HF-kuttene:

- En uryddig prosess

- Det blir for snevert å legge ned fag fordi de har for få studenter. Alle peker på hverandre, og ingen tar ansvar for en helhetlig universitetspolitikk, sier instituttleder Jacques Koreman.

Publisert Sist oppdatert

Da UA besøkte Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier for en måned siden, var instituttleder Koreman og de andre ansatte i kamphumør. De hadde utarbeidet en høringsuttalelse og argumenterte ivrig for at både Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon kan bidra til å styrke HFs økonomi, og derfor har livets rett.

Ble ikke hørt

Når vi nå snakker med Jacques Koreman på telefon noen dager før fakultetsstyret skal ta stilling til hvor det skal kuttes, høres han resignert og lei seg ut i stemmen. På fredag ble forslaget til vedtak kjent, hvor dekanus Kathrine Skretting fastholder at både Språklig kommunikasjon og Allmenn lingvistikk skal legges ned fra høsten 2013.

Argumentene fra de ansatte om å skaffe penger i kassa ved blant annet å opprette en betalingsbasert master i logopedi, betalingsbaserte kurs for lærere og et mastertilbud i Arbeidslivskommunikasjon og profesjonell praksis nådde ikke fram.

- Våre ansatte har gjort en veldig god jobb med å legge fram et motforslag som sparer inn like mye som forslaget fra dekanus. Dessuten står vi for en vesentlig del av ph.d.-produksjonen, og disse innektene forsvinner hvis vi blir lagt ned, sier han.

- Ingen akademisk dialog

Instituttleder og fonetiker Koreman har fortsatt et håp om at fakultetsstyret tar hensyn til de ansattes argumenter og berger studieprogrammene. Så langt synes han den demokratiske prosessen har vært uryddig, og sier han er fortvilt over at ledelsen ikke har diskutert forslagene i høringsuttalelsen med dem.

- Jeg forstår at fakultetet er i en vanskelig økonomisk situasjon. Men ledelsen har aldri hatt en ordentlig akademisk dialog med grasrota og det synes jeg er uakseptabelt.

- Folk er lei seg og fortvilte over at de faglige argumentene deres ikke blir hørt, forteller han.

Feil rekkefølge

Koreman mener det er uheldig at det nå er nedsatt det han kaller en gjenbrukskomite, der lederen allerede har foregrepet konklusjonen på torsdag og uttalt at de ansatte ved ISK kan undervise ved Nordistikk, Engelsk, og særlig ved Lærerutdanninga. Det har mange ansatte reagert på, sier han.

Utarming

Instituttlederen synes likevel det er hyggelig at andre studieprogram vil bruke deres kompetanse, og sier at de også tidligere har tilbydd denne. Problemet da var at andre studieprogram ikke greide å integrere ISKs tilbud i sine program.

Nå frykter han at språkmiljøet blir utarmet.

- Når folk flyttes hit og dit, blir forskningsmiljøet mindre og de mister identiteten og troverdigheten som lingvister og kommunikasjonsforskere. Ingen vil være opptatt av spesialkompetansen deres, tror han.

Pekeleken

Instituttleder Jacques Koreman har følgende hjertesukk til slutt:

- Alle peker på hverandre. HF peker på rektoratet, som peker på Tora Aasland, Aasland peker tilbake på NTNU som peker på HF. Ingen tar et overordnet ansvar. Vi kan ikke bare støtte oss på kortsiktige økonomiske argumenter, vi må spørre oss hva vi vil oppnå som universitet. NTNU skal også ha akademisk bærekraft, fastslår instituttstyrer Jacques Koreman..