Ytring

Goddag proffer,- økseskaft!

Ifølge Wikipedia er «Goddag mann - økseskaft» et norskspråklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet. Selv den milde betegnelsen «ikke besvarer spørsmålet» er en temmelig negativ karakteristikk, spesielt om den brukes om et svar i et akademisk miljø. Og professorenes svar kvalifiserer!

Sequoyah Nuclear Power Plant nær Chattanooga, Tennessee
Sequoyah Nuclear Power Plant nær Chattanooga, Tennessee
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

5. januar stilte jeg de to professorene Wahlström og Tomasgard noen helt konkrete spørsmål om NTNUs satsninger: NTNU Energi Team Kjerneenergi og The NTNU Energy Transition Initiative. Universitetsavisa gav professorene anledning til å gi «samtidig tilsvar». 

Aller først: Som du vil se av professorenes svar, tar de på seg «NTNU-hatten» og starter svaret slik: «Vi takker Hogne Hongset for interessen for NTNU sine aktiviteter innenfor kjerneenergi.» 

Hvilke fullmakter de to har for å opptre på vegne av hele NTNU kjenner jeg ikke. Men jeg spurte ikke generelt om «NTNU sine aktiviteter innen kjerneenergi». Jeg stilte bare flere og helt konkrete spørsmål om de to prosjektene som Wahlström og Tomasgard leder.

«NTNU Energy Transition Initiative» har vært i gang siden 2017, og ledes av Tomasgard. «NTNU Energi Team Kjerneenergi» ble etablert i mars 2023, og ledes av Wahlström. 

Mine spørsmål dreide seg helt konkret om hva disse to initiativene så langt har brakt fram av resultater. Det ordrike svaret fra de to professorene om hva som så langt er lagt fram av resultater fra de to satsningene når det gjelder kjernekraft i Norge, kunne vært kuttet ned til to ord: Ingen ting!

Det er kanskje derfor de to brukte det meste av sitt svar på å fortelle om andre aktiviteter ved NTNU enn det de selv er involvert i, og som faktisk dreier seg om kjernekraft.

Som eksempel, her skrives dette i beskrivelsen av «NTNU Energy Team Kjerneenergi», ledet av Wahlström:

«Pågående forskningsprosjekt ledet av medlemmer i Teamet er NERES (internfinansiert, med Jonas Nøland, Martin Hjelmeland og prosjektleder Magnus Korpås) og NuProShip I (finansiert av forskningsrådet med Jan Emblemsvåg som prosjektleder). NuProShip I ser på kjernefysisk framdrift i handelsflåten og NERES ser på kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem.»

Dette er, pent sagt, en tilsnikelse. Så vidt jeg vet er dette forskningsprogrammer som hverken er initiert, planlagt, finansiert eller blir gjennomført med noen som helst relasjon til Wahlströms Team Kjerneenergi. Jeg kan selvsagt ta feil her, og ber derfor prosjektlederne Korpås og Emblemsvåg om å klargjøre for Universitetsavisas lesere hva som er korrekt når det gjelder hvordan disse prosjektene er initiert, finansiert og drives.

Svarene på spørsmålene om hvordan «The NTNU Energy Transition Initiative» (NETI), ledet av Tomasgard, har behandlet kjernekraft, er i samme stil. Her skrives det blant annet:

«Ofte initierer NETI utredninger for en tematikk eller teknologi der vi samarbeider med flere forskningssenter og forskningsinstitusjoner for å samle relevant forskning i en rapport. Eksempel på slike tverrfaglige rapporter finnes her

Det henvises til  rapporten «Energikrisen i Europa og det norske kraftmarkedet.» Rapporten er på 36 sider. Den gjennomgår alle tenkelige energikilder, men forfatterne ser ikke ut til å vite om at det finnes noe som heter kjernekraft.

Sitatet ovenfor fortsetter slik: «Når det gjelder kjerneenergi i Norge har NETI ikke gjennomført eller deltatt i denne type tverrfaglig utredning.» Dette viser, ærlig nok, at NETI, som siden oppstarten i 2017 har hatt som mål å utvikle «- a zero-emissions energy system», rett og slett utelater kjernekraft som en mulighet for å oppnå dette målet.

Det blir som at en diskusjon om virkemidler for økt trafikksikkerhet skulle unnlate å diskutere effekten av fartsgrenser.

Så er det selvsagt helt legitimt å være motstander av kjernekraft, også å mene at motstanden er basert på rasjonelle argumenter innenfor kostnader, risiko, avfallshåndtering osv. Men da bør selvsagt standpunktet flagges og argumenteres for.

Å utelate å ta kjernekraft inn i diskusjonen om framtidens «null-utslipps energisystem» i Norge, som NETI gjør, det er etter min mening intellektuelt uredelig. Og det kan vanskelig sies å være akseptabelt for det akademiske nivået en institusjon som NTNU bør ha. 

Det blir som at en diskusjon om virkemidler for økt trafikksikkerhet skulle unnlate å diskutere effekten av fartsgrenser.

Den nye debatten om kjernekraft ble utløst før jul av den etter hvert noe herostratisk berømte Rystad-rapporten, ny-slaktet av NTNU-professor Jan Emblemsvåg.

Rapporten blir fortsatt promotert for fullt av NHO og LO i sin ferske rapport «Kraftløftet», der Rystad-rapporten blir re-lansert i forkant av NHOs årskonferanse tirsdag 9. januar.

2024 kan bli et spennende «kjernekraftår», også i Norge. Jeg ser nå fram til å delta på årets utgave av NETIs «Energy Transition Conference». Den går av stabelen i Trondheim 12. mars.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på