NTNU uenig med egne fagfolk om tunnel under Elgeseter gate

NTNU-ledelsen går inn for å legge Elgeseter gate i tunnel. Arkitektene ved Fakultet for arkitektur og billedkunst vil ikke ha en slik løsning og kaller den lite gjennomtenkt.

Slik kan en nedkjøringsrampe bli seende ut.
Publisert
Førsteamanuensis Markus Schwai: - Tunnel fremmer bilisme.
Busstraseer i de ytterste kjørefeltene er ett av alternativene.
Bussfelt i midten av veien kan også være et alternativ.
Rektor Gunnar Bovim: Vil ha tunnel for unngå en trafikkbarriere mellom Gløs og Øya.

Forslaget om å legge tunnel i den sterkt trafikkerte gata så først ut til å bli skrinlagt. Prosjektgruppa for Elgeseter gate mente denne løsninga vil bli for kostbar og teknisk vanskelig å gjennomføre. I stedet anbefaler den et helt annet alternativ; sidestilt kollektivfelt uten bruk av tunnel.

Men da de fem skisserte alternativene var ute på høring ved årsskiftet, var NTNU krystallklar i sin høringsuttalelse: De vil ha en lang tunnel.

NTNUs og HiST leverte et felles høringssvar.

Vekk fra gateplan

«Vi tror at en fjerning av gjennomgangstrafikk på gateplan er en samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig løsning for byen», skriver Gunnar Bovim og Helge Klungland i uttalelsen.

Fakultetet for arkitektur og billedkunst er også høringsinstans og konkluderer helt på tvers av NTNUs ledelse:

«Heldigvis har halvhjertede og lite gjennomtenkte tunnelforslag som ville ført til en trafikkøkning og store veiprosjekt som ville rasert Høyskoleparken blitt forkastet i prosessen», skriver dekan Fredrik Shetelig , daværende instituttleder Markus Shwai og vit.ass Bjørn Inge Melås.

- Elgeseter gate skulle jeg gjerne hatt i tunnel hele veien fordi den er en barriere mellom Gløshaugen og Øya, sa Gunnar Bovim da UA intervjuet ham i september.

Mer attraktivt å være bilist

Førsteamanuensis Markus Schwai ved Institutt for byforming og planlegging er derimot lite begeistret både for kort og lang tunnel:

- Hvis vi ser overordnet på dette, så handler det om å løse klimaproblemene og minske bilbruken. Med tunnel legger vi til rette for bilisme og gjennomfartstrafikk siden vi gjør det mer smidig å være bilist, sier han til UA.

Schwais syn på saken er som følger: Forholdene bør legges mest mulig til rette for kollektivtransport. Bussen bør ha fortrinnsrett, mens bilen gjerne må stampe i kø – og gjerne med bare to felt. Slik reduserer man bilismen og fremmer kollektivtransporten.

Da saken var opp til politisk behandling i formannskapet etter at høringsrunden var over, ønsket likevel ikke politikerne å legge tunnelforslaget helt dødt. Prosjektgruppa og dens leder, Øyvind D. Sørbøl, fikk i oppgave å utrede dette alternativet grundigere. Notatet skal være ferdig i desember, og Sørbøl er så vidt i gang med dette arbeidet.

"Et stort, brølende hull"

For nå virker det som politikerne er på glid. Ordfører Rita Ottervik snakket positivt om tunnel da UA intervjuet henne i august:

«Jeg ser for meg Elgeseter gate som en bygate à la Munkegata. En slik bygate kan bli sentral i det nye NTNU, tror ordføreren, som ser for seg at gjennomgangstrafikken i Elgeseter gate kan legges i en kulvert under gateplan».

Trond Åm, bystyrepolitiker for Venstre, har engasjert seg i diskusjonen rundt den framtidige utforminga av Elgeseter gate. Han mener at i valget mellom kort og lang tunnel så er lang tunnel å foretrekke, men at denne løsningen ble avvist av tekniske årsaker.

- Nå er det snakk om å se nærmere på en kort tunnel, for å få frigjort et vrimleområde akkurat der campus skal være. Det framstår som en veldig dårlig løsning. Vi vil få et stort, brølende hull midt i gata, konstaterer han.

Markus Scwai synes også inn- og utkjøring av tunnelen er problematisk.

- Det vil gå med så mye plass til rampene, særlig fordi strekninga er så kort, innvender han.

Han viser også til tunnelanlegget ved Sirkus Shopping. Det fungerer utmerket for bilistene, men er ikke et attraktivt område å oppholde seg i uten bil. 

Yrende folkeliv? Niks

Schwai oppfordrer politikerne til å droppe forestillinga om et yrende folkeliv langs Elgeseter gate døgnet rundt.

- Det er det ikke kundegrunnlag for. Vil du ha liv i gata, må du bestemme møteplassene. Det kommer ikke til å flomme over av folk, og det kommer ikke til å være kaféer langsetter hele strekningen.

At NTNU, med Gunnar Bovim i spissen, ikke deler hans synspunkter på tunnel, synes han er helt uproblematisk

- Jeg og mange av mine kolleger mener at tunnel er misbruk av penger. Her er det ulike interesser og vurderinger, konstaterer han.

Også Åm har registrert at NTNU er uenig med seg selv.

- Vi så i høringsrunden at fakultetet hadde sin egen uttalelse og NTNU en annen. NTNU bør bruke sine egne ressurser til å utarbeide gode forslag for Elgeseter gate, sier han.

Lettest med kort tunnel

Det notatet prosjektleder Øyvind D. Sørbøl ved Byplankontoret nå utarbeider, vil spesielt handle om konsekvensene for lokaltrafikken hvis det blir tunnel. Og også hvordan trafikksikkerheten vil bli ved utløpene av tunnelen. Han ser først og fremst på mulighetene for å få til en kort tunnel. Det er denne løsninga politikerne har bedt gruppa utrede nærmere. Men han understreker at ingenting er avgjort. I prinsippet kan alle de 5 konseptvalgene fortsatt være aktuelle.

Ifølge Sørbøl vil en kort tunnel gå ned rett nord for Byporten og opp igjen etter Abels gate. En lang variant må komme opp før sykehuskrysset.

- En lang tunnel vil ha større krav til høyde og krever ventilasjon. Det er komplisert å prosjektere en tunnel midt i en gate. Det er lettere å gjøre det med en kort enn en lang tunnel, men begge deler er komplisert, sier han.

Prosjektlederen lister opp en rekke problemstillinger som tvinger seg fram når tunnel skal vurderes: Sidestilt eller midtstilt buss? Hva med rampelengden som også vil framstå som en barriere? Må avkjøringa opp mot Strindvegen ved Lerkendal stenges for å unngå køproblemer i tunnelen - og vil det føre til økt trafikk over Gløshaugen? Hva med støy ved rampene?

- Jeg tror nok at hvis tunnelalternativet blir tatt med videre, så må vi sammenlikne med et alternativ uten tunnel, sier han.

Urimelig negativ til tunnel

I høringssvaret ser også NTNU og HiST at det er utfordringer med rampene, men mener den opprinnelige rapporten fra prosjektgruppa overdriver kostnadene og konsekvensene av tunnel. De mener det også tatt for lite hensyn til mulighetene for god utforming og løsning av rampene.

NTNU og HiST kritiserer også rapporten for å gi alternativet «lang tunnel» en urimelig negativ vurdering. De mener rapporten også undervurderer gevinstene med redusert overflatetrafikk.

«Det bør være mulig å optimalisere konseptet videre, og at man i en bysituasjon må være offensiv med hensyn til praktiske løsninger sett i lys av samlede gevinster», skriver de i høringssvaret.