Etter 13 år med handlingsplaner er NTNU fortsatt langt unna målet om kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger. – Vi er på rett vei, men det går forferdelig sakte, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.
Nødvendig. - Om vi ikke rekrutterer flere kvinner til toppstillinger går vi glipp av potensielt fremragende forskning. Derfor jobber vi for å øke rekrutteringen, sier Stig Slørdahl, dekan ved DMF.Tore Oksholen
Andel kvinner og menn på ulike nivåer i den akademiske karrierstigen ved NTNU i 2007 og 2009.NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret
Andel kvinner og menn i den akademiske karrierestigen innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi -og humaniora, samfunnsvitenskap og medisin 2009.Kilde: NIFU/STEP
Kvinneandel stipendiater ved NTNUs fakulteter, 2007-2009.
Kvinneandel professorater ved NTNUs fakultet 2007-2009
I formiddag blir NTNUs styre forelagt status for arbeidet med å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger. Målet om kvinneandel på 50 prosent i nytilsettinger som krever doktorgrad er ikke nådd. Fasit ved utgangen av august er 30 prosent. Fortsatt faller flere kvinner fra, og flere kvinner bruker lengre tid på å oppnå det samme som sine mannlige kolleger. Det medisinske fakultet (DMF) har mest å ta fatt i. Der er syv av ti stipendiater kvinner, mens åtte av ti professorstillinger er besatt av menn.
16 tiltak for balanse
- Heldigvis er jeg optimistisk av natur. Ellers hadde dette vært tungt. Det er viktig å hele tiden se fremover, sier NTNUs likestillingsrådgiver, som snart tar fatt på den sjette handlingsplanen i rekken. Styret vil få listet opp i alt 16 tiltak som skal sikre riktigere rekruttering ved NTNU - fra studentnivå til professorater de neste to årene.
- Timingen nå er viktig. Vi står fremfor et generasjonsskifte, sier Svandis Benediktsdottir.
I dag vil hun ta plass på tilhørerbenken i styrerommet, slik hun har gjort så mange ganger før når likestilling har stått på dagsorden. I ti år har hun jobbet for å rette opp skjevhetene - og løse det evige mysteriet: Hvorfor faller flere kvinner enn menn fra og hvorfor tar de to kjønnenes karriereveier så ulik retning.
Benediktsdottir understreker at det er ting å glede seg over. Andelen kvinnelige professorer er mer enn doblet –fra 8,5 prosent i 2000 til 18,8 prosent i 2010. Hun er nøye med å si at hun ikke er alene om arbeidet, hun har viktige samarbeidspartnere i NTNUs likestillingskomité og rektoratet.
- Det er mange ved NTNU, ikke minst i rektoratet, som er opptatt av en bedre balanse i toppstillingene, sier hun.
Jentedominans smuldrer
Sett under ett er 60 prosent av stipendiatene innen medisin, humaniora og samfunnsvitenskapene kvinner. Samtidig er andelen kvinner med professortittel drøyt 25 prosent. Innen matematikk, naturvitenskap og teknologifag er andelen kvinnelige studenter som kommer inn lavere -og de når heller ikke topps i samme grad som sine mannlige kolleger.
- Jentene har dominert totalt på medisin i mange år. Allikevel ender de ikke opp i toppstillinger. Tvert i mot. Dette sparker bena under teorien som mange omfavner om at bare vi klarer å rekruttere nok kvinnelige studenter, så vil kjønnsbalansen bli riktigere oppover i systemet. Så enkelt er det ikke, slår Benediktsdottir fast.
Gir bedre forskning
Hun sier man ikke må slippe taket. Man må hele tiden være oppmerksom. Jobbe systematisk, tenke langsiktig, og feire de små skrittene man får tatt i riktig retning.
- Og; Vi må skape åpenhet om hvilke følger det vil få for forskningen og samfunnsutviklingen for øvrig, om den skjeve kjønnsbalansen opprettholdes. Beslutningsmakten i forhold til hva det skal forskes på, ligger hos faglige ledere, førsteamanuenser og professorer, sier hun.
- Skal vi løse oppgavene i samfunnet må vi bruke kompetanse fra begge kjønn. Forskningen skaper resultater for alle. Får vi flere kvinner inn i forskningsledelse og toppstillinger, så blir forskningen bedre, sier hun.
Tradisjoner kontra endring
Benediktsdottir beskriver endring i akademia som en omstendelig prosess.
- Akademia er bygget på lange tradisjoner som mange er opptatt av å holde ved like. Så kommer jeg inn, og det jeg driver med er endringsprosesser. Jeg ønsker å bringe inn endringer som griper rett inn i kulturer. Endrer man kjønnsbalansen, vil også kulturene endre seg, sier hun.
Mange erfarer det: Kvinner som trer inn i mannstunge miljøer kan fort bli oppfattet som fremmedelementer. Det kan endre måten man er vant til å snakke med hverandre på, og hva man snakker om.
- Samtidig er nettopp disse ulikhetene viktige for forskningen. Kvinner bringer inn nye ståsteder, nye erfaringer. Det er viktig å være åpne for dette, og være mottakelige for hverandres behov, sier Benediktsdottir.
Lystbetont konkurranse
Benediktsdottir mener årsaken til at arbeidet allikevel går så sakte fremover på NTNU er at mange ikke føler seg bekvem med de endringsprosessene som skjer.
Men en del har de allikevel fått gjort: På kontorveggen hennes henger en æresbevisning hun er stolt av. I 2007 ble NTNU det første norske universitetet som fikk den nasjonale likestillingsprisen. Hun forteller at flere universiteter har kopiert tiltakene ved NTNU.
I arbeidet med tidligere handlingsplaner har målene vist seg å være i overkant ambisiøse. De er blitt justert ned underveis, men er allikevel ikke blitt innfridd. Måltall for neste periode foreslås lagt inn i arbeidet med NTNUs nye strategiplan.
- Spørsmålet er om det er smartest å være ambisiøs og ha noe å strekke seg etter, eller om man skal legge målet midt på treet og klare det. Jeg mener det er best å være ambisiøs, sier Svandis Benediktsdottir.
Kjempeinnsats på IVT
Styret vil i dag be samtlige enheter ved NTNU om å fastsette klare mål for likestillingsarbeidet. Likestillingsrådgiver Benediktsdottir fremhever Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi som et eksempel til etterfølgelse.
- De har gjort en kjempeinnsats med sin nye handlingsplan. All ære til dem, sier Benediktsdottir, som understreker hvor viktig det er at arbeidet med dette er lystbetont.
Hun ønsker å snu holdninger om at dette er noe trist og traurig og ”holder dere fortsatt på med dette”. Hun ønsker seg mer konkurranse mellom fakultetene, at det gror frem en holdning om at man vil bli best.
– Og så ønsker jeg meg én ting til: At flere menn kommer på banen. Kloke, reflekterte menn som kan ta over stafettpinnen og snakket varmt om saken.
Handlingsplan ved DMF
Dekan Stig Slørdahl sier skjevfordelingen ved Det medisinske fakultet er et øyeblikksbilde, og mener de nå er i bevegelse mot bedre kjønnsbalanse.
- Det er relativt nytt at vi har så mange kvinnelige stipendiater og postdoc-stillinger, men vi kan ikke sitte stille og vente at utviklingen går av seg selv. Det tar for lang tid, derfor gjør vi en del aktivt for at ting skal gå raskere, sier dekanen.
I en handlingsplan fra 2008 ligger en rekke tiltak, noen satt ut i livet, andre diskuteres. Ett grep er prioritering av kvinnelige ansatte til forskerstillinger. Kvinnelige veiledere for stipendiater er et annet grep. En vurderer også å begynne med letekomitéer, slik en del andre enheter gjør.
- Vi har også snakket om å frita kvinnelige forskere for administrative oppgaver i ett år etter at de er tilbake fra omsorgspermisjon. Veiledning i karriereplanlegging og vekt på å rekruttere kvinnelige medisinerstudenter til forskerlinjen vår er andre grep, sier Slørdahl.
