1 900 flere p-poeng på ti år

I ti år har Norge nå brukt publiseringspoeng som utgangspunkt for å si noe om forskningsaktiviteten her i landet og som grunnlag for overføringer i den resultatbaserte finansieringsordningen for høgskolene og universitetene.

Å øke publiseringsvolumet har dermed både vært et mål både i nasjonale og lokale strategier som har prioritert forskning, men også et insentiv for å kunne sikre seg større deler av statens pott til forskning.

NTNU suveren vekstvinner

Og ingen har vært flinkere i klassen enn NTNU, ifølge SSBs statistikk for universitetene og høgskolene.

På ti år har NTNU gått fra 1 247,5 til 3 119,5 publiseringspoeng i året, en økning på 1 872 poeng, eller 150 prosent. Til sammenlikning er den samlede økning til universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø på 1990 poeng.

Universitet i Oslo har hatt en økning på 830,5 poeng (28 prosent); Universitetet i Bergen 551,3 poeng, (37 prosent) og Universitetet i Tromsø 608,3 poeng (128 prosent).

Fra å stå bak 15,7 prosent av produksjonen i 2004, står NTNU i dag for 20,9 prosent, en femtedel av all produksjon av publiseringspoeng i landet.

Mer produktive

Å finne årsaken til økningen er sammensatt, men én ting er sikkert: Det handler ikke bare om økt bemanning.

Siden 2004 har det blitt opprettet 61,1 nye årsverk i forskerstillinger ved NTNU, ifølge SSBs tall. En økning på 60 prosent, altså langt under produksjonsøkningen på 150 prosent.

Og Universitetene i Tromsø, Oslo og Bergen har alle opprettet flere årsverk i forskerstillinger, henholdsvis 76,3, 114,8 og 107,8.

– Man må alltid huske på at det har vært en vekst i institusjonene. Men, ja, det har vært en større økning enn økningen i antallet ansatte skulle tilsi, sier seniorrådgiver Thor Bjørn Arlov ved prorektor for forsknings stab.

Forklaringen(e)

Arlov peker blant annet på NTNUs utgangspunkt som en av faktorene som forklarer utviklingen.

– Den positive forklaring på tallene er at de ansatte er blitt mer produktive. De skriver mer og publiserer mer. Den litt mer infame tolkningen er at hvis du bare begynner på et lavt nok nivå, blir veksten desto større. Og vi begynte på et relativt lavt nivå sammenliknet med de andre breddeuniversitetene, sier Arlov

NTNUs teknisk-naturvitenskapelige forankring er en del av forklaringen på utgangspunktet, mener han.

– Det har nok noe med vår profil å gjøre. Deler du opp fremgangen i publiseringspoeng på de ulike fakultetene, ser du at fakultetet som har hatt den mest markante veksten er Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). Innenfor ingeniørfagene var det en kultur hvor man publiserte i form av konferansebidrag og rapporter, fordi det var foraene hvor forskningen ble delt, sier Arlov.

Siden den gang har det vært en kulturendring og en dreining mot å først og fremst publisere i kanalene som gir uttelling i form av poeng.

– Med tellekantsystemet og incentivene som fulgte med, har det vært en dreining innenfor blant annet ingeniørfagene. Det har gitt en kraftig vekst, sier Arlov

Effektivisert

Omstillingen ved IVT kan forklare noe av hva som gjør veksten på NTNU spesielt stor, men den overordnede forklaringen handler også om høyere poengproduksjon fra hver enkelt forsker.

– Hver enkelt forsker har i snitt blitt mer produktiv enn han eller hun var. Det gjelder nok hele sektoren. Det ser vi på de nasjonale tallene og når vi sammenligner oss med andre land.

Samtidig tar ikke økningen i antall årsverk til forskning høyde for økning i antall doktorgradsstudenter, som også har bidratt.

– Vi har hatt en kraftig økning i doktorgradsstudenter, og det er også en viktig grunn til at poengproduksjonen har økt. Mye av forskningen skjer gjennom doktorgradsstudenter som gjerne publiserer sammen med andre i sitt fagmiljø, sier Arlov

Og fortsetter:

– Norge som forskningsnasjon har hatt en større vekst enn de andre nordiske landene. Det er lagt større vekst på å få opp Norge som en forskningsnasjon. Og det har gitt resultater.

Har redusert prisen per poeng mest

Resultater man ikke nødvendigvis har måttet betale mye for heller. NTNUs totale utgifter per publiseringspoeng har gått ned med 318 628 kroner.

Justert for prisstigning er hvert publiseringspoeng blitt 529 631 kroner billigere på NTNU. For Universitetet i Tromsø er nedgangen – justert for prisstigning – 354 595, mens Universitet i Oslo og Universitetet i Bergens totale utgifter per publiseringspoeng har gått opp, henholdsvis 103 154 og 12 935 kroner.

I løpet av de samme ti årene har NTNUs utgifter til forskning og utvikling økt fra 1,4 til 2,6 milliarder. Justert for prisstigning er veksten på 52 prosent, altså langt lavere en økningen i poengproduksjon.

Tallene sier likevel noe om at forskning har blitt prioritert over utdanning i budsjettene de siste ti årene. Veksten i utgifter til utdanning ved NTNU i samme periode har vært på 21,6 prosent. Og den totale andelen av NTNUs utgifter til utdanning har gått ned med 5,6 prosent, fra 54,8 i 2004 til 49,2 i 2013.

Tilbakeholden om økonomi og kvalitet

Arlov sier han ikke kjenner til SSBs tall for pengebruken, og er derfor tilbakeholden med å kommentere hva det betyr at NTNU betaler stadig mindre per publiseringspoeng.

– Man skal være varsom med å konstatere banale sammenhenger. Det er forskjell på sammenfall og årsakssammenheng, sier Arlov.

Og hva utviklingen sier om kvaliteten på forskningen, foruten kvantiteten, er vanskelig å lese ut av tallene.

– Det er det ikke noe fasitsvar på, men jeg opplever at fakultene legger vekt på høy kvalitet. Og du kan godt ha både høy kvalitet og høy effektivitet, og det er det man ønsker, sier Arlov.