Nye muligheter med gamle fag

Dermed legger klassisistene nok et lodd på vektskåla i debatten om humanioras relevans i arbeidslivet. Trondheim klassisk studentforening hadde nylig oppstartseminar for nye studenter. Mye dreide seg om nytte, relevans, behov og hvilke jobbmuligheter man har med klassiske fag i bagasjen.

Åpner dører – og vinduer

- Mange maser om nytten av humanistiske fag, og kanskje ikke minst om noe så erke-humanistisk som klassiske fag. Men, det er faktisk slik, at selv bare bitte litt kunnskap i klassiske fag som latin, åpner store dører og vinduer.

Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen ved Institutt for historie og klassiske fag fyrer løs både på inn- og utpust når hun får muligheten til å framsnakke fagfeltet sitt. Som faglig leder for prosjektet «Antikken på norsk» var hun selvskreven gjest i Auditorium D-136 på Dragvoll. Sentrale tekster skal oversettes til et levende og moderne norsk, og Thorsen skal skaffe rekrutter til den store oppgaven.

- Gresk og latin kan være litt hardt å lære seg, men vi kan love at det blir fryktelig morsomt. Vi skal anstrenge oss så mye vi kan for å sukre den pillen som kan virke litt tung å svelge i starten, sier førsteamanuensen, som også gleder seg over at NTNU i år har flest søkere til klassiske fag. 44 studenter ville hit, 11 flere enn til Universitetet i Oslo som er nummer to på lista.

Gylne muligheter

Thorsen har doktorgrad i latin og er ekspert på romersk-latinske kjærlighetselegier. Hun har skrevet syv bøker. Fire av dem oversettelser og gjendiktninger av poeten Ovid, en av de mest betydningsfulle latinske dikterne.

Hun slår fast at samarbeidet mellom NTNU og Gyldendal åpner muligheter for studentene. De kan bli antatt og utgitt på det prestisjetunge forlaget.

- Dette er en avtale full av fremtid. Vi snakker om mange spennende titler, 150 i tallet, og det er jo faktisk litt glamorøst også, fleiper Thorsen, og sikter til at forfatterne blir invitert til forlagets legendariske hagefester der kjendisfaktoren er høy.

Uansett, de som vil prøve seg må først gjennom nåløyet til Gyldendal. At det er trangt, er det ingen tvil om.

- Man må gjennom en nøye vurdering med tanke på forholdet til originalteksten og så må man gjennom Gyldendals norskredaksjon. Men opplæringen man får er også veldig god, så vi ser allerede nå svært gode resultater. Det er mange med talenter som får anledning til å bruke dem i dette prosjektet, sier Thorsen.

Innpass på Kings College

Klassiske fag ved NTNU kan også skilte med en annen gjev samarbeidspartner. Masterstudentene kan ta en betydelig del av studiet sitt ved Kings College i London, som er blant de 20 beste universitetene i verden og ligger på 14. plass når det gjelder humaniora.

Peter Astrup Sundt kom nylig hjem etter et studieår der han tok emner i latinsk lyrisk poesi, romersk historie og middelalderlitteratur. 25-åringen er full av lovord over utbytte han har hatt ved å gå på eliteuniversitetet, med ressurser i en helt annen skala enn i Norge.

- De har 200 studenter i klassiske fag. For den som er interessert og flink til å benytte seg av det, er det en solid inngangsport til et stort kontaktnett, sier han.

På oppfordring fra Thea Selliaas Thorsen jobber han nå med oversettelsen av Horats´ dikt «Ars Poetica», eller Brevet om Dikterkunsten på i alt 476 verselinjer.

- Jeg er veldig glad i Horats, og dette diktet var en interessant tekst å starte med. Jeg jobber med dette ved siden av masteren min, som skal være ferdig til våren.

Om han blir antatt gjenstår å se, men Peter Astrup Sundt ser det som mest sannsynlig at han blir lærer.

Strømmer til latinklassene

Det gleder Turid Petersen, som underviser i norsk og latin på Trondheim Katedralskole («Katta»). Hun reklamerte sterkt for faget, og hadde følgende klare beskjed til deltakerne på seminaret:

- Det går an å bli latinlærer. Vi trenger dere!

Etter at klassiske språkfag som latin og gresk har fått tilbake fordypningspoeng på linje med fremmedspråk, strømmer elevene til Petersens latinklasse. I høst tar hun i mot 20 elever, mot fire i fjor. Latin er Norges eldste skolefag, og nytteverdien er stor for elever som planlegger for eksempel medisin- eller teologistudier. Da poengene ble innført i fjor, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnkapsdepartementet at latin er en del av vår nasjonale kulturarv og nasjonale dannelse.

Katta er en av fire skoler som tilbyr latin, og i følge Petersen melder samtlige om økt tilstrømming. Gjennom et samarbeid med NTNU får elevene mulighet til å delta på latin-forelesninger på universitetet.

Prosjektorientert master

Gyldendal-samarbeidet inngår også i et opplegg med Humanister i praksis og prosjektorientert master. Masterkandidatene skal være i gyldendalsystemet og jobbe med relevante oppgaver, og Thorsen mener dette gir en unik mulighet for direkte kontakt med kultur-Norge.

Alexander Lyngsnes skal ta en prosjektorientert master, og har allerede siktet seg inn mot de gylne mulighetene på Gyldendal.

- Det har lenge vært mye snakk om betydningen av å studere realfag, men det virker som det skjer en bevegelse i vår retning nå. Gyldendals satsing åpner for muligheter, sier han.

Lyngsnes plan er å lage en delvis oversettelse av den romerske dikteren Lukrets´eneste overleverte verk, «Om tingenes natur». Det latinske navnet er «De rerum natura», og det ble skrevet for snart 2 000 år siden.

Gode framtidsutsikter

- Det er ett dikt på rundt 7 600 verselinjer, fordelt på seks bøker. Det Lukrets gjorde kan tilsvare omtrent det samme som om noen skulle gjøre Einsteins relativitetsteori om til høypoesi, smiler Lyngsnes, som vet at Gyldendal er interessert i gjendiktningen hans.

- Jeg ser på meg selv som noe midt mellom lærerspire og forfatter. Jeg vil gjerne jobbe med dette stoffet og forsøke å få gitt ut bok. Uansett føler jeg framtidsutsiktene er gode. Jeg trenger ikke være redd for hva jeg skal gjøre, sier masterstudenten.

Med i Antikken på norsk hører det også en ambisjon om å lage nettsider etter modell fra snorresaga.no med norskspråklig informasjon om antikken. Det er dette Humanister i praksis-emnet på masternivå hovedsakelig vil gå ut på å forberede.