De er flue på veggen og prøver å forstyrre minst mulig. Auditoriet er stappfullt av studenter og foreleseren skriver formler på tavla. Bakerst i auditoriet er kamerautstyr rigget opp og opptaket i gang.
Faglærer bestemmer
Det er en av de fem ansatte ved Multimediesenteret som er på jobb. Når opptaket av forelesninga er unnagjort, starter kappløpet med tida. Målet er å få publisert videoopptaket så fort som mulig, slik at det blir et tilbud til studenter som av ulike grunner ikke kom seg på dagens forelesning.
Lenka blir sendt til faglæreren, og så er det opp til vedkommende å avgjøre hvordan video-opptaket skal brukes.
- Vi har faglærere som benytter oss ofte, mens andre er superskeptiske. Og så er det midtgruppa, som etter litt overtalelse, forstår at dette er et gode for studentene, sier rådgiver Martin Gaustad ved Multimediesenteret.
Studentene ivrer
I dag må forespørselen om video-opptak komme fra faglærer. Spørreundersøkelser viser at i halvparten av tilfellene kommer forespørselen som følge av at studentene har bedt om det.
Det er imidlertid ingen automatikk i at opptaket når ut til målgruppa. I fjor høst oppga 37 prosent av studentene at de ikke var klar over at forelesningene var lagt ut på nett.
- Derfor ber vi nå om ordet og informerer studentene i auditoriene om at det er gjort opptak av forelesninga, sier Gaustad.
Dårligere oppmøte
Han tror at én av grunnene til at mange faglærere er tilbakeholdne med å legge egne forelesninger ut på nett, er frykten for at studentene ikke møter opp til forelesningene. Noen av dem porsjonerer ut og forsinker publisering av opptaket, for å sikre at studentene møter opp.
Og noe er det i faglærernes bekymring. Mye tyder på at om lag 15 prosent lar være å møte opp til forelesningene når de veit at de kan finne dem på nettet.
- Først og fremst skal dette være et supplement og ikke ei erstatning for dagens undervisning. Den beste undervisninga skjer i klasserommet. Opptakene hever kvaliteten på undervisninga ved at studentene kan repetere stoffet og studere øvingene nøye, sier Gaustad.
SE OGSÅ: Tilbakemelding fra studenter og faglærer
Opptak hvor som helst
De ansatte ved Multimediesenteret har hendene fulle, med både videoproduksjon og utviklingsarbeid. Nå er timeplanen for høstsemesteret full, og dessuten skal de snart flytte til nye og bedre lokaler i E-blokka.
- Vi følger prinsippet om førstemann til mølla. Dette semesteret har vi dessverre sagt nei til å gjøre opptak av to emner, forteller han.
For dem som drømmer at alle emner skal gjøres tilgjengelig på nett, er det et stykke å gå. NTNU tilbyr i dag 2000 ulike studieemner. I dette høstsemesteret har senteret gjort opptak av sju emner, og også i vårsemesteret filmet de like mange emner.
Multimediesenteret ønsker å gjøre opptak av hele emnet, og vil være til stede fra første undervisningsdag. De gjør også opptak av gjesteforelesere, og tar opp enkeltforelesninger på sparket hvis de har kapasitet.
Også i studio
I tillegg til opptakene av forelesninger, gjør de også opptak i studio. Da kan foreleseren spesialtilpasse undervisninga og lage kortere bolker på 10-15 minutter.
- Opptakene i studio er mest næringsrikt. På forelesningene har vi ingen påvirkningskraft. I studio kan de benytte seg av flere pedagogiske virkemidler, og vi kan også komme med innspill, sier Gaustad.
Ny portal
Sammen med Universitetet i Stavanger var NTNU først ute her i landet med å dele video-opptak med resten av verden. I 2009 startet de å legge enkelte opptak ut på iTunes U. Den nye videoportalen NTNU Open Video er skreddersydd for alle plattformer: internett, nettbrett og smarttelefoner.
- Vi har store forventninger til den nye portalen. Vi håper den blir populær for alle våre brukere, sier han.
Men videoproduksjon til intern bruk er i dag det som er mest vanlig ved NTNU. Målgruppa er campusstudenter og fjernstudenter, som finner opptakene ved å logge seg inn på It’s learning.
Trenger mer kunnskap
Multimediesenteret ser at strømming og nedlasting av videoopptak dobles i eksamenstida. Men om dette skyldes at studentene repeterer, eller om studentene har utsatt til eksamen å se forelesninga, har ikke senteret grunnlag for å mene noe om.
- Vi savner mer kunnskap og analyse. For eksempel hadde det vært fint hvis noen tok ei doktoravhandling om virksomheten til senteret og følgene av det arbeidet vi gjør, sier Martin Gaustad.
For Multimediesenteret har veien blitt til mens de går, og de føler behov for å vite mer og forbedre det som bør forbedres. Hvordan bruker studentene og faglærerne materialet? Hvem laster ned opptakene? Hva er tilbakemeldingene?
Hva vil NTNU?
Multimediesenteret kan også tenke seg et tettere samarbeid med pedagogene ved PLU og Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped). I tillegg etterlyser Gaustad klarere føringer fra NTNU på hva de ønsker skal prioriteres. Det er mange valg å ta:
• Hvordan skal henvendelsene filtreres, skal senteret fortsette med førstemann til mølla-prinsippet?
• Skal noen emner prioriteres framfor andre?
• Skal senteret vektlegge videoproduksjon til ekstern bruk, eller satse på intern bruk?
- I dag har vi mer enn nok å gjøre, og vi føler at vi blir satset på. Men alt det vi gjør kommer nedenfra, initiativene kommer fra oss. Vi driver nybrottsarbeid. Da hadde det vært fint å høre fra NTNU hva de vil med de tjenestene vi tilbyr, sier Martin Gaustad.
