Ordbokforfatter har ikke troen på Termportalen

Per-Erik Kirkeby ønsker å selge tilgang til to ordbøker til det offentlige for å få fortgang i den nye Termportalen. Men Språkrådet mener databasene ikke kan brukes.

Det er lite realisme i planene for Termportalen, mener Per-Erik Kirkeby.
Det er lite realisme i planene for Termportalen, mener Per-Erik Kirkeby.
Publisert Sist oppdatert

- Dette er etter min mening en skrivebordsplan. Jeg må nesten ta så hardt i, sier ordbokforfatter Per-Erik Kirkeby.

Han reagerer kraftig på hvordan Termportalen er tenkt bygd opp. Portalen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norges handelshøgskole og Språkrådet, og skal samle norsk fagterminologi.

For å gjøre dette ønsker UiB blant annet at det opprettes egne redaksjoner for hvert fag som får ansvaret for å samle inn og organisere fagterminologien på sitt felt.

Mener prosjektet vil ta 10 til 20 år

- Det blir veldig mange redaksjoner, og da blir spørsmålet hvem det er som skal samordne dette. Hvem skal sørge for at alle følger de samme prinsippene når de skriver definisjoner? I tillegg er dette et prosjekt jeg anslår vil ta et sted mellom 10 og 20 år, hvis det da overhodet lykkes. Det er rett og slett ingen realisme i disse planene, sier mannen som har brukt de siste ti årene på Den store bokmålsordboka, som ble godkjent av Språkrådet i 2021.

For å få fortgang i arbeidet med en termbase over norsk fagspråk, har han tilbudt Språkrådet tilgang til både Den store bokmålsordboka og en stor engelsk-norsk ordbok som han også har rettighetene til. Ved å koble disse to sammen med Termportalen anslår han at mye vil være gjort i løpet av to til tre år.

- Jeg har ikke fått noen respons på mitt tilbud. Fra min side er dette ren idealisme. Jeg strekker ut en hånd fordi jeg har et ønske om å gjøre en innsats for det norske språket.

LES OGSÅ: Gjesteskribent Holden om engelsk, norsk og ordbok for fagterminologi

Ber om to millioner

Idealismen har dog en prislapp. To millioner kroner ønsker Kirkeby å selge en kopi av basen for til det offentlige, men beskjeden fra Kunnskapsdepartementet er at en slik forespørsel i så fall må komme fra Kirkeby, Språkrådet og Termportalen i fellesskap.

- Hvorfor den hånden ikke tas imot, vet jeg ikke, men det er antakelig fordi de har staket ut en annen kurs. Også handler det sikkert mye om prestisje, sier Kirkeby og legger til:

- Hvis de nå skal takke ja til de to databasene fra meg vil det jo indirekte være en innrømmelse av at de midlene de har fått gjennom flere år fra departementet ikke på langt nær har ført oss videre på veien til å få en felles database for fagterminologi.

Forfatteren mener at en slik portal må være på plass i løpet av få år om det norske fagspråket skal reddes.

- De to basene jeg foreslår å gi Termportalen tilgang til har kanskje ikke alt, men de er meget rikholdige. Spørsmålet som må stilles er hvorfor det offentlige skal betale for å få laget definisjoner som allerede finnes i Den store bokmålsordboka.

Språkrådet: - Ikke aktuelt

- De to databasene til Kirkeby inneholder språkdata organisert som i en ordbok, ikke som i en terminologisk database, og de to kan ikke erstatte hverandre. Den store bokmålsordboka er en allmennspråklig ressurs, ikke en fagspråklig ressurs, og er derfor ikke aktuell å ta inn i Termportalen, sier Marianne Aasgaard, fungerende seksjonssjef i Språkrådet.

Hun forteller at terminologiske databaser utarbeides etter en annen metode enn ordbøker. Ordbøker tar utgangspunkt i ordet, mens terminologiske databaser tar utgangspunkt i betydningen av ordet.

En forskjell er at det gjerne er samme person som skriver alle definisjoner av et ord i en ordbok, mens en definisjon i en terminologisk database vil være utarbeidet av representater fra fagmiljøet.

- Det er et prinsipp i terminologisk metode at arbeidet med terminologi skal være forankret i de respektive fagmiljøene. Det er de som best kjenner faget sitt, og som derfor bør ta hovedrollen i terminologiarbeidet. Så vidt vi kjenner til har ikke Kirkebys ordbøker slik forankring i fagmiljøene, sier Aasgaard.

I tillegg har arbeid med terminologi ofte et annet aspekt som ordboksarbeid ikke har.

- I terminologi kan man også få diskusjoner rundt hvilke ord man skal velge og anbefale, mens en i ordbøker tar utgangspunkt i de ordene som er i bruk, og analyserer og beskriver dem, sier seksjonssjefen og legger til:

- Språkrådet har for øvrig ikke oppfattet det som at Kirkeby tilbyr oss to databaser. Slik vi forstår det vil han selge databasene sine til den norske staten, og ønsker at Språkrådet skal delta i en forespørsel til Kunnskapsdepartementet om at de kan kjøpe ordboken for to millioner kroner. Språkrådet vurderte det ikke som aktuelt å delta i en slik forespørsel.