Grønn screening av forskning

Det sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF (World Wild Fund for Nature) i Norge, og en av innlederne under årets Lerchendal-konferanse. Jensen innledet under sesjonen som handlet om «bærekraftige forretningsmodeller».

Jensen tar selvkritikk på vegne av miljøvernorganisasjoner generelt, ved at man har «skutt seg selv i foten» gjennom å være for opptatt av å kritisere; mindre av å bibringe konstruktive alternativer. Dette ville hun gjøre noe med da hun fikk ordet under konferansen.

- Det fins gode eksempler på at det er god business å drive bærekraftig, og spennende produktideer som også er bærekraftige. Vi har hørt om noen av dem i dag, sier WWW-sjefen, og viser til bl.a. prosjektet «grønne obligasjoner» som ett av dem.

Vending – for hva

Triple Helix var begrepet Forskningsrådets direktør Arne Hallén brukte om tiranglet forskning-næringsliv-politikk. Det er i det overlappende feltet mellom disse tre at innovasjonen skjer. Forskerne leverer nye vitenskapelige løsninger, politikerne fasiliterer og næringslivet anvender dem.

Det tyske begrepet Energiwende, som beskriver Tysklands vending henimot bærekraftig energiforsyning, kunne høres i norsk språkdrakt under konferansen. Men oversettelsene var ulike, og så ymse i innhold. Mens ex-statsminister Jens Stoltenberg viste til «grønn vending», anvendte sittende statsminister Erna Solberg begrepet «teknologivending».

Så hvilken vending er den relevante i den norske debatten? Jensen ser gjerne at den vender seg mot teknologi for et grønnere næringsliv. Om det skal skje, må forskerne også ta ansvar for å bringe ut det gode budskap.

- Det er forskernes eget ansvar å sørge for at de gode historiene blir fortalt – de fortellingene som viser at det forskerne finner ut, faktisk er viktig og fører til endring, sier hun.

En vending henimot et grønnere næringsliv og et mer bærekraftig samfunn fordrer dessuten at vitenskapsfolk er mer fokusert på innovasjon og systemendring i sin forskning.

Bruk pengene riktig!

- Man kunne selvsagt tenkt seg at det ble investert mer i forskning, teknologi og utvikling. Da er det desto viktigere at de pengene man tross alt har tilgjengelig anvendes best mulig, sier WWFs generalsekretær.

I tillegg er det viktig at all den forskningen og teknologien vi allerede har blir benyttet, og her burde også forskerne ha en interesse av at forskningen resulterer i praktisk anvendelse.

Derfor tar Jensen til orde for hva hun kaller «grønn screening» av nye forskningsprosjekter.

- Med det mener jeg at for å få offentlig finansiering, gjennom Forskningsrådet og andre instanser, bør ett av kriteriene prosjektsøknader vurderes opp mot, være bærekraft. I hvilken grad bidrar akkurat dette forskningsprosjektet til at verden blir mer bærekraftig når det gjelder klima, miljø og utvikling, må inn som en del av de vurderinger forskningsfinansører foretar, mener Nina Jensen.

Bærekraftig oljeforskning?

- Hva med NTNUs petroleumsforskning – mener du den er bærekraftig?

- Jeg kjenner ikke petroleumsforskningen i detalj, men det er en høyst betimelig problemstilling. Jeg tenker at det er fornuftig å bidra til at eksisterende oljefelt utnyttes best mulig, framfor å gå tungt inn i nye. Men utstrakt forskning som har til hensikt å forlenge oljealderen mest mulig er ikke bærekraftig, slår hun fast. WWF-lederen mener NTNUs forskere innen det maritime området burde rette oppmerksomheten mer mot havets potensial for bærekraft og fremtidig verdiskaping. - Man kan se for seg det arktiske havet som en framtidig, blå åker, hvor fokuset ligger på fornybar energi, havbruk og algeproduksjon til biodrivstoff, matproduksjon og mer til. Alt behøver ikke handle om olje, og snart vil det handle om alt annet enn. Det grønne energiskiftet – det skjer!

- Er teknologioptimist

- Teknologioptimismen har stått sterkt under konferansen – mange, blant annet nåværende og foregående statsministre, peker på ny teknologi som det som skal løse verdens miljøproblemer. Deler du den optimismen?

- Jeg er teknologioptimist. Men det store problemet er at vi har god, grønn teknologi som ikke benyttes. Teknologi som ikke anvendes har null verdi. Det er ganske så frustrerende, sier Jensen, og viser til energisektoren som illustrasjon.

- Verden har allerede i dag teknologi tilgjengelig for å bli 100 prosent fornybar. Det er ikke teknologi som er problemet, men mangelen på politisk vilje. Det er fint å forske fram ny, grønn teknologi. Det er også fint å ta i bruk den man allerede har forsket fram.