stipendiaters psykiske helse

- Vi kan ikke legge hele ansvaret for stresset over på stipendiaten

- Vår akademiske kultur må ta mer ansvar for stipendiatenes stress, sier Ingvild Bergom Lunde, leder for Stipendiatorganisasjonene. 

Institusjonene må prioritere stipendiatenes psykiske helse, det tjener Norges forskningsframtid på, sier Ingvild Bergom Lunde, leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge.
Publisert Sist oppdatert

Ingvild Bergom Lunde er leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN). Hun sier mange stipendiater opplever høyt stressnivå.

UA har nylig skrevet om at sykefraværet blant stipendiater ved NTNU øker.

UA har også intervjuet to stipendiater som har opplevd utbrenthet.

- Vi vet fra forskning at stress henger sammen med det å gjennomføre et doktorgradsarbeid, og noen studier viser at stipendiater har høyere andel psykiske problemer enn den generelle befolkningen med høyere utdanning, sier Lunde til UA (se faktaboks).

Hun sier at vi ikke kan legge hele ansvaret for stresset på stipendiaten og helsetjenestene.

- Den akademiske kulturen og systemet må ta mer ansvar enn vi ser i dag. Institusjonene må prioritere stipendiatenes psykiske helse, det tjener Norges forskningsframtid på, sier Lunde. 

Kun 15 prosent leverer innen tiden

En analyse av data tilgjengelig i Felles Studentsystem viser at kun 15 prosent leverte doktorgraden innen den normerte tiden, av de som startet doktorgradsutdanning sin mellom 2011 og 2016. Det var et frafall etter 10 år på 19 prosent. 

- Stipendiaten kan jobbe for å finne gode arbeidsteknikker og ta vare på sin egen helse, men vårt akademiske system og kultur må unngå pulverisering av ansvar! Det er mye som tyder på at den nåværende modellen med 3-4 år er for kort, gitt kravene for å komme på et høyt nok nivå i fagfeltet. 

Hun har flere innspill til hva universitetene kan gjøre for å ta mer ansvar for stipendiatenes situasjon. 

- Ta ansvar for å sikre gode veilederrelasjoner og arbeidsmiljø

- Snakke mer om mestringsfølelse og det å ikke ha daglige leveranser

- høre på og få fram stipendiatens side ved konflikt

- Bygge et fellesskap mot ensomhet

- Klarhet i karrieremuligheter etter doktorgradsperioden

- Ta godt vare på de internasjonale stipendiatene

- Ha rom for at stipendiaten kan gå gjennom personlige kriser eller store endringer i privatlivet

- Sikre enda bedre rammevilkår for doktorgradsperioden

Sårbare internasjonale studenter

Hun sier SiN har vært opptatt av hvilke konsekvenser corona-pandemien har hatt for psykisk helse hos stipendiater og postdoktorer, og i en rapport fra 2022 fant de tegn på at psykisk uhelse forverret seg.

- Det er viktig at institusjonene fortsetter å huske konsekvensene av pandemien for stipendiatene og også hvordan den nåværende geopolitiske situasjonen kan påvirke den psykiske helsen. De må spesielt huske sårbarheten til internasjonale stipendiater, sier hun.

Ved Universitetet i Stavanger er det nå satt i gang en studie, som utforsker hva som kan hjelpe stipendiater å fullføre på normert tid med helsen i behold.

- Heldigvis virker det som det nå er interesse for å ta mer tak i psykisk uhelse blant stipendiater, og det blir spennende å se hva denne studien kommer fram til - jeg håper institusjonene følger med, sier Lunde.