«Det er nå det gjelder»

Resonnementet hans er at alle sitter stille i båten så lenge de tror de ikke blir berørt. Først når ansatte og fagmiljø plutselig forstår at det kan bli en fakultetsstruktur de ikke er tjent med, engasjerer de seg og skriver innlegg. Og det er da det blir klart hvor skoa trykker:

- Derfor er det viktig for styremedlemmene å ta hensyn til de innleggene som nå kommer på tampen. Disse innleggene viser hva som er viktig for de ansatte og hvilke løsninger de er mest misfornøyde med, sier han.

Torvatn jobber ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, IØT, og er vararepresentant til styret. Selv må han sies å være en av de ansatte som har skrevet innlegg og engasjert seg i fakultetsdiskusjonen både fra start til slutt.

- Snakk med flere enn ledelsen

Denne uka lanserte han forslaget om å dele Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse i to profesjonsfakulteter og ett disiplinfakultet: IØT plasseres i et økonomifakultet, lærerutdanningene samler seg i et fakultet for utdanningsvitenskap og de øvrige samfunnsvitenskapelige instituttene blir et rent samfunnsvitenskapelig disiplinfakultet.

- Nå må styremedlemmene skaffe seg all den informasjonen de kan få tak i. De må snakke med andre enn dekaner og ledelse. De må sette seg inn i hva ansattgruppene og instituttlederne tenker. De nye innleggene representerer ikke folks plutselige tanker om hvordan det skal være, men noe de har tenkt på lenge. De reagerer først nå fordi de ser at det kan bli en løsning de ikke ønsker seg. Derfor er det så viktig at de får oversikt over, og lytter til, den debatten som pågår akkurat nå, understreker han.

UA intervjuet Torvatn før rektors innstilling ble offentliggjort fredag ettermiddag. Men styremedlemmene skal også ha et ord med i laget, så det er ikke gitt at styrevedtaket blir en tro kopi av Gunnar Bovims anbefaling.

LES OGSÅ: Torvatn vil ha tre spisse fakultet

Logikk og synlighet

Tim Torvatn argumenterer med at en tredeling skaper ei mer logisk organisering og bidrar til synlighet. Profesjonsmiljøene får vist seg fram tydeligere i et økonomifakultet og et fakultet for utdanningsvitenskap. Profesjonsstudiene er bygd opp slik at fagfolkene går sammen om et studieprogram. For eksempel på hans eget institutt er det organisasjonsspesialister, markedsføringsfolk og andre fagfolk som har et studieprogram til felles. På Geografi jobber alle med geografi.

- Vi har ett studieprogram felles, mens Geografisk institutt har et helt fagområde felles, forklarer han.

- Nå snakker alle om spissing, men er ikke dette helt i strid med det som ellers trekkes fram som viktig, nemlig mest mulig tverrfaglighet?

Nei, tvert imot. Ved store enheter er det alltid en fare for at dekan og instituttleder finner ut at vi er så store at vi skal klare oss med interne ressurser. Små fagmiljø vet godt at de må oppsøke andre for å skaffe seg den fagligheten de ikke har tilstrekkelig av selv, svarer han.

Egentlig ønsker Torvatn seg en enda bredere fakultetsstruktur enn hva som det nå ligger an til å bli. Men, men, konstaterer han, man kan ikke klage når det tross alt blir en bred struktur i motsetning til den smale som mange ei vending trodde kunne bli en realitet.

- Hva med å koble lærerutdanningene til Det humanistiske fakultet, som noen ser for seg kan være et alternativ hvis det ikke blir et eget utdanningsvitenskapelig fakultet?

- Mitt argument for ikke å gjøre det, er det samme som gjelder for samfunnsvitenskap. De har sin disiplinfaglige logikk, lærerutdanningene er profesjonsorienterte. Men hvis de ønsker ei slik løsning, er det ok for meg. Men jeg tror at det for NTNU sin del er best med ei synlig lærerutdanning, sier han.