Stor framgang - mye å gå på

Det nærmer seg slutten av rapporteringsåret for vitenskapelig publisering. NTNUs eget bibliometriutvalg har utarbeidet en omfattende rapport om status for vitenskapelig publisering.

‘Hvem er best?’

- Det første mange spør om, er ‘hvem er best’? Men det er bare en liten del av analysen, sier primus motor bak rapporten, Randi Tyse Eriksen ved universitetsbiblioteket.

- Nå kan man sjekke om magefølelsen er korrekt, sier hun.

Rapporten inneholder en masse tallmateriale, og er ført i pennen av Tyse Eriksen, på datagrunnlag samlet inn av Nina Andersen, Lene Bertheussen, Randi Tyse Eriksen selv, og Liv Gaustad. Data er hentet ut av rapporteringssystemet Cristin.

Publiseringsrapporten kan bli et viktig styringsverktøy for Rektor, og en målestandard for hvordan fakultetene gjør det vitenskapelig.

NTNU er beste poengsamler

For å ta festbrølet først: Ingen sanker publiseringspoenger som NTNU. NTNU alene står for en femtedel av poengproduksjonen i universitets- og høyskolesektoren. Ingen andre universiteter har hatt slik en økning i publiseringen, siden tellekantene ble innført. NTNUs andel av den resultatbaserte potten for vitenskapelig produksjon, har økt fra 15,7 prosent til 20,9 prosent i perioden. NTNU startet langt bak i feltet, men har avansert kraftig.

NTNU tar kraftig for seg av denne nullsumspotten, men problemet er at hvert publiseringspoeng blir mindre verdt i takt med at det totale antall publiseringspoeng i sektoren også har økt kraftig i tiårsperioden. Derfor gir ikke NTNUs økte andel seg store utsalg målt i kroner og øre.

- Det må lønne seg bedre å være flink til å publisere, mener Tyse Eriksen.

For lav andel på nivå 2

Men: NTNU sliter med å oppnå 25 prosents andel på vitenskapelig nivå 2. Det målet er slått stort opp i strategidokumentene de senere årene. Tallmålet er nå droppet, men ambisjonen er der fortsatt.

NTNU har ennå ikke nådd 22 prosent, mens Oslo og Bergen er på henholdsvis 26,2 og 24,6.

Her er det til dels store forskjeller mellom fakultetene. Naturvitenskap og teknologi (NT) står i en særklasse, med nesten en av tre publiserte arbeider på nivå 2. Samfunnsvitenskap og teknologi (SVT) er det andre fakultetet som klatrer over 25-prosentmålet.

Kunne vært mer tverrfaglighet

Fakultetene vil bli målt mot denne indikatoren. Et av spørsmålene rektoratet hadde i forkant av rapporten, var hvordan det stod til med tverrfaglig publisering på NTNU. Tverrfaglighet har vært et honnørord i strategiplaner og festtaler i en årrekke, mens det hersker svært delte meninger om hvordan det egentlig står til.

Det er ikke en høy andel med forfatterskap fra minst to fakulteter på NTNU, i følge Tyse Eriksen. Det er mest av dette på Gløs, men også samfunnsvitere og medisinere samarbeider om artikler. Mye av dette kan spores tilbake til Institutt for bevegelsesvitenskap ved SVT. Denne tverrfagligheten vil forsvinne, i alle fall i statistikken, når instituttet blir overført til Det medisinske fakultet til neste år.

Rapporten har sett på publisering fra og med 2010. Det er for kort tidsrom til å kunne si noe om det blir mer eller mindre tverrfaglighet ved NTNU.

Tallene for tverrfaglig publisering er et bidrag til materialet som Rambøll baserer konseptvalgutredningen på, opplyser Tyse Eriksen.

Man kjennes på sine venner. Det er viktig for NTNU å samarbeide med universiteter høyere på internasjonale rangeringer enn en selv. 46 prosent av vitenskapelige artikler med NTNU-forfattere har minst en internasjonal tilknytning.

Store forskjeller i produktivitet

Måling av produktivitet ned på årsverk har ikke vært del av bestillingen fra rektoratet. Produktivitetstall er spredt utover i rapporten. UA har fått oversendt en egen oppstilling som viser poeng per årsverk, målt som forsknings-, undervisnings- og hjelpestillinger. Det er inkludert rekrutteringsstillinger.

Arkitektur og billedkunst (AB) har svake publiseringstradisjoner, og kommer dårligst ut, med 0,36 publiseringspoeng per faglige årsverk. Det er store forskjeller mellom instituttene. Både IME og NT-forskere kommer ut med over 1 poeng per fagansatt.

«Produktivitet» er et vanskelig begrep, og metodologisk problematisk å måle. Forskningsrådgiver i Rektors staber, Thor Bjørn Arlov, mener måling mellom institusjoner kan fort bli epler mot pærer. Fagmiljø mot fagmiljø er mer sammenlignbare størrelser, mener han.

Rektoratet har bestilt produktivitetstall fra alle fakulteter og institutter, og vil arbeide for bevisstgjøring omkring publisering i hele organisasjonen.

- Men Rektor hverken kan eller vil gå inn på hver enkelt medarbeiders vitenskapelige produksjon, sier Arlov.

Ny publiseringsstrategi i 2014

Kan man forvente at den voldsomme økningen kan fortsette i de nærmeste årene? Er det i det hele tatt ønskelig, med tanke på målkonflikten mellom flest mulig publiseringspoeng, versus en større fokus på flere nivå 2-artikler?

Det kan være et potensial på at flere forskere blir oppmerksomme på mulighetene for å få publisert flere konferansepapers i godkjente kanaler, påpeker rapporten.

Arlov opplyser at Rektoratet nå skal i gang med styringsdialogen med fakultetene. Publiseringsrapporten er allerede distribuert ut i organisasjonen, og vil bli en del av samtalene.

- Vi registrerer at det finnes ulike publiseringskulturer. Vi vil reflektere over hvorfor det er til dels store variasjoner mellom fakultetene Rektoratet er bekymret for den relativt lave andelen vitenskapelige arbeider i toppdivisjonen. Noen miljøer har en nivå 2-andel på 30-40 prosent, mens andre knapt har noen arbeider på øverste nivå, i følge Arlov.

Rapporten vil også bli et viktig underlagsdokument for en ny publiseringsstrategi, som Rektor har som mål å få ferdig i løpet av 2014.