NTNU Accel går 2,4 mill. i minus, ber eierne om mer penger
Forventede inntekter og tilskudd har uteblitt og kommersialiseringsselskapet NTNU Accel må få tilført mer penger for å drive videre. NTNU bli trolig største eier etter en planlagt aksjeemisjon på 3 millioner kroner.
Koster. NTNU Accel har fortsatt 2 millioner kroner i egenkapital intakt, men Nils Ole Krogstad legger ikke skjul på at han mener den planlagte emisjonen på 3 millioner kroner er i magreste laget. - Etter mitt skjønn er dette mindre enn behovet, sier han, men støtter seg på at NTNU TTO nå har erklært at det skal satse tyngre på NTNU Accel enn tilfellet har vært til nå.Sølvi W. Normannsen
Betydelig beløp. På generalforsamlingen 17. mars takkes Karl Klingsheim av som styreleder i NTNU Accel. Han sier det tar tid å bygge opp virksomhet med så store ambisjoner som NTNU Accel har.NTNU Info
Potensiale. NTNU Accel-sjef Nils Ole Krogstad sier det har vært et krevende år, men at det også gir energi å få jobbe med miljøer som i mange tiår har bidratt til de mest spennende etableringene i Norge. Sølvi W. Normannsen
Pengene renner fortere ut enn inntektene kommer inn i NTNU Accel, som rigges for å bli innovasjonslokomotivet i Midt-Norge. På generalforsamlingen 17. mars legger administrerende direktør Nils Ole Krogstad fram regnskapet for 2015. Tallene viser at eierne, med NTNU TTO og Siva i spissen, må tilføre NTNU Accel mer kapital for at det skal overleve.
Må ha mer enn 5 mill. i inntekt
- Utviklingen er i tråd med planen. Eierne er fornøyde og har gitt klare signaler om at satsingen skal forsterkes, sier administrerende direktør Nils Ole Krogstad i NTNU Accel.
Foreløpige tall viser at inkubatorvirksomheten i Prinsenkrysset i Trondheim hadde 1,6 millioner kroner i inntekter, og et underskudd på 2,4 millioner kroner i fjor. Selskapet kom ikke i ordinær drift før lokalene var innflyttingsklare på høsten.
- Realiteten er at selskapet vil ha rundt 5 millioner kroner i driftskostnader i et ordinært driftsår. Da sier det seg selv at vi må ha mer enn det inn for å få fart på dette, sier Krogstad.
Emisjon på 3 millioner kroner
Planen er en kapitalutvidelse på 3 millioner kroner, som vil rokke ved dagens eiersammensetning. NTNU, som er blitt kritisert for å ha overlatt kontrollen med selskapet til Statens industrivekstanlegg (Siva), vil i følge styreleder Karl Klingsheim ta minst 50 prosent av aksjene og dermed bli største eier.
UA møter Krogstad i inkubatoren i Prinsenkrysset. Det snakkes lavmælt over pulter og inne i små møterom med glassvegger. Bare et fåtall av arbeidsplassene i de lyse, luftige lokalene er i bruk denne dagen. I dag er 20 selskaper, hvert med to ansatte i snitt, lokalisert her. I tillegg kommer industripartnere som bruker lokalene, som Statoil, KPMG, Simonsen VogtWiig og SMN Regnskap.
I skyggen av Digs og Work-Work
Minimalismen i lokalene står i slående kontras til de nye, hippe grasrotinitiativene som Digs og Work-Work. Ikke minst den siste, med rufsete stil, bardisk i resirkulert grovplank og hjemmesnekrede møbler, har fått massiv medieoppmerksomhet som nytt arnested for nyskaping og spillutvikling i Trondheim.
Krogstad medgir at de har kommet kraftig i skyggen av disse. Han mener alle blomster bør blomstre, men er opptatt av at NTNU Accel er noe annet enn disse initiativene. Selskapet har oppdraget som NTNUs kommersialiseringsaktør.
Det betyr, ifølge Krogstad, at det skal være et "fyrtårn som lokale og nasjonale ledende aktører kan samarbeide med når kunnskapsbaserte virksomheter skal utvikle seg internasjonalt". For ham er det samarbeidet med de beste lokale, nasjonale internasjonale aktørene som er det beste utgangspunktet for å få frem nye bedrifter og arbeidsplasser så det monner.
Statoil og Kværner er partnere
En del av konseptet er partnerskap med industrien, som bidrar med finansiering av drift og setter av folk som rådgivere mot de nye selskapene. Innen olje og gass er Statoil og Kværner slike partnere. Krogstad erkjenner at man foreløpig ikke har lykkes i å få mange slike inn. Han sier begrensningen ikke først og fremst ligget på tilgangen til partnere, men på midler til å følge opp denne type relasjoner og samarbeid.
Tilspisset mellom Accel og IG
NTNU Accel ble startet høsten 2014, med Siva som motor, i en erkjennelse av at nyskapingstakten fra NTNU ikke var høy nok. Ut over høsten i fjor spisset forholdet seg til mellom Accel og NTNUs allerede eksisterende inkubatorvirksomhet i Innovasjonssenter Gløshaugen (IG). Dette kostet tid og krefter.
Planene om å overføre Accels modell til bedriftene fra IG møtte motstand og ble forsinket. Dermed uteble også inntekter for Accel.
- Rent regnskapsteknisk ser det ikke så ille ut, men det sier seg selv at gapet mellom inntekter og utgifter må tettes, sier Nils Ole Krogstad.
Selskapet skal fortsatt ha 2 millioner kroner i egenkapital intakt, men Krogstad legger ikke skjul på at han mener den planlagte emisjonen på 3 millioner kroner er i magreste laget.
- Etter mitt skjønn er dette mindre enn behovet, sier han, men støtter seg på at NTNU TTO nå har erklært at det skal satse tyngre på NTNU Accel enn tilfellet har vært til nå.
- Vi må ha eiere som virkelig vil noe, sier han.
Noe av frustrasjonen det drøye året han har bak seg i sjefsstolen, har vært å se nasjonale suksesshistorier i andre byer – som man foreløpig ikke har tatt lærdom av i Trondheim. Det handler om vilje til å bevilge midler nok til å få bygget en kritisk masse med unge bedriftscase.
Mangler vilje til å satse nok
- Ambisjonene var der, men ikke viljen til å sette på ressursene som trengs, mener Krogstad.
Han sier at erfaring fra andre ledende miljøer i Norge viser at det må investeres 10-30 millioner kroner for å bygge en organisasjon som blir en troverdig partner mot ledende innovasjons- og kapitalmiljøer.
Både Kjeller, Startuplab i Oslo og miljøet i Stavanger ble tilført 10-30 millioner kroner ved oppstart. Satsingen i Trondheim er langt mer beskjeden, og foreløpig spises altså alle inntekter opp av kostnader til drift. Det har i lengre tid vært jobbet med å få Sør-Trøndelag fylkeskommune inn på eiersiden, slik modellen er i flere andre byer. Fylkeskommunen har sagt nei, angivelig fordi de støtter andre initiativ som NTNU Discovery, og Technoport.
- Slik det ser ut nå må NTNU forvente en mye lengre og tyngre reise, sier NTNU Accels sjef.
NTNU og Siva må løfte tyngre
NTNU TTOs sjef Karl Klingsheim medgir at bortfallet av forventede inntekter og tilskudd betyr at dagens eiere må løfte tyngre.
- Vi er innstilt på det, og NTNU TTO posisjonerer oss slik at vi skal eie minst 50 prosent av selskapet. Det er vårt forslag, men det gjenstår å se hva de andre eierne sier på generalforsamlingen 17. mars. Selskapet må få tilført mer kapital for å kunne drive videre, sier Klingsheim.
Siva og NTNU TTO eier i dag knappe 41 prosent hver, resten er fordelt på flere mindre eiere – der Siva også har eierskap i et par.
3 millioner er et fornuftig beløp
- Vi synes det er skjedd mye positivt rundt NTNU Accel, men driftsøkonomien er ikke så solid som vi hadde håpet på. Det tar tid å bygge opp denne type virksomhet med så store ambisjoner, sier Klingsheim.
- Fra NTNUs side har vi sagt at dette er så viktig at vi er innstilt på å delta aktivt i emisjonen, og ta en ledende rolle for å utvikle selskapet, sier styrelederen.
Han mener 3 millioner kroner som kan tilføres gjennom den foreslåtte emisjonen, er nok til å jobbe videre med.
- Det er en bra sum penger, styret mener det er et fornuftig beløp i forhold til de planene som foreligger, sier Klingsheim.
