NTNU-forskere har laget ny testmetode for koronaviruset

Norske sykehus har måttet begrense antall koronatester på grunn av begrenset tilgang på testutstyr. Nå har forskere fra NTNU laget sin egen testmetode.
Forskerne har vært i full sving med å utvikle den nye metoden for testing av koronaviruset den siste uka. Lars Hagen og Per Arne Aas er blant dem som har vært sentrale i prosjektet. 
        
            (Foto: David de Miranda Fonseca, NTNU)

Forskerne har vært i full sving med å utvikle den nye metoden for testing av koronaviruset den siste uka. Lars Hagen og Per Arne Aas er blant dem som har vært sentrale i prosjektet.  Foto: David de Miranda Fonseca, NTNU

Artikkelen er oppdatert klokken 22.38 med kommentar fra Jens-Petter Andreassen.

- Det er veldig, veldig bra. Det er fantastisk, sier dekan Björn Gustafsson ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap til UA.

Administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF skriver på Facebook at han er stolt av NTNU. Han vurderer den nye metoden til å ha potensial for langt høyere sensitivitet enn de kommersielle metodene. Gustafsson sier også at den nye metoden er mer følsom.

«Gratulerer. NTNU lever opp til visjonen Kunnskap for en bedre verden!», skriver Slørdahl på Facebook.

Begynte arbeidet for én uke siden

Det er forskere ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin og Institutt for kjemisk prosessteknologi som har utviklet metoden i samarbeid med St. Olavs Hospital.

- Det som har vært problemet for diagnostikken, ikke bare i Trondheim, men i hele landet, er at det ikke har vært nok ekstraksjonskit for å isolere viruset og virusets arveanlegg, RNA. Leverandørene har gått tomme. Nå er vi jo bare i begynnelsen av pandemien, så om en lager sin egen testmetode er en ikke avhengig av de kommersielle aktørene, sier professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin til UA.

Dette startet han og de andre forskerne med for en ukes tid siden.

Bruker magnetiske kuler

- Vi har laget en prosedyre som går ut på å først ta prøvene fra hals og nese, og ekstrahere ut arveanleggene. Vi åpner først viruset slik at arveanleggene blir tilgjengelige. Så tilsetter vi magnetiske kuler som de lager på Institutt for kjemisk prosessteknologi. Det er mye av de samme prinsippene som med Ugelstad-kulene, sier Bjørås.

Professoren forklarer at de magnetiske kulene er dekket med et stoff som tiltrekker seg arveanlegget.

- Da får du et veldig rent isolat av RNA-et. Da har vi egentlig løst problemet for den delen av diagnostikken, sier han videre.

Instituttleder Jens-Petter Andreassen ved Institutt for kjemisk prosessteknologi har lagt til rette for utviklingen administrativt, mens postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved samme institutt har ledet et team av andre postdoktorer og stipendiater som har jobbet med selve utviklingen av den nye koronatesten.

- Det er et fantastisk arbeid som er gjort og vi er veldig stolt som institutt av å kunne ta del i arbeidet, sier Andreassen til UA og forklarer:

- Forskerne har basert seg på en kjent metode for fremstilling av magnetiske nanopartikler og videreutviklet og oppskalert denne, og i samarbeid med miljøet rundt Magnar Bjørås utviklet alt dette i løpet av en hektisk uke til å bli en suksess som koronatest. Men den tverrfaglige forståelsen lå allerede i bunn ettersom Sulalit allerede har jobbet med tilsvarende problemstillinger i sin forskning.

Koronatestingen består av to faser. Første del er å renstille virusets RNA. Deretter sjekkes det at dette faktisk er identisk med koronavirusets RNA. Den siste delen av testingen er det foreløpig ikke mangel på reagenser til. Reagenser er stoffer som blant annet blir brukt til kjemisk påvisning av andre stoffer.

Roboter gir effektiv testing

- Er denne metoden dere har utviklet noe som kan brukes av andre?

- Dette er teknologi som vi bruker veldig mye til forskningen til vanlig. Det vi har jobbet spesielt mye med de siste dagene er å legge til rette for å bruke denne teknologien i en diagnostikklab. I diagnostikken skal de analysere veldig mange prøver. Vi har automatisert dette ved å overføre metoden til roboter. Legene tar prøver fra hals eller nese manuelt, så putter vi prøven i en robot som vi har programmert i henhold til protokollene vi har utviklet, forklarer Bjørås.

- Er dere først i verden med dette?

- Vi har ikke funnet opp kruttet. Det er en opplagt ting å gjøre for mange, men vi har kommet raskt i gang. Grunnen til det, er vi har vært kjappe med å kombinere all kompetansen som finnes på NTNU. Ikke minst den kompetansen de har på kjemisk prosessteknologi. Den kompetansen er det ikke alle som har. Så er vi ved Institutt for klinisk og molekylær medisin en lab som har jobbet veldig mye med RNA og DNA, så vi er godt trent i å gjøre isoleringsprosedyrer med å rense ut arveanlegg. Det som har vært så flott med dette arbeidet er at medarbeidere virkelig har dratt lasset. Det har vært en helt fantastisk innsatsvilje. Det har ikke vært et nei å få, uansett om du har ringt klokken 23 på kvelden, sier professoren.

LES OGSÅ: Nå styres NTNU fra rektors kjøkken

Les alle UAs saker om koronaviruset her.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Dekan Björn Gustafsson ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap beskriver nyheten som fantastisk. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Dekan Björn Gustafsson ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap beskriver nyheten som fantastisk.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF mener den nye metoden for koronatesting har potensial for langt høyere sensitivitet enn de kommersielle metodene. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF mener den nye metoden for koronatesting har potensial for langt høyere sensitivitet enn de kommersielle metodene.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

20 internasjonale studenter til NTNU i november

Seksjonssjef Anja Linge Valberg mener smittevernhensynene er godt ivaretatt.

Ytring:

Ingen er forskåna fra korona

Koronapandemien har gitt mye lærdom. Her er syv ting jeg vil ta med meg på vegen videre.

Gjesteskribenten:

At hjemmeeksamen ble planlagt i siste liten, burde vært unødvendig

Det er helt uforståelig for meg at man ikke tidligere har sett at det ville være umulig å gjennomføre eksamen akkurat som i årene før covid-19.

Asheim vil ha litt mindre Brisbane og litt mer Bayern for norske studenter

Regjeringen mener det er for tilfeldig hvor norske studenter reiser på utveksling. De vil bruke Lånekassen til å lokke studenter til attraktive land.