbeidsliv i hjemlandet, og i hvilken grad ser man seg i stand til å vurdere slik dokumentasjon?
5. Hvordan vurderer institusjonene at krav om retur best kan forankres og hvilke virkemidler kan brukes får at dette skal håndheves? Her ønskes UH-institusjonenes innspill til hvordan dette kan løses på en hensiktsmessig og rettferdig måte, som både sikrer målsetningene for stipendordningen, men også ivaretar studentens rettigheter.
6. Hvordan vurderes forslag for opptak og tildeling å kunne fungere i 2024? Er det andre framgangsmåter som kan tilrås, innenfor rammene som er gitt for ordningen?
7. Er det andre aspekter UH-institusjonene mener er spesielt relevant å ta hensyn til i nåværende fase?
