Finsk studentpolitiker tror lik rett til utdanning står på spill
Oppsigelsene og kuttene ved de finske universitetene sjokkerer den finske studentunionen. - I verste fall kan det ende med at de unge kvier seg for å ta høyere utdanning, sier studentpolitiker Annu Komulainen.
- Kuttene kan ramme kvaliteten på høyere utdanning, frykter studentpolitiker Annu Komulainen.
Sakari Röyskö
Hun er styremedlem i Finlands studentkårers förbund, SYL, med ansvar for studiefinansiering og studentvelferd.
- Det er lett å bli apatisk når vi hører de gjentatte nyhetsmeldingene om budsjettkutt og oppsigelser. Men vi prøver gang etter gang å få regjeringa til å forstå hvor viktig utdanning er for landet vårt, sier Komulainen til Universitetsavisa.
Helsingfors universitet kutter over 1000 stillinger
UA skrev nylig om de omfattende budsjettkuttene både i Finland og i Danmark. I Norge er det blitt et mantra at kunnskap er den nye oljen, men Finland er det lite snakk om at kunnskap er den nye Nokia. Landet er i økonomisk krise, og nedskjæringene rammer også akademia. Til sammen planlegger regjeringa å kutte 500 millioner euro i løpet av regjeringsperioden.
Over 1000 ansatte skal bort ved Helsingfors universitet, som må spare 106 millioner euro innen 2020. Nesten halvparten skal spares inn i år. Ved Aalto-universitetet skal 300 stillinger vekk, og det er ventet at også de andre finske universitetene må redusere staben.
Finlands studentkårers förbund har skrevet en uttalelse sammen med fagforeningene til de universitetsansatte, der de ber om at nedskjæringene opphører. Der skriver de at det vitenskapelige nivået ikke har utviklet seg i takt med sammenlignbare land de siste årene, og at de planlagte kuttene vil gjøre at universitetene havner enda mer i bakleksa.
LES OGSÅ: Finske universiteter sier opp flere tusen ansatte
LES OGSÅ: Over 500 jobber blir borte fra Københavns universitet
Studentene merker også nedskjæringene
Studentpolitiker Komulainen forteller at studentene blir rammet av nedskjæringene på flere måter. Når ansatte mister jobben, må faglærerne i større grad ta seg av de administrative oppgavene. Det mener hun går utover utdanningskvaliteten.
- Dessuten vil kuttene i studiefinansiering hindre lik rett til utdanning i framtida, sier hun.
I tillegg ønsker regjeringa å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS. Komulainen tror dette vil føre til at utdanningsinstitusjonene må bruke store beløp på å markedsføre de aktuelle studieprogrammene overfor utenlandsstudenter, for på den måten å skaffe seg inntekter. Og at vinninga går opp i spinninga.
- Vi bør virkelig bekymre oss for hva disse nedskjæringene vil få å si for framtidige generasjoner. Det må ikke bli slik at bare barn av velstående foreldre skal ha råd til å ta høyere utdanning, advarer Annu Komulainen.
