Hva mener du om framtidas campus?

Det nærmer seg 31.mars, og fristen for å gi tilbakemeldinger på innholdet i visjonsrapporten. Med andre ord, avstemningen Trond Andresen etterlyser i et innlegg i Universitetsavisa er på en måte i gang, men den handler om mer enn hvor NTNU skal lokaliseres i framtiden.

Det er bra med engasjement i campusdebatten. Jeg oppfordrer flest mulig til å komme med sine synspunkter. Ikke bare for å dele sine meninger, men også for å supplere visjonsrapporten der man mener den har mangler, eller kommentere de vurderingene som ligger i rapporten. Det er lagt mye arbeid i denne rapporten, fra et utvalg med representanter fra tillitsvalgte, studenter, dekaner, nære samarbeidspartnere, mfl. Fristen for slike innspill er altså 31. mars, og de leveres over nett til Per E. Kjøl (per.kjol@ntnu.no)

Konseptvalgutredningen som Rambøll har levert til Kunnskapsdepartementet, er et foreløpig dokument, som for tiden gjennomgår kvalitetssikring (KS1). Dette representerer et beslutningsgrunnlag først når kvalitetssikrer har avsluttet sitt arbeid. De foreliggende anbefalingene må derfor oppfattes slik, - som anbefalinger. Det er faktisk uvanlig at KVU i det hele blir gjort offentlig kjent, men det er gjort denne gangen på oppfordring fra NTNU på grunn av stor interesse for saken. Kvalitetssikringen vil tilføre analyser og vurderinger som potensielt kan føre til andre konklusjoner enn det som antydes i dag. Den endelige rapporten vil foreligge til høsten.

Ikke en enkel ja-nei sak

Trond Andresen foreslår en avstemning for eller mot samlokalisering. For meg er det store spørsmålet hva slags universitet vi ønsker å skape fram mot 2060. Når jeg ikke kan støtte forslaget om avstemning om campuslokalisering, har det derfor flere grunner. Vi er ennå ikke der at vi skal si ja eller nei til en tettere samling av NTNUs campuser. Prosessene som skjer i regi av Kunnskaps- og Finansdepartementene har, sammen med NTNUs eget visjonsarbeid, som hensikt å belyse faglige ulemper og gevinster ved ulike utbyggingsløsninger. Styrets oppgave, når de skal gi råd til regjeringen, vil derfor være å avveie en hel rekke forhold, som alle krever stor innsikt og kloke vurderinger.

Dette er forhold som handler både om hva NTNU skal være, og hvor NTNU skal være i framtiden. Ikke alle er forhold vi selv bestemmer. Et eksempel på dette er spørsmålet om hvor NTNU skal utvikles videre. Her vil økonomien i totalprosjektet naturlig nok være av betydning. Noen synes å basere en skepsis til tettere samling av NTNU på en antakelse om at man da vil bruke i størrelsesorden 3 mrd ekstra på bygging som heller kunne vært brukt på drift av universitetets fagmiljø. Det er ikke korrekt. Slik dagens finansieringsordning er lagt opp, vil en eventuell statlig bevilgning i denne sammenhengen enten bli brukt til investeringer i utbygging ved NTNU, eller til helt andre formål - ikke til økt driftsbevilgning.

Et annet eksempel er arealene rundt Dragvoll. Enkelte tror at disse arealene uansett vil være til universitetets disposisjon. Det er en usikker antakelse, idet politisk myndighet vil kunne vedta omregulering og overføring av disse arealene til annet formål om de ser seg bedre tjent med det. Det vi vet, er at verdien av disse tomtene er anslått til omkring 3 mrd i dag. Når regjeringen har tatt stilling til konsept, vil de videre regnestykkene vise hvordan denne verdien kan realiseres som en del av vår utbygging.

Et tredje eksempel er grunnforholdene rundt Gløshaugen. Jeg tror neppe at selv den ivrigste tilhenger av en fraflytting fra Dragvoll vil stå fast på sitt standpunkt dersom det viser seg at kvikkleire gjør det farlig å bygge i dette området.

Gi ditt råd til styret

Skepsisen min til avstemning betyr derimot ikke at jeg er skeptisk til å få synspunkt fra organisasjonen eller samfunnet rundt oss. Tvert i mot! Det har så langt vært arrangert allmøter på flere nivå i organisasjonen, åpne møter for allmennheten, vi har en åpen nettside med tilgjengelig informasjon, og det er mulighet for å invitere prosjektmedarbeidere til informasjonsmøter og diskutere ulike hensyn med dem. Alle fakultetene, Studenttinget og fagforeningene er bedt om å gi tilbakemeldinger innen 31.mars. I tillegg er organisasjoner rundt oss invitert til å mene noe om saken.

Alle ansatte og studenter er velkomne til å gi sitt syn på hva som har betydning for NTNUs videre utvikling (kontaktperson er Per E Kjøl). Dette er etter min mening en langt mer omfattende mulighet for påvirkning enn en avstemning, som ikke på samme måte vil få fram ulike syn, begrunnelser og nyanser. Campusdebatten ved NTNU er tjent med at vi som akademisk miljø erkjenner at kompleksitet må tilgodeses med muligheter for begrunnelser og vurderinger. Alle innspill legges fram for NTNUs styre 12.juni, sammen med visjonsrapporten.

Visjonsrapporten omtaler faglige utviklingsmuligheter som institusjonen står overfor. Det er nettopp NTNUs faglige utvikling som ligger meg mest på hjertet. Hvilke fordeler og ulemper vil ulike valg gi for faglig utvikling på lang sikt? Vi må alle huske på at vi er konkurranseutsatt. Vinneren av den konkurransen vil være det universitetet som har de beste fagmiljøene, det beste studenttilbudet, den mest attraktive campus og som holder til i den beste studiebyen.