Gustav er drittlei meningsløst språk fra NTNU-ledere

- Vi snakker ikke samme språk, sier Gustav Borgersen. 

Til daglig jobber han som fagansvarlig for kunst i NTNUs Seksjon for bibliotek, kunnskapssted og inspirasjon. Nå har han sett seg drittlei på språket ledere ved hans eget universitet bruker. Han mener det er milevis unna det vanlige ansatte kan kjenne seg igjen i.

- Det er et bevisst ugjennomtrengelig språk som har etablert seg, slår han fast.

Denne tomme sjargongen kaller Borgersen «lederspråk».

- Et fenomen som har spredd seg i rekordfart

Posten som utløste reaksjonen ble lagt ut av avdelingsdirektør Annikken Løe i Avdeling for utdanning. 

Den ønsket tidligere dekan ved Det humanistiske fakultet Anne Kristine Børresen velkommen i en ny prosjektlederstilling, og beskrev blant annet oppgaven med å «realisere potensialet for gevinstrealisering relatert til kommende campussamling».

For Borgersen var dette selve definisjonen på lederespråk.

- Dette er et tydelig eksempel på et fenomen jeg og mange andre har sett bre om seg i rekordfart. Språket er designet for å stå uimotsagt. Jeg ser det i prosjektrapporter, statusoppdateringer, taler og møter, sier han.

Tidligere dekan har fått ny jobb hos rektor

Avdelingsdirektør Løe anerkjenner at dette ikke var treffende formuleringer. Les hennes svar lenger ned i saken.

- Jeg ser nå at dette ikke traff slik jeg ønsket. Mitt mål er å holde ansatte oppdatert og løpende informert, og ikke kommunisere på en måte som kan skape avstand.

Borgersen er også tillitsvalgt i Forskerforbundet og har sånn sett mye kontakt med sine kollegaer.

Vært i kontakt med flere hundre

Da han så posten ble han nysgjerrig på om andre delte hans oppgitthet.

Han sier at han har vært i kontakt med over 200 kolleger rundt saken. Både professorer, stipendiater og teknisk-administrativt ansatte. Reaksjonene sier han varierer fra humor til irritasjon. 

Han gir noen eksempler på tilbakemeldinger han har fått:

•  «Hva skal man spise til lunsj i dag, tro…kanskje litt ordsalat?», 
• «Tror de vi er dumme?».
•  «En total drenering av språket». 
• «Her var det mye luftig snakk med noen lite elegante formuleringer om et mandat jeg ikke forstår». 
• «Jeg har enda ikke kommet igjennom teksten, langt mindre forstått den», «Herlighet... Her er det fare for å lese på seg migrene».
•  «Heilt ubetaleleg morosamt! Ein skulle tro det var ein spøk».
•  «Hva skal vi med klarspråk når vi har dette?».
•  «Noe av det verste jeg har lest, og jeg klarer ikke å analysere nærmere nå.».
•  «Herregud for en beskrivelse».

- Dette er ikke en gjeng med kroniske nei-personer. Det er helt vanlige ansatte, som reagerer unisont på et språk de opplever som tomt, sier Borgersen.

- Skaper avstand mellom ledelse og ansatte

For Borgersen er dette mer enn en språklig smakssak.

- Når ledelse og kommunikasjon går god for et slikt språk, mens ansatte reagerer negativt, er det noe galt. Vi har helt andre virkelighetsoppfatninger. Det bygger avstand i stedet for tillit.

Borgersen understreker at han ikke ønsker å angripe enkeltpersoner.

- Jeg ønsker ikke å ta Annikken Løe. Denne posten fungerer bare som et kort og kontant kroneksempel på et fenomen vi ser igjen og igjen.

Han tviler ikke på at Børresen vil ha møter å gå på og prosjekter å lede i sin nye rolle.

- Det er ikke stillingen eller personen som er problemet, men måten man argumenterer for ressursbruken. Jeg vet ikke hva slags «porteføljegevinstrealiserings­egenskaper» Børresen har. Forklar bedre, vis tillit til folks oppfatningsevne, og bygg ned lederismespråket, slår han fast.

Anerkjenner at man skulle tatt bedre tid

Avdelingsdirektør Annikken Løe sier budskapet burde vært bedre kommunisert.

- Denne meldingen var lagt ut i en intern teamskanal, og her ønsker vi at det skal være lav terskel for deling. Når det gjelder denne aktuelle saken, så burde vi ha brukt mer tid på å bearbeide innholdet før det gikk ut til de ansatte. 

Løe sier hun tar kritikken på alvor og vil jobbe for å forenkle og tydeliggjøre språket fremover.

- Jeg beklager dersom formuleringene var uklare og har bidratt til å skape avstand. Det er det motsatte av det jeg ønsker. Det er viktig for meg å holde avdelingen så godt oppdatert som mulig, men her har det gått litt fort i svingene.

 - Har du forståelse for at timingen kan oppfattes som uheldig med NTNUs økonomiske situasjon? 

- Jeg har forståelse for at tidspunktet kan ha forsterket opplevelsen. 

- Har dere en bevisst strategi for å unngå uklart språk i intern kommunikasjon? 

- Vi har et bevisst forhold til dette, men det er rom for forbedring. Vi skal jobbe for at informasjonsdeling skal være inkluderende, lett forståelig og ærlig som mulig, svarer Løe.

Mener rektor ikke speiler ansattes bekymringer

Han sier han ikke akkurat synes NTNU-rektor Tor Grande formulerer seg så mye bedre når han skal forklare den nye stillinga til Universitetsavisa.

- Det er klart, her har budskapet vært gjennom en ekstra «pressefiltrering» for å spisse budskapet, men det er tross alt fortsatt ganske tomt, sier han.

Han peker på at dette opplever han som en generell trend. Under et allmøte tidligere i år åpnet rektor Tor Grande med å oppsummere det vanskelige fjoråret med sin største bekymring: «Blir det vanskeligere å rekruttere ledere nå?»

- Jeg tror ikke det er den største bekymringen ansatte sitter med etter et år der folk var redde for å miste jobbene sine, slår han fast.

Universitetsavisa har vært i kontakt med rektors kontor, men har foreløpig ikke fått svar på våre spørsmål.

- Må rettferdiggjøre ressursbruken så folk forstår det

Han mener det er særlig provoserende at ressursbruk forklares på denne måten i en tid med kutt og innstramminger.

- Hele NTNU står på flyttefot. Samtidig opprettes nye lederstillinger. Skal man legitimere ressursbruk på denne måten, må det gjøres med klart språk som folk forstår.

Han tror det er få som vil mene at det gjøres nå.

- Hva kan man vel si når det er utfordringer i organisasjons-, virksomhets- og portefølgeutvikling på utdanningsområdet? Det høres da svært alvorlig ut, uten at noen detaljer eller konkretiseringer trengs, sier han.

Et språk som kan brukes hvor som helst

Eksempler på dette tror han de fleste sitter med. Det er heller ikke et problem som kun finnes her på universitetet.

- Det er en resirkulering av ord som «god prosess», «agile strategier», «synergieffekt» og «gevinstrealisering». Man kan fylle dem med hva som helst. Man kan høre det hvor som helst. Lederspråket er det samme på tvers av bransjer og arbeidsplasser, sier han.

Han mener dette er en tendens man ser langt utenfor NTNU, men at det får særlig uheldige konsekvenser i akademia.

- Et universitet skal være en arena for debatt og meningsutveksling. Når kommunikasjonen preges av ord som dette, får vi det jeg kaller en «stille servilitet». Mange er uenige, men få sier det høyt.