Saken om jentepoeng skapte diskusjon på dagens styremøte. Dette ble vedtatt:
1. Styret forutsetter at rektor jobber for jevn kjønnsrepresentasjon i studitilbudene ved NTNU.
2. Rektor skal etter hvert opptak vurdere om det er studieprogram hvor kjønnspoeng skal benyttes.
3. Styret anbefaler at når andelen av underrepresentert kjønn i yrkeslivet kommer opp i 30 prosent skal kjønnspoengene avvikles. For studieprogram der det er lavere andel av det underrepresenterte kjønnet i yrkeslivet skal kjønnspoengene opphøre. Det skjer når andelen som har fått studieplass, har vært 40 prosent eller mer de siste tre årene.
- Risiko for ny skjevfordeling
Styret ga rektor fullmakt til å finpusse disse formuleringene. Selv innledet Gunnar Bovim med å bemerke at saksnavnet burde vært et annet:
- Saken heter ”jentepoeng”, men kunne med fordel hett ”kjønnspoeng ved NTNU”, sa han.
Rektor viste til en artikkel i The Economist nylig, som slår fast at det begynner å bli en overvekt av kvinner ved høyere studier generelt.
Studentrepresentant Elise Landsem sa seg enig i at det burde hatt navnet kjønnspoeng.
- Slik ordningen er nå, risikerer vi å lage en ny skjevfordeling som senere må korrigeres andre veien. Jeg er uenig i at skjevbalanse i arbeidslivet skal ligge til grunn for slike ordninger. Det kan ikke være vår oppgave å ha ordninger som kompenserer, sa hun.
Flere styremedlemmer problematiserte hvorvidt man kan lage noen god oversikt over kjønnsfordeling, nåværende og framtidig, innen ulike profesjoner. Derfor blir det vanskelig å fatte beslutninger på særbehandling av det ene eller det andre kjønnet for å oppnå en optimal fordeling i morgendagens arbeidsliv.
Tim Torvatn pekte på noe han oppfatter som av stor betydning:
- Ved å gi jentepoeng i et fag signaliserer man at man ønsker jenter hit. Dermed søker flere seg hit. Så om du tar bort disse poengene, risikerer man at færre jenter søker NTNU. Dermed kan snittet av kvinnelige studenter synke enda lavere enn man frykter, sa han.
Helge Holden mener det må være en lakmustest at en ordning kan formuleres kjønnsnøytralt. Den må kunne gjøres gjeldende for begge kjønn – hvis ikke må den ut.
- Her vil jeg nevne mannlige psykologer, som bortimot er på rødlista over utrydningstruede arter, sa Holden.
Sterk motstand fra studentene
Studentrepresentant Christian Tangeneviste til at studentene er overveldende i mot ordningen med jentepoeng.
- Selv har jeg ikke noe problem med den, slik den er i dag. Det viktige er å ha ordninger som er forutsigbare.
Elise Landsem foreslo en tilleggsformulering som gikk på at NTNU tar i bruk kjønnspoeng når ett kjønn havner under 35 prosent i tre år på rad, og at NTNUs styre kan selv ta slike poeng i bruk når man ser det nødvendig, uten å gå veien om departementet.
Jurist Snekvik snekrer formuleringen
Rektor Gunnar Bovim forsøkte avslutningsvis å tolke styrets oppfatning i en vedtaksformulering. Underveis ble NTNU-jurist Anne Marie Snekvik kalt frem, for å sikre at vedtaket ikke får en formulering som bryter med likestillingsloven.
Juristen poengterte at loven inneholder en formulering om ”med særlig blikk på kvinner”. Spørsmålet blir dermed om et rent, kjønnsnøytralt vedtak som går på underrepresentert kjønn, uavhengig av hvilket, vil bryte med intensjonen i likestillingsloven.
Her jobber Bovim og NTNU-jurist Anne Marie Snekvik med å formulere vedtaket. MOBILFOTO: TORE OKSHOLEN
