Mooc-universet er grenseløst, men foreløpig finnes bare et par håndfuller åpne nettkurs i Norge. En del tilbydere sitter trolig på gjerdet og håper på penger.
Det finnes i dag 12 moocs på mooc.no. NTNU tilbyr ett av dem, kurset Smart Læring som digitalpionér Arne Krokan står bak.
- Det som er veldig bra med mooc-konseptet er at det har ført til mer diskusjon rundt åpenhet og deling av kunnskap på utdanningsfeltet, sier Bibsys-sjef Frode Arntsen. Arkiv.Tore Oksholen
Fra stille start til farsott. Mooc-universet med sine tilbydere i april 2012.
Dette kartet er fra oktober 2013, den siste oppdateringen det er mulig å kjøre i moocmap.
Det tror Frode Arntsen, direktør i Bibsys, som leverer informasjons- og bibliotektjenester til blant annet UH-sektoren og Nasjonalbiblioteket. De drifter også mooc.no, en felles portal for norske mooc-aktiviteter.
Tallet på tilbud har økt fra 5 før sommeren i fjor til 12 i dag. NTNU tilbyr ett av dem, kurset Smart læring av mooc-pionér Arne Krokan.
- Det er ikke akkurat noen dramatisk økning, medgir Arntsen.
- Det virker som en del aktører avventer den politiske behandlingen av NOU'en Mooc til Norge, som ble lagt fram i juni i fjor. Utvalget foreslo blant annet at departementet bevilger midler relatert til Mooc. Jeg tror derfor at en del venter og ser hvordan dette slår ut, sier han.
En annen forklaring er at Norge er ett av få land i verden som fortsatt tilbyr gratis utdanning. På få år har Mooc forvandlet seg fra et relativt marginalt fenomen og til en gigantisk farsott som varsles å revolusjonere høyere utdanning over hele verden. Det grenseløse universet åpner opp for at folk fra hele verden kan studere gratis online ved verdens beste universiteter.
De som gjør det blir stadig flere, og de får stadig mer å velge i.
Arntsen sier det også er en del tilbud som velger å stå utenfor mooc.no. Responsen for å være med er variert, men de vet om en håndfull aktører til som vil slutte seg til portalen.
- Hadde dere forventet mer?
- Det er litt vanskelig å si, blant annet på grunn av NOU'en. Den oppfordrer departementet til å putte mer penger i konseptet, og da er det naturlig at mange blir avventende.
Ukjent i 2011
Den første mooc ble lansert ved Stanford University California i 2011. Da la professor Sebastian Thrun, også kjent som mannen som utviklet Googles førerløse bil, et introduksjonskurs I kunstig intelligens åpent ut på nett. Hvem som helst kunne overvære de samme forelesningene og gjøre innleveringene som Thruns studenter på Stanford.
Ifølge The Guardian meldte 160 000 personer fra over 190 land seg opp. Thrun & co ble tatt på senga. En enda større overraskelse var det at status etter avsluttende eksamen viste at de 400 beste resultatene ble oppnådd av studentene som deltok via nettet.
Dette ga spiren til etableringen av selskapet Udacity, som Thrun etablerte sammen med kolleger. Formålet var å levere flere online-kurs, og følgende replikk skal ha blitt levert av Thrun:
"I can't teach at Stanford again. I've seen Wonderland".
Krever store investeringer
Udacity er blitt en av de dominerende aktørene i mooc-sektoren, sammen med Coursera og EdX. Alle samarbeider med en lang rekke universiteter. Diskusjonen rundt Mooc-bølgen har også målbåret frykt for at det virtuelle universet kan bli en reell konkurrent til de tradisjonelle universitetene og legge campuser øde.
Det norske mooc-utvalget, som ble ledet av NTNUs prorektor for utdanning Berit Kjeldstad, fremmet en rekke forslag til tiltak for å sette fart i utviklingen. Forslagene utgjør til sammen 130–380 millioner kroner i årlige investeringer. Eliteuniversitetet Harvard har fått massiv oppmerksomhet for sin erklæring om at de over fem år vil investere rundt 30 milliarder kroner på å utvikle dette studietilbudet.
Den norske utredningen har vært på høring. Ved svarfristen 20 oktober kom det inn et stort antall høringssvar. Det pågår nå et internt arbeid i KD, og det er ikke sagt hva slags oppfølging NOUen får eller når den kommer.
Norsk skepsis til deling
- Det som er veldig bra med mooc-konseptet, er at det har ført til mer diskusjon rundt åpenhet og deling av kunnskap på utdanningsfeltet. Det synes å være en større skepsis her i landet enn internasjonalt i forhold til å dele, sier Arntsen.
- Det skjer mye mer når det gjelder forskning og åpen tilgang, men på lærings- og læringsressurser ser det ikke ut til at vi er kommet like langt.
Gjennomføringsgraden på norske moocs er på nivå med verden ellers – rundt 10-20 prosent. Arntsen sier det er ganske lavt, men understreker at det er viktig å se dette i forhold til deltakernes motivasjon.
- Mange som melder seg på, gjør det fordi de bare er interessert i å se hva det er, kanskje bare ta deler av kurset. Da blir det feil å konkludere for bastant.
Flere tilbud
- Hva skjer ute i verden?
- Der ser det ut som diskusjonene omkring begrepet mooc har stilnet. Tilbudene på de store internasjonale kursplattformene Coursera og edX er stabil og delvis økende. Britiske FutureLearn kommer også sterkere, så lite tyder på at fagmiljøers interesse for å tilby åpne kurs har stilnet.
Coursera har i dag 11,1 millioner brukere, mer enn fire millioner flere enn for ett år siden. De tilbyr 896 kurs fra 117 samarbeidspartnere. EdX kjører 409 kurs, mens FutureLearn tilbyr kurs fra et 40-talls ledende universiteter. Bare 11 måneder etter oppstarten hadde de 450 000 brukere.
Penger er spørsmålet
- Det er fremdeles litt uklart hva som er forretningsmodellen og pengestrømmen i Mooc. Leverandørene ser behovet for etter hvert å tjene penger. En del lager tilbud hvor brukerne i større grad må betale for ekstra tjenester, som kursbevis eller veiledning. Noen har også tatt steget over i å tilby studiepoeng mot betaling, sier Arntsen.
- Noen må jo betale for dette. I USA er nok mye av aktiviteten så langt finansiert av lærestedenes markedsførings- og profileringsmidler.
- For ett år siden var det mye snakk om mooc-tilbud rettet mot lærerne. Hva har skjedd?
- Mye av det som har skjedd har vært rettet mot lærere, nettopp fordi det har vært en del penger å hente til det. De fleste tenker nok nasjonalt når de tenker målgruppe, men UiO har, som første norske universitet, inngått avtale med en internasjonal aktør – nemlig FutureLearn.
Mooc med Moser?
Arntsen tenker litt høyt. Han sier det er interessant hva NTNU kunne fått til, dersom universitetet for eksempel hadde satt opp en mooc med nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser.
- Det ville garantert gitt NTNU stor oppmerksomhet, slår han fast.
I NOUen som nå knaes i Kunnskapsdepartementet, heter det at dersom norske institusjoner skal kunne hevde seg, er det en forutsetning at de har innovasjonsevne og kapasitet til å utnytte de mulighetene som mooc gir.
Utvalget konstaterer at digitaliseringen av norsk høyere utdanning ikke har hatt høyt nok tempo og at gjennomføringskraften ved institusjonene har vært for svak.
Dersom ansvaret plasseres hos institusjonene alene, mener utvalget at utviklingen ikke vil gå raskt nok. Derfor må nasjonale myndigheter må legge til rette for økt digitalisering av høyere utdanning gjennom nasjonale tiltak, heter det.
