Kurs i norsk og data gir trygghet i jobben

Nettbrett og smarttelefoner rykker inn i jobbhverdagen for stadig flere, og snart inntar de trallene til renholdsoperatørene også. Mer og mer av avsjekk, utsjekk, beskjeder og rapportering skjer elektronisk.

Det gjelder å henge med i svingene. Det gjelder å kunne både data og språk.

Siden mai har 30 renholds- og driftsoperatører ved NTNU fått språk- og dataopplæring én arbeidsdag i uka. Fordelt på tre klasser får de 130 timer på skolebenken.

Forstår mye mer

- Vi har lært så mye. Nå forstår vi mer av hva ledere og andre sier. Ikke minst i møter. Det har blitt så mye lettere å få med seg hva det blir snakket om, sier Corazon Brevik.

Hun har vært renholdsoperatør i 13 år. Kollega Rubina Myran har vært ved NTNU halvparten så lenge, og istemmer:

- Kjempebra. Dette er viktig. Vi forstår mer grammatikk, og det betyr mye både når vi snakker og skriver.

- Vi lærer bokmål. Det er lettere når man snakker slik det skrives. Norske dialekter er verre. Trøndersk er vanskelig. Det sliter vi litt med, ler de to, som opprinnelig kommer fra Filippinene.

Ulike kulturelle koder

En del fremmedspråklige ansatte har utdanning fra hjemlandet, som de ikke får gjort bruk av her. Andre har nesten ikke skolegang. Kulturelle koder er også forskjellige. Hos noen er respekten for overordnede voldsomt stor, og det blir så å si umulig å be en leder gjenta en beskjed man ikke forstår.

- En del signaliserer derfor at de forstår, fordi de tror at det er det en leder forventer. Derfor trenger vi også å lære bort noe om kultur. På NTNU finnes det grader av slike utfordringer. Derfor må vi legge til rette for at de også kan lære så mye som mulig om det norske arbeidslivet, sier seksjonssjef Elin Sølberg.

Samfunns- og språkkunnskap

I pc-laben i andre etasje på Realfagsbygget har klassen akkurat avsluttet formiddagsøkten. På bordene ligger kopier av avisartikler. Om Bunnpris-eiernes nye byggeplaner i Trondheim sentrum. Om at den norske kvinnekampen fortsatt ikke er i mål. På tavla står spørsmål som «Hvem var Aleksandra Bech Gjørv?» og «Hvor mange prosent kvinner er styreledere i aksjeselskaper i Sør-Trøndelag?».

Spørsmålene er basert på tekstene. De har laget dem selv, de har svart, diskutert, repetert. Slik får de både norsk samfunns- og språkkunnskap.

Det er kun to kursdager igjen, så er kurset over. Det synes Myran og Brevik er synd. De skulle gjerne lært mer.

- Vi har vært veldig heldige som kom med på dette. Jeg ville gjerne gått flere kurs, om vi fikk et slikt tilbud igjen, sier Rubina Myran.

Begge uttrykker stor takknemlighet overfor NTNU, som først sørget for at de fikk ta fagbrev som renholdsoperatører og som nå har sendt dem på norskkurs – helt gratis.

Mindre utrygghet

Bakgrunnen for at Driftsavdelingen startet med kursene, var at de så mangler, både i språkkunnskap og datakyndighet. Dette førte til utrygghet og misforståelser i jobbhverdagen. Heller ikke alle norske ansatte er like komfortable med å formulere seg skriftlig. Sølberg sier Driftsavdelingen vil være med å legge til rette for at alle ansatte skal ha det godt i arbeidslivet.

- Lang erfaring og all verdens jobbrutiner er bra, men verden endrer seg i hurtig tempo. Smarttelefoner og nettbrett rykker inn i hverdagen. Hjelpemidlene forenkler mye, men det hjelper ikke hvor smart teknologien er, eller hvor dyktig medarbeideren er i jobben sin, om han eller hun vegrer seg for å bruke disse verktøyene, sier hun.

Stor spredning

Staben er stor og mangfoldig. De er spredt i alder, yrkeserfaring og bakgrunn – og kunnskapen varierer. Driftsoperatørene som ble plukket ut er i alderen 25 til 60 år. Mens renholderne har mest fokus på språk, er hovedvekten på data for vaktmestrene.

Brit Stokke og Roar Wiik ramser opp hva de har gjennomgått:

- Excel, Word, fletting, utskrifter, lage tabeller, kort sagt – grunnleggende datakunnskap.

Stokke er bygningsansvarlig på Materialteknisk og Verkstedteknisk, mens Wiik har samme jobb på Medisinsk-teknisk forskningssenter på Øya.

For andre ansatte, som forholder seg til tjenester som e-vaktmester, er Stokke og Wiig blant saksbehandlerne på dette systemet.

- Noe tar vi selv som vaktmestere, andre tjenester må vi videresende til rørleggere, murere, låsesmeder eller andre, forklarer de.

Fra null til mye

- Bruken av e-vaktmester øker. Også mer av internkontrollene går over på data. Sykefravær meldes inn elektronisk. Bare på de 6-7 årene jeg har jobbet her har vi gått fra nesten å ikke bruke pc i det hele tatt – til at vi gjør det store deler av arbeidsdagen, sier Roar Wiik.

Etterhvert kommer mer av kontroller og avsjekker til å skje via app´er og scanning-funksjoner på smarttelefoner eller brett.

Sølberg er klar på hva hun vil oppnå med kursene, også ut over det som går på ren kunnskap:

- Jeg ønsker at dette også skal virke positivt inn på arbeidskultur, og på ansattes følelse av tilhørighet og stolthet over arbeidsplassen sin.

Økt trygghet

Driftsavdelingen har fått Vox-midler til opplæringen. Vox er Kunnskapsdepartementets nasjonale fagorgan for kompetansepolitikk, med vekt på voksnes læring. Kursene kjøres i regi av AOF. Sølberg håper de lykkes i å få mer opplæringsmidler slik at de kan kjøre nye runder til neste år.

- For meg er mye av det vi går gjennom helt nytt. Og jo mer du lærer, jo mer ser du at du har bruk for disse verktøyene. Jeg skulle gjerne lært mer. Vi har mange engelskspråklig ansatte på NTNU, så jeg har vel egentlig behov for litt oppfrisking av engelsk skriftlig også, sier Brit Stokke.

- Dette gjør oss på et vis tryggere. Arbeidsgiver har latt oss gå på dette kurset, det ligger en trygghet i det også, sier Roar Wiik.

Åpenhet og velvilje

Elin Sølberg roser ansatte for åpenhet og velvilje. Hundre medarbeidere ble spurt om å ta en test på forhånd. Samtlige sa ja, noe Sølberg setter pris på. Man stiller seg tross alt laglig til for hogg, når man skal testes av sin arbeidsgiver. Kursdeltakerne ble plukket ut på bakgrunn av testen.

- Det var helt fint at arbeidsgiver testet oss. Men testen var veldig kort da, den tok jo bare fire-fem minutter, sier renholdsoperatør Rubina Myran.