Forsket på frivillige som jobber 60 timer i uka: - Mye man ikke lærer på studiet

Studenter som har frivillige verv lærer mye om å håndtere konflikter og å jobbe i tverrfaglige grupper. - NTNU er ikke så flinke til å legge til rette for frivillig arbeid som en del av studiet, sier Ingrid Berg Sivertsen.

- Jeg tror det kan være mye spennende læring å hente ut hvis vi har mer forståelse av hva studentene engasjerer seg i og hvorfor, sier Ingrid Berg Sivertsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Publisert Sist oppdatert

Universitetslektor Ingrid Berg Sivertsen forsker på hvordan studenter lærer seg entreprenørskap og innovasjon. Hun publiserte sin første studie på dette temaet i vår. Hun har her sett på hvordan deltakelse i frivillige verv øker studentenes kompetanse om innovasjon.

Innovasjon er et begrep som ofte blir brukt når det er snakk om organisasjoner, mens den personlige egenskapen til å drive frem innovasjoner ofte betegnes som entreprenørskap og det å være entreprenøriell

Sitat fra studien

- Det er viktig at studentene opparbeider seg kompetanse som er etterspurt av både offentlige og private virksomheter, sier Sivertsen, som jobber ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Hun forklarer at de som har tatt en sivilingeniørgrad bør ha kompetanse på innovasjon. I tillegg er det en økt bevissthet på å få inn entreprenørskap og innovasjon i mange andre utdanningsløp, for eksempel profesjonsutdanninger som sykepleier- og lærerstudiene.

Jobbet 50-60 timer i uka

Men - hva er egentlig kompetanse på innovasjon, og hvordan kan det måles? 

Jo, ifølge studien kan slik kompetanse sees på som kunnskap, evner og vilje til å utvikle ideen, spredning av ideen og gjennomføring av ideen.

14 studenter som hadde mellom to og åtte verv hver deltok i studien. Noen av dem jobbet 50-60 timer i uka bare i vervene sine. Forskerne stilte studentene åpne spørsmål om vervene.

Det viste seg at studentene satt igjen med blant annet økt kompetanse i å jobbe i tverrfaglige grupper, trygghet i håndtering av konflikter, handlingskompetanse og større nettverk, ifølge studien.

- Flere av dem hadde for eksempel måttet løse konflikter. Når du er leder for 100 studenter lærer du mye av slik konfliktløsning, som du aldri lærer i studiesammenheng, sier Sivertsen.

Har hatt utallige verv

Cecilie Bjørnsdotter Raustein har hatt så mange frivillige verv at hun har mistet tellingen. 

- Men jeg har iallfall vært innom komitéarbeid i linjeforeninger, vært leder i en undergruppe i NTNUI, hatt verv i studentpolitikken, jobbet i Under Dusken og nå har jeg verv i UKA. Kanskje har jeg jobbet rundt 30 timer i uka på det meste, sier Raustein til UA.

Om hun har lært noe?

- Ja, jeg har iallfall fått øvelse i å prioritere tida mi riktig! Jeg har faktisk greid å kombinere det ganske bra med studier og har fått greie karakterer - jeg synes jeg har klart å holde en grei balanse. Men det kan jo hende jeg hadde fått bedre karakterer uten frivillig arbeid, hehe. 

Hun hadde noe erfaring som mellomleder før hun begynte å studere.

- Så sånn sett hadde jeg et godt grunnlag. Men i studentfrivilligheten har jeg lært å samarbeide med ekstremt ulike folk, både når det gjelder bakgrunn og studier. Det har vært veldig verdifullt, og jeg har nok lært litt om hvilke kamper som er verdt å ta, sier hun. 

Cecilie Bjørnsdotter Raustein har hatt en rekke verv og vært innom blant annet Studentersamfundet og studentpolitikken.

Har lært praktiske ferdigheter

Raustein har studert typiske disiplinfag, som matematikk og nordisk.

- Jeg tror nok at jeg har lært mye av ferdighetene mine av frivillig arbeid, som journalistikk og studentpolitikk. Det har gjort meg mer relevant for arbeidsgivere tror jeg, enn hvis jeg bare hadde hatt fagene mine, og det er lettere for meg selv også å se måter jeg kan bruke studiene mine på, sier hun. 

Ikke har hun fått refs fra undervisere for å bruke for mye tid på frivillig arbeid heller.

- Nei, ingen har sagt noe om det. Jeg har heller fått tilbakemelding om at det er kult at jeg engasjerer meg, sier Raustein. 

Trygge i konflikter

I studien til Sivertsen fortalte studentene hva vervet innebar i form av arbeidsoppgaver, hvordan det var sammenlignet med studiet i form av faglighet, og om de opplevde vervet morsomt, utfordrende eller vanskelig.

Deretter analyserte forskerne svarene for å finne ut hva de hadde lært av det de hadde deltatt i. De definerte kompetanse på innovasjon ved hjelp av fire parametere: kreativitet og utforskende aktivitet, problemløsning, strategisk tenkning, og samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter.

- Kan det hende at noen personlighetstyper lettere søker frivillig arbeid, og at det var derfor de skåret høyt på disse parameterne?

- Ut fra observasjon, uten å ha gjennomført personlighetstester, virker det som om det er ulike personlighetstyper som er del i frivilligheten. Noen er glad i det mellommenneskelige, andre er teknisk interessert og ønsker å utfolde seg, mens andre ønsker å ta lederroller, sier Sivertsen.

Hun understreker at det er et lite utvalg studenter de har gransket. Men at studien har lagt grunnlag for å fortsette å forske på læring i frivillige organisasjoner.

Ved universitetene er det 132 offentlig registrerte frivillige organisasjoner som er drevet av studentene selv. I studien intervjuet forskerne studenter som er aktive i verv fra Nord universitet, NTNU, NMBU og UiA.

Studentene hadde variert utdanningsbakgrunn og hadde verv i klubber, studentpolitikk, linje- og fakultetsforeninger og andre verv.

Kan lære å sette grenser for seg selv 

- Kan det bli for mye frivillig arbeid for en student?

- Det kan det sikkert. Men da er det kanskje greit å kjenne på det også, at nå ble det for mye, nå er det best å trappe ned. Da har du kanskje lært noe om å sette grenser for deg selv som du kan ha nytte av i arbeidslivet senere.

Hun synes NTNU kan være flinkere til å legge til rette for at studentene kan drive med frivillig arbeid.

- NTNU er ikke så flinke til å legge til rette for frivillig arbeid som en del av studiet. Bare noen få fag gir mulighet til å knytte frivillighet til emnene. Jeg tror det kan være mye spennende læring å hente ut hvis vi har sterkere koblinger, og mer forståelse av hva studentene engasjerer seg i og hvorfor, sier hun.

I Teknologiledelse, der studentene må undersøke en forretningsmulighet, prøver de nå med en åpen oppgave som studentene kan knytte opp til frivillige verv dersom de ønsker det. 

- Hva om frivilligheten går ut over karakterene og jobbmulighetene?

- Karakterene kan jo vise at du ikke har vært så mye til stede i undervisningen. Samtidig har du gjort mye annet! Vi har flere eksempler på at studenter har fått seg jobb allerede før de er ferdige med studiet, på grunn av det frivillige arbeidet de har engasjert seg i. Noen har også møtt framtidige arbeidsgivere gjennom aktiviteten de er engasjert i, selv om karrieremuligheter ikke var motivasjonen for å engasjere seg i utgangspunktet, sier Sivertsen.