Stortingsmeldingen:

- Vi ville aldri ha fått NTNUs fusjon med tvang

OSLO (UA): Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen roser fusjonsavtalene, og sier til UA at fusjonsomkostningene ikke skal gå ut over forskning og utdanning.
Torbjørn Røe Isaksen under presentasjonen av strukturmeldingen onsdag formiddag: - Strukturreformen skal gi utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Torbjørn Røe Isaksen under presentasjonen av strukturmeldingen onsdag formiddag: - Strukturreformen skal gi utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet.  Foto: Tore Oksholen

Statsråden la frem stortingsmeldingen om ny struktur i universitets- og høgskolesektoren onsdag formiddag, og viste frem kart over det pågående fusjonsarbeidet i sektoren.

I dag er det 20 statlige høyskoler, og mange av disse slås sammen med ett av dagens åtte universiteter. Andre høgskoler slås sammen og blir større høgskoler, og enkelte fusjoner gjennomføres allerede fra 1. januar neste år.

Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet mener strukturreformen skal gi utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet.

- Ikke gjennomførbart med tvang

- Du sliter med gjenstridige vestlendinger. Hvor viktig har NTNUs beslutning om å gå for fusjon, vært for deg?

- Den har hatt vesentlig betydning, av tre grunner. For det første viser den at sektoren som helhet har svart veldig tydelig på den bestillingen vi har gitt. Det andre er at den viser at sammenslåinger ikke trenger være upopulært lokalt, hos den mindre part. Det er for eksempel talende at Gjøvik Senterparti slutter opp om fusjonen med stor entusiasme. Det er neppe fordi de tror den vil føre til økt sentralisering – tvert imot anser de fusjonen som en styrke for lokal næringsutvikling. Det tredje momentet er at vi kunne ha startet med et kart, og forsøkt å presse institusjonene inn i en ferdig modell, eksempelvis etter Stjærnøutvalgets modell. Da ville vi aldri ha fått en fusjon som den NTNU vil komme til å gjennomføre, sier Røe Isaksen.

Mer penger til fusjonsarbeid

Stortingsmeldingen legges fram for Kongen i statsråd fredag 27. mars. En stortingsmelding er et dokument fra Regjeringen til Stortinget om saker de ønsker å orientere om, uten at det er et forslag til vedtak.

- Ting koster alltid mer enn hva man først tror. Hva har du å si til dem som sitter rundt omkring på institusjonene og er urolige for at det skal bli mindre å rutte med når fusjonsbudsjettene sprenger grensene?

- Vi har satt av 75 millioner i år. Jeg tror det er stor sjanse for at den summen må bli større neste år.

- Hvor mye større?

- Det er umulig å si. Vi er inne i en tidlig fase i budsjettarbeidet nå. Vi har som mål at ingen i etterkant skal kunne si at omkostningene til fusjonsarbeidet førte til at de ikke fikk like mye penger sitt forskningsarbeid eller sin undervisning.

Tror KD unngår tvangsfusjoner

Statsråden var innom tvang på tampen av presentasjonen av stortingsmeldinge, da han viste til at man gjerne lar pisken bli hengende på veggen. Da UA spurte hans statssekretær Bjørn Haugstad om hvor sannsynlig det er at man helt unngår tvang, svarte han slik:

- Jeg tror sannsynligheten for det er ganske høy. Når vi får de sammenslåingene som så langt er besluttet på plass, vil det i seg selv endre landskapet. Det vil nok bidra til å realitetsorientere de som så langt har vært litt nølende. Noen går jo fra å være en forholdsvis stor institusjon til å bli en ganske liten sådan, fordi gjennomsnittsstørrelsen har økt.

Haugstad istemmer sin statsråd i at NTNUs fusjonsbeslutning har gitt betydelig drahjelp som lokomotiv i fusjonsprosessen.

- Vi ville aldri kommet på en slik fusjon

 - Det er klart at når NTNU med sin størrelse og tyngde valgte dette, var det viktig. At man ikke der sa at, vel, fusjon er interessant, men ikke noe for oss, men istedet gikk inn for dette, viser det for resten av sektoren at dette er alvor. Så er det også verdt å merke seg at akkurat den konstellasjonen man valgte, og som er faglig begrunnet, er noe vi i departementet eller i Stjernøutvalget aldri ville kommet på.

- Fusjonene skal gi høyere kvalitet, sier dere. Hvilken type kvalitet snakker vi om? Bedre forskning? Bedre anvendt forskning? Bedre utdanning?

- Utredninger utført av Stjernøuvalget, Forskningsrådet og andre viser at vi har godt rom for å høye kvaliteten på alle områdene. De evalueringene som særlig tar for seg små og fragmenterte fagmiljø, går ikke minst på den anvendte delen av forskningen.

- Ikke konflikt mellom universiteter og høgskoler

- Hva med interessemotsetningene mellom disiplinutdanninger og profesjonsutdanninger – på den ene siden har man forskere som er redde for ikke å få med seg forskningstida inn, på den andre siden dem som blant annet utdanner sykepleiere, ingeniører, og som frykter at alle skal bli fremragende grunnforskere nå. Alle blir del av samme institusjoner. Hva har du å si til dem?

- Statsråden var veldig tydelig under sin framlegging nettopp på at man ikke kan måle kvalitet i praktiske fag etter samme kriterier som kvalitet i grunnforskningen. Så vil jeg si at i den grad det er konflikt mellom profesjonsutdanninger og disiplinfag så er ikke det en konflikt mellom høgskoler og universiteter. NTNU har tunge profesjonsutdanninger: sivilingeniørutdanningen og medisinutdanningen. Ved Universitetet i Oslo har man teologi og juss. Dette er profesjonsutdanninger.

- Krevende med små institusjoner alene

- Hva har vært vanskeligst i den prosessen dere har kjørt fram til denne stortingsmeldinga?

- For å ta en omvei: Det vi trodde skulle bli det vanskeligste, nemlig å få sektoren til å forstå at denne gangen er det alvor, viste seg ikke å bli veldig vanskelig. Mange grep sjansen. Så ser vi vel institusjoner som vi mener er i nedre grense for å kunne få gå alene, men som selv mener at de står godt på egne ben. Det er en krevende prosess.

- Hørte vi Høgskolen i Nesna? De er jo nesten blitt et symbol på motstanden.

- Jeg vil vel heller vise til Sogn og Fjordane om du vil ha en illustrasjon.

Vi har som mål at ingen i etterkant skal kunne si at omkostningene til fusjonsarbeidet førte til at de ikke fikk like mye penger sitt forskningsarbeid eller sin undervisning.

Torbjørn Røe Isaksen
null
 
De oransje, røde, lilla, grønne og blå institusjonene er dem som allerede er i gang med fusjoner. De gule er mulige sammenslåinger som vil utredes, mens de lyserøde er plassert i en kategori der fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk.no 

De oransje, røde, lilla, grønne og blå institusjonene er dem som allerede er i gang med fusjoner. De gule er mulige sammenslåinger som vil utredes, mens de lyserøde er plassert i en kategori der fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk.no 

Relaterte artikler

- UH-sektoren sendes baklengs inn i framtida

NTNU-professor Peter Sohlberg rister på hodet av regjeringen, som vil bestemme struktur i UH-sektoren før de diskuterer kvalitet. Rekkefølgen burde ha vært omvendt, mener han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

18 nye tilfeller av korona ved NHH

De siste to døgnene har 18 studenter ved Norges Handelshøgskole i Bergen fått bekreftet koronasmitte.

Ansettelse av instituttledere:

NTNU foreslår unntak for vitenskapelig kompetanse

NTNUs ledelse åpner for å ansette instituttledere uten vitenskapelig førstekompetanse.

Opphavsrett:

UiO vil gi kompensasjon for å gjenbruke digitale forelesninger

Nå vil NTNU-tillitsvalgte at NTNU skal ta tak i spørsmålet om kompensasjon. – Vi har meldt saken inn til Sesam-møtet på fredag, sier Ronny Kjelsberg i NTL.

Tror pandemien vil endre forskning for all fremtid

Hva gjør den pågående pandemien med forskning, og hvordan kan en sørge for at andre kriser får samme forskningsomfang? Det var blant spørsmålene da Indikatorrapporten ble lagt frem torsdag.