Skolepenger har så vidt vært drøftet i rektoratet, i følge Melby. NTNU er svært lunken til ideen. Johan Hustad, Kari Melby, Gunnar Bovim og Berit Kjeldstad.(Arkivfoto)Tore Oksholen
NTNU har en visjon om "Kunnskap for en bedre verden,", og skolepenger er ikke en problemstilling rektoratet ønsker å reise. Imidlertid er det politiske spørsmålet om innføring av skolepenger i ferd med å bli en problemstilling for NTNU og det øvrige norske universitets- og høgskolesektoren.
Skolepenger om halvannet år?
Skolepenger er normen ved de aller fleste høyere læresteder i Vesten. Danmark innførte skolepenger for studenter utenfor EØS i 2006. Sverige holdt lenge igjen, men innførte samme regimet for to år siden. Fram til nå, har ikke skolepenger vært løftet opp på det politiske bordet i Norge.
Norsk økonomi forplikter
- Skolepenger er ikke en problemstilling dette rektoratet ønsker å reise.
Prorektor Kari Melby er stedfortredende rektor. Gunnar Bovim er i Washington, for å delta i Transatlantic Science Week. Melby bekrefter at holdningen til skolepenger i høyere utdanning så vidt har vært drøftet i rektoratet, før regjeringens siste signaler.
Norge står i en særstilling i verden i dag. Den solide økonomien gjør at Norge har muligheter og en forpliktelse til å hjelpe utviklingsland med kunnskap.
En utredning vil formodentlig inkludere en høringsrunde, hvor også NTNU deltar. Melby til ikke forskuttere hva NTNU kommer til å mene, men grunnholdningen er det lite tvil om.
NTNUs strategi forplikter
Det såkalte hovedstrategidokument har tittelen «Kunnskaps for en bedre verden». Blant annet skal NTNU «…bidra til kompetansebygging i utviklingsland». Rektor Gunnar Bovim har ved flere anledninger understreket at det strategiske målet ikke er noen floskel, men en reell ambisjon.
Universitetet forplikter på sin side, til å arbeide for internasjonalisering og studentmobilitet for kunnskapsutveksling mellom den rike og den fattige delen av verden.
Ikke overraskende, er studentdemokratiet svært negativt innstilt til en utredning. Studentorganisasjoner står på prinsippet om fri rett til gratis utdanning. Studenttinget mener det er usolidarisk overfor den fattige delen av verden.
Urimelig studentutveksling
Også regjeringen ser prinsipielt på saken.
– Prinsipielt mener vi det er forsvarlig når mange av våre naboland har gjort det og når norske studenter må betale studieavgifter i utlandet, uttaler Torbjørn Røe Isaksen til Forskerforum.
Regjeringen vil utrede konsekvensene, og om det eventuelt kan være lurt å balansere med en stipendordning for de beste søkerne fra utenfor EØS-området. Røe Isaksen viser blant annet til urimeligheten ved at amerikanske studenter får gratis, høyere utdanning i Norge, mens norske studenter er god butikk som flere universiteter over dammen.
