Bryner seg på arbeidslivet

Sola skin på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille, sang Alf Prøysen. Og slik kan det kanskje av og til fortone seg for humanistene når siv.ing.-studentene på Gløshaugen arrangerer karrieredager, blir oppvartet av rekrutteringslystne bedrifter og boltrer seg i jobbtilbud lenge før siste eksamen er fullført.

Kontakt med arbeidslivet

NIFU-undersøkelsen «Samarbeid med arbeidslivet i studietiden» gir derimot et mer sammensatt bilde. Ingeniørfagenes tradisjonelle kontakt med arbeidslivet sprer seg til andre fagområder. Av studenter ved norske læresteder som avla avsluttende grad våren 2011, hadde åtte av ti faglig kontakt med bedrifter i studietida.

Arbeidserfaring

Siden 2005 har om lag 25 masterstudenter i året tatt emnet Humanister i praksis i regi av Det humanistiske fakultet. Målet er å gi masterstudentene relevant arbeidserfaring gjennom et tre ukers praksisopphold, og er et alternativ til Eksperter i team. Forrige uke i ntervjuet UA studenten Isabell Rong, som i januar hadde ei slik arbeidsøkt hos Nasjonalt Pilegrimssenter.

- Det var utrolig lærerikt å ha praksis her. Jeg fikk bruke kompetansen min på mange kreative måter, oppsummerte den fornøyde studenten i religionsvitenskap, og mente hun hadde fått en smakebit på drømmejobben.

Modningsprosess

- Humanister i praksis er en modningsprosess, der vi utfordrer studentene til å reflektere over hva som er fagkunnskapen deres. Erfaringene er veldig positive. Men bedriftene etterlyser et mer langsiktig samarbeid, og da kommer Prosjektorientert master inn i bildet, sier fagansvarlig Helen Jøsok Gansmo.

Anvendelig kunnskap

Ingrid Bjørsnøs Kvam, som er administrativt ansvarlig, mener det er svært nyttig for studentene å se hvor anvendelig kompetansen deres faktisk er.

- Noen tenker at det temaet de holder på med er snevert, men så opplever de tvert imot at det er flere interessenter som ønsker å dra nytte av fagkunnskapen deres. På denne måten blir studentene bevisstgjorte hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet, sier hun.

Kvam og Gansmo har flere eksempler på studenter som i utgangspunktet tenker at de ikke har noe særlig å bidra med i bedriftene, men som når det kommer til stykket opplever at de sitter på kunnskap som kan anvendes i mange sammenhenger.

Praksis ved arbeidsplass

Humanister i praksis er et emne på 7,5 studiepoeng og legger vekt på at masterstudentene får prøvd ut sin humanistiske fagkunnskap i arbeidslivet. Deltakerne skal også få utviklet sin evne til å arbeide i tverrfaglige team.

Emnet er adgangsbegrenset og studentene må søke om opptak. Selve opptaket skal minne mest mulig om en vanlig jobbsøkerprosess.

De tre første dagene deltar studentene på et intensivseminar, som blant annet inkluderer gruppearbeid og gruppepresentasjon. Da er bevisstgjøring av egen kompetanse og kreative teamprosesser satt i høysetet.

Deretter er det tre ukers praksis på en arbeidsplass, også da i mindre grupper på to eller tre studenter. Emnet avrundes med en avsluttende muntlig presentasjon.

Pilotprosjekt

Prosjektorientert master (POM) er et pilotprosjekt for utvalgte masterprogram. Studieretninga tar i dag inn 10 masterstudenter etter søknad. I år uteksamineres det første POM-kullet på 5 studenter.

De som kommer inn på Prosjektorientert master, har Humanister i praksis som et obligatorisk emne.

POM legger til rette for tidlig kontakt med arbeidsgivere. I løpet av studiet får studentene ta del i konkrete prosjekter, der de får utviklet fagkunnskapen innenfor sitt felt. Studentene anvender denne fagkunnskapen i et arbeidslivsrelevant prosjekt. Arbeidsverktøyet er prosjektmetodikk. Tilbudet gir studentene grunnlag for å planlegge, gjennomføre og lede et faglig interessant prosjekt, gjerne knyttet til temaet for masteroppgaven.

- Studentene må søke om opptak til Prosjektorientert master, vi intervjuer dem og venner dem tidlig til å forholde seg til arbeidslivet. De må tenke jobbmuligheter hele veien og de møter ulike arbeidsgivere, forteller Helen Jøsok Gansmo.

I motsetning til Humanister i praksis, der gruppearbeid står sentralt, må POM-studentene jobbe på egen hånd og dra nytte av denne erfaringa.

Varierte arbeidsoppgaver

Studentene får bryne seg på svært ulike bedrifter i praksisperioden. Tidligere, og til dels nåværende, praksispartnere er blant annet Leiv Eriksson Nyskaping AS, NTNU Technology Transfer Office, Museene i Sør-Trøndelag og entreprenøren Grunnarbeid AS.

POM-studentene må i tredje semester velge egen praksispartner og selv ta kontakt med bedriften eller institusjonen.

- De studentene som har en idé om hva drømmearbeidsplassen deres er, får nå en gyllen mulighet til å ta kontakt med disse bedriftene, sier Ingrid Bjørsnøs Kvam.

Få krasj

Foreløpig har det ikke oppstått de helt store krasjene når studentene skal prøve seg ut i arbeidslivet. Men ikke alt går alltid som planlagt. For eksempel var det en masterstudent som skulle jobbe for Trondheim kunstmuseum med å sette opp ei utstilling da den plutselig ble utsatt til 2014. Studenten valgte i stedet å skrive en masteroppgave om den kunstneren utstillinga baserer seg på.

- Dette kan igjen føre til at utstillinga i 2014 blir påvirket av denne studentens oppgave. Det er også ei nyttig erfaring for studentene å se mulighetene når ting ikke går på skinner og som planlagt, sier Gansmo.

Kartlegger HiP-historikk

I år fikk også to masterstudenter praksisplass ved Det humanistiske fakultet. Arbeidet bestod i å skaffe til veie informasjon om Humanister i praksis fra tidligere år og få en oversikt over historikken til HiP.

- Det blir også viktig å få kartlagt hvor det blir av disse masterstudentene, hvilke jobber de ender opp med og hvordan de bruker utdanninga, sier Gansmo.

Hva nå?

Prosjektorientert master er et pilotprosjekt, men ifølge Gansmo og Kvam forteller taler alt for at det blir videreført, og kanskje utvidet.

- NIFU-undersøkelsen bekrefter inntrykket vi har. Hyppig og langvarig kontakt med arbeidslivet gir best effekt når studentene skal samarbeide med arbeidslivet. Derfor opprettet vi Prosjektorientert master, slik at kontakten med arbeidslivet blir mer langvarig, sier Kvam.