I mai leverte Underdal-utvalget sitt forslag til ny stillingsstruktur i høyere utdanning. Høringsrunden viser at universitetene i hovedsak er negative til innføringen av forsker-lektor-stige og tittelen fakultetsprofessor, men positive til en ny karrierestige for støttestillinger.
Underdalutvalget fikk i fjor sommer i oppgave av Kunnskapsdepartementet å vurdere stillingsstrukturen i høyere utdanning. Oppdraget var basert rundt to hovedproblemstillinger: Ivaretar dagens struktur spekteret av oppgaver som universiteter og høyskoler forventes å ivareta? Og legger strukturen til rette for attraktive karriereveier, samtidig som den stimulerer til faglig utvikling gjennom hele karrieren?
Resultatet ble en rapport hvor de anbefaler å fjerne dosentstigen til fordel for en forsker-lektor-stige, legge til et ekstra nivå i professorstigen, fakultetsprofessor, samt å innføre en ny karrierestige for teknisk-administrative støttestillinger.
Forslaget har nå vært ute på høring, og høringssvarene viser at de norske universitetene i stor grad er negative til både å fjerne dagens dosent-stige og til innføringen av fakultetsprofessor.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Frykter A- og B-lag
Flere av universitetene uttrykker en bekymring for at innføringen av en forsker-lektor-stige i stedet for dosentstigen vil kunne føre til at det som i dag oppfattes som et A- og B-lag i høyere utdanning blir videreført.
NTNU er et av universitetene som er opptatte av at de to vitenskapelige stillingsstigene må være mest mulig likeverdige.
- Vi ønsker å unngå en situasjon hvor professorstigen er A-løpet, mens forsker-lektor-stigen er B-løpet, slik forholdet mellom professor og dosent kan synes å være i dagens system, skriver NTNU i sitt høringssvar.
De får støtte av blant andre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU og Nord universitet.
- Vi vurderer i utgangspunktet at vi er tjent med en felles stige for kombinerte vitenskapelige stillinger, slik at vi unngår oppfattelse av mulig A- og B-lag i de to faglige stigene som er foreslått. En mulig videreutvikling er å vurdere å utvikle professorstigen så den kan fungere for et bredere omfang av oppgaver, skriver Nord Universitet i sitt høringssvar.
Også NMBU mener en felles karrierestige for vitenskapelige stillinger er veien og gå, og at dagens dosentstilling bør fases ut.
- Vanskelig å se den som et reelt alternativ til professorstillingen
Oslomet er også kritiske til innføringen av en ny forsker-lektor-stige, og mener det er vanskelig å se hvordan denne stigen skal tilføre stillingsstrukturen noe.
- Slik den er beskrevet i rapporten synes den ikke å forenkle eller tydeliggjøre de ulike karriereløpene, og det er vanskelig å se hvordan den er tenkt å være et reelt alternativ til professorstigen. Vi mener derfor det heller bør utredes nærmere å etablere flere alternative stiger til ett toppnivå, nemlig professor, skriver Oslomet.
Heller ikke i Tromsø er de positive til utfasingen av dosentstigen til fordel for en forsker-lektorstige. De mener en slik endring potensielt kan svekke Universitetet i Tromsø som et breddeuniversitet, og fremhever viktigheten av å få synliggjort betydningen av undervisningsdelen i forsker-lektorstigen.
- Det er store forskjeller mellom forskere og lektorer, og vi er usikre på fordeler og ulemper ved at disse plasseres i samme karrierestige, skriver de.
Også Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen stiller seg kritiske til innføringen av den nye stigen.
- Stigen kan føre til reduksjon av antall såkalte kombinerte stillinger, som er universitetets fremste kjennetegn og kvalitet. En stor del av universitetenes grunnforskning utføres av forskere i slike kombinerte stillinger, og en slik stige vil kunne svekke de kombinerte stillingene. Vi ser også utfordringer med å kombinere stillinger som i det vesentlige er eksternt finansiert, forskere, og grunnbevilgningsfinansiert, lektorer, skriver UiB.
UiO og NTNU positive til forsker-lektor
Universitetet i Oslo og NTNU er de eneste av de ni universitetene som har svart på høringsbrevet som stiller seg positive til innføringen av en forsker-lektor-stige på bekostning av den nåværende dosentstigen. De mener den vil gi større fleksibilitet for institusjonene og større utviklings- og karrieremuligheter for dagens forskere og lektorer.
- Det er imidlertid flere elementer knyttet til denne stigen som er uklare, og som må klargjøres nærmere. Det er særlig viktig at forskjellene på professorstigen og forsker-lektor-stigen blir tydelig og klart beskrevet, skriver UiO i sitt høringssvar.
Ønsker ikke fakultetsprofessorer
Noe annet som er gjennomgående i høringssvarene er at de fleste universitetene stiller seg negative til innføringen av et nytt toppnivå for professorer - fakultetsprofessor.
Enkelte tar til orde for å heller videreutvikle den engelske betegnelesen «distinguished professor» for å anerkjenne fremragende kompetanse. Oslomet mener også betegnelsen er problematisk ettersom den gir en direkte kobling mot en organisatorisk enhet, og skriver at forslaget raskt kan føre til flere problemer enn det løser. Flere mener også at dagens belønningssystemer fungerer godt for særlig meritterte professorer.
- Vi mener et slikt nytt nivå virker unødig byråkratiserende, og at det også kan virke som en uheldig devaluering av dagens professorer, skriver UiB.
UiS mener en slik tittel passer dårlig inn i internasjonal sammenheng ettersom det ikke er vanlig å skille mellom flere typer professorer. UiO på sin side mener det både er fordeler og ulemper med å innføre et nytt toppnivå for professorer.
- Vi ser behovet for videre karriereutvikling etter professornivået ettersom mange er professorer store deler av yrkeslivet. Samtidig ser vi at innføringen av et nytt nivå på sikt kan bidra til å devaluere professorkoden, og at det finnes andre virkemidler som kan være like godt egnet som karrierepolitiske tiltak. Derfor vil ikke anbefale innføringen av nytt professornivå, skriver de.
Positive til fagstøttestige
En annen gruppe ved universitetene som foreslås å få en tydeligere karrierevei i fremtiden er støttefunksjonene som trengs for å drive med forskning.
Alle universitetene bortsett fra UiS stiller seg bak opprettelsen av en slik stige.
- Vi er enige i at betydningen av god fagstøtte er stor, men slik forslaget fremstår er det vanskelig å se at vi har behov for en fagstøttestige. Vi mener det innenfor dagens ordninger er mulig å tilby attraktive stillinger med gode utviklingsmuligheter, skriver UiS.
Flere peker dog på at opprettelsen av en slik stige vil bidra til å løfte statusen til disse stillingskategoriene.
- En bedre mulighet for karrierebygging for de ansatte i støtteapparatet rundt forskning og utdanning er et forslag som bør prøves ut. I dagens akademia er det utvilsomt viktig å bygge spesialiserte team, skriver Oslomet.
Det nevnes også fra flere hold at det må presiseres hvilke stillingsgrupper som skal sortere inn under denne stigen.
NMBU skriver for eksempel i sitt høringssvar at stillingsgruppen bør inkludere ansatte som arbeider med prosjektadministrasjon, forskningsformidling og økonomioppfølging.
