Mooc: Prislappen festes

- Ja, det virker som om de internasjonale aktørene nå begynner å lete etter inntjeningsmuligheter for Mooc. Kostnadene ved å utvikle kursene og tilby disse er betydelige, sier direktør Frode Arntsen i Bibsys.

Samler kursene i portal

Bibsys, som særlig leverer produkter og bibliotektjenester til universitets- og høyskolesektoren, oppretter nå én, nasjonal portal, mooc.no, for å gi en samlet oversikt over Mooc'er fra norske universiteter og høgskoler. I tillegg bistår de faglærere som ønsker å lage nettkurs, med tilgang og hjelp. Blant annet står de åpne utgavene av plattformene Canvas og edX til rådighet for dem som vil utvikle kurs. De er gratis og enkle å bruke.

I Norge handler det foreløpig mye om prøving og feiling. NTNU-professor Arne Krokan ligger fortsatt et hestehode foran de andre med sin skreddersydde Mooc «Teknologiendring og samfunnsutvikling». Til høsten tilbyr han nettkurset «Smart læring».

Det er ventet at flere høyskoler og universiteter vil tilby vidåpne nettkurs i løpet av høsten. For eksempel har IKT-senteret har fått flere millioner kroner til å utvikle en matte-mooc. Høgskolen i Lillehammer ble rett før jul tildelt 3 millioner kroner fra Utdanningsdirektoratet for å lage en mooc i matematikk, rettet mot lærere. De vil bruke Canvas eller Moodle som plattform.

Tar seg betalt

Internasjonale plattformer, som Coursera, kan vise til hundrevis av kurs og millioner av brukere. Nå vil de som drifter plattformene tjene penger på virksomheten.

- De store plattformene skjønner etter hvert at de må tjene penger. Før var diplomene gratis, nå tar de seg betalt. Noen av dem tilbyr også veiledning mot betaling, sier Bent Kure.

Seniorrådgiveren ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Lillehammer følger Mooc-utviklinga tett, og har blant annet som arbeidsområde å se hvordan digitale medier bidrar til å gjøre læring mer effektiv og interessant.

En annen mulighet for inntjening er å ta seg betalt for «signature track». Dette er en metode for å kunne legitimere seg på nettet. Du skriver en setning som du må gjenta når du trenger å legitimere deg. Måten du skriver setningen på, gjør at du blir gjenkjent og bekrefter at du er den personen du utgir deg for.

- I dag koster det ca 25 dollar å få et slikt bevis, som bekrefter at det er du som har tatt kurset og som gjør det umulig å utgi seg for å være en annen, sier Kure.

Gratis kunnskap

- Men strider ikke disse betalingsordningene mot hele grunntanken bak Mooc– at kursene skal være gratis for alle?

- Kunnskapen er fortsatt gratis for alle. Du kan fortsatt delta uten å betale. Fattige studenter fra Afrika på jakt etter kunnskap vil ha full glede av kursene, men de vil ikke få vitnemål uten å betale for det.

Britisk konkurrent

Kure deltok nylig på den internasjonale konferansen Emooc i Lausanne. Han ser også andre interessante utviklingstrekk.

- Britiske Futurelearn seiler opp som en stor konkurrent til edX og Coursera. Plattformen har i løpet av noen få måneder fått med seg 25 britiske eliteuniversiteter og har også på kort tid tiltrukket seg mange studenter. Foreløpig er det bare kvalitetsuniversiteter som får delta, sier han.

Plattformen er heleid av Open University i England og er et idealistisk prosjekt. I motsetning til de store amerikanske plattformene, som må sørge for overskudd og utbytte til sine aksjonærer.

Nasjonal plattform

Seniorrådgiver Kure forteller at Frankrike med hjelp fra edX bygger opp en nasjonal plattform, som retter seg mot Frankrike og fransktalende land i Midt-Østen, Asia og Afrika. Frankrike benytter seg av den åpne utgaven av edX og tilbyr denne som gratis plattform for alle de franske universitetene.

- Dette var noe som ble luftet blant de norske deltakerne på konferansen i Lausanne. Det burde være en mulighet for at Kunnskapsdepartementet ber Uninett om å installere edX og tilby denne som en nasjonal plattform, sier han.

I Danmark tilbyr blant annet Københavns universitet flere kurs via Coursera. Glansen rundt denne plattformen har avtatt noe etter at den utestenger studenter fra Cuba, Iran og Sudan. Diskusjonen i Norge framover vil antakelig dreie seg om behovet for en nasjonal plattform, eller om det skal stilles en eller flere plattformer til rådighet.

Da vil i så fall Bibsys bli en viktig brikke.

Lærerne i skuddet

- I løpet av februar vil vi tilby edX på lik linje med Canvas. Da blir det mulig å prøve ut og teste denne plattformen hos oss, og tilby Mooc via edX på samme måte som via Canvas. Da vil det ikke overraske meg om interessen for å utvikle nettkurs blir enda større, sier Frode Arntsen.

Bibsys-direktøren forteller at mange går med tanker om å utvikle Mooc-tilbud rettet mot lærerne. Dette har også Kunnskapsdepartementet bevilget penger til.

Foreløpig har portalen mooc.no kun registrert tre nettkurs, men som Arntsen sier:

- Et sted starter det. Flere planlegger og skreddersyr matematikkundervisning for lærerne. Og basert på det jeg hører, så kommer det flere åpne nettkurs innen ulike fagfelt i løpet av 2014.