Motstand blant ansatte mot å slå sammen tre institutter

Ansatte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har dratt i gang en underskriftskampanje i protest mot å bli slått sammen med Geografisk institutt og Sosialantropologisk institutt.

SVT-ansatte hevder dekan Marit Reitan allerede har bestemt seg for å slå sammen tre institutter.
Publisert Sist oppdatert
- Unison skepsis, sier førsteamanuensis Ole Magnus Theisen, som har startet en underskriftsaksjon blant de ansatte.

Bakgrunnen er et høringsnotat fra Utredningsgruppa for instituttstruktur ved det framtidige Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. På et høringsmøte torsdag ettermiddag skal deltakerne blant annet si sin mening om hvor mange institutter fakultetet bør ha. To modeller er skissert: Modell 1 med åtte institutter og modell 2 med fem institutter. Den sistnevnte modellen innebærer at de tre instituttene i så fall blir slått sammen til ett.

Samler underskrifter

Motstanden blant ansatte er stor. Ei underskriftsliste ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, ISS, har samlet underskrifter fra 66 av cirka 75 ansatte. Også stipendiater fra sosiologi og geografi har dratt i gang en lignende kampanje på nettet: «Nei til sammenslåing av instituttene våre». I skrivende stund har over 170 personer signert denne. I den punktvise argumentasjonen mot sammenslåing heter det blant annet: «sammenslåing er kun initiert ovenfra, uten medvirkning og demokrati»

Førsteamanuensis Ole Magnus Theisen er initiativtaker til underskriftslista ved ISS.

- Det er en unison skepsis til hvordan prosessen rundt sammenslåing har foregått og veldig mange er også uenige i modell 2. Som regel er det medievante folk og ledere som slipper til i slike debatter. Jeg tok dette initiativet for å få fram andre stemmer, og for å vise hvor stor motstanden er, sier han til Universitetsavisa.

Drøfter fordelene ved færre institutter

I høringsnotatet er det ikke tatt stilling til hvilken modell utredningsgruppa, som er ledet av dekan Marit Reitan, foretrekker. Notatet drøfter fordelene og ulempene ved de to modellene sett i lys av situasjonen for de fire disiplinfagene: Etterspørselen etter profesjonsrettede utdanninger øker, og det samme gjør presset for å skaffe ekstern finansiering og etablering av større forskergrupper for å få gjennomslag i konkurransen. Samtidig heter det i notatet at noen av disse disiplinene har relativt små fagmiljø.

I notatet står det:

«Selv om instituttstruktur eller størrelse i seg selv ikke er det mest avgjørende, er det et spørsmål om et felles institutt vil gi de fire disiplinfagene en bedre strategisk evne og posisjon. Samtidig må dette diskuteres i forhold til andre hensyn som faglig identitet og ledelse, medvirkning og medbestemmelse»

- Må ikke nedprioritere disiplinfagene

Ole Magnus Theisen forstår ikke hvorfor det haster sånn og mener denne strukturdiskusjonen bør vente til det nye fakultetsstyret er konstituert i 2017. Han er enig i at det er fornuftig å integrere parallelle institutter fra de tidligere høgskolene, men understreker at verken sosiologi, statsvitenskap, geografi eller sosialantropologi er berørt av akkurat denne problemstillinga.

Theisen mener det er mange gode grunner til å bevare dagens tre institutter. Han tviler på hvor stor den faglige synergieffekten blir hvis de ansatte blir påtvunget en organisatorisk endring og et faglig samarbeid. Disiplinene har også ulike vitenskapssyn, som kan gjøre samarbeidet mindre fruktbart. Han frykter også at studenter og forskere vil oppfatte en sammenslåing som en nedprioritering av disiplinfagene, og føre til at de heller foretrekker universiteter som beholder disiplinfagene i hvert sitt institutt.

- Vi må passe på at vi ikke havner i annendivisjon ved å slå dem sammen. Jeg er ikke så sikker på at fagmiljøene er så små heller. Hos ISS er vi mellom 70 og 80 ansatte, og diskusjonen burde heller handle om hva som faktisk er den beste størrelsen ved et institutt for å få god undervisning og en god faglig produksjon.

Ønsker at dekan toner flagg

Ole Magnus Theisen mener hele prosessen har vært lite tillitsvekkende.

- Dekan Marit Reitan skaper unødvendig mye støy ved å håndtere saken på denne måten. All denne støyen bør ikke ledelsen ved NTNU være interessert i. Hun burde også mye tydeligere ha tonet flagg. Vi vet hun har lobbyert for sammenslåing av instituttene. Da burde hun tydeligere argumentert for sitt syn, sier han.

- Men nå er det ei høring på gang. Hvis hun sa hva hun mente, ville hun antakelig fått kritikk for at hun allerede hadde bestemt seg og at høringsrunden bare er et spill for galleriet?

- Dessverre er det sånn at de foregående prosessene med fusjon og fakultetsendringer har vært så dårlig at det har ødelagt mye av tilliten til ledelsen. Siden hun har lobbyert for det ene synet tidligere, hadde det vært mye greiere å forholde seg til de egentlige argumentene og få en saklig diskusjon om disse, sier han.

- Jeg har fått et mandat

Dekan Marit Reitan, som leder utredningsgruppa ved fakultetet, understreker at hun har fått et eksplisitt mandat fra rektor om å oppnevne og lede ei gruppe som skal utrede ulike alternativer. I gruppa sitter det blant annet dekaner fra de tre fakultetene som etter hvert skal slås sammen til det nye Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Denne gruppa er bedt om å si noe om styrker og svakheter ved de ulike modellene.

- Som dekan: mener du at en sammenslåing av instituttene er veien å gå?

- Det er ikke noe jeg kan mene noe om nå. Jeg har fått dette oppdraget fra rektor om å lede gruppa som skal utrede styrker og svakheter. Hva gruppas anbefaling til slutt vil bli, avhenger av summen av alle høringsinnspillene, sier hun.

- Hva sier du til motstanden blant de ansatte, som organiserer underskriftslister for å protestere mot sammenslåing?

- Jeg oppfatter at dette er et engasjement for å ivareta de samfunnsvitenskapelige disiplinfag. Dette er fag som opplever en frykt for å bli marginalisert i det fusjonerte NTNU, og den frykten skal en ta på alvor. Og så må vi diskutere hva som er den beste veien framover for å ivareta fagmiljøene. Da er diskusjonen om instituttstruktur del av en større diskusjon som handler om økonomi og strategiske veivalg på alle nivå ved NTNU, sier Marit Reitan.

Styret fatter vedtak i august

Utredningsgrupppa skal gå gjennom alle innspill og utarbeide et endelig forslag til en eller flere alternative modeller. Disse skal fremmes overfor rektor innen 13. mai. Rektor legger deretter fram sin anbefaling til NTNUs styre 16. juni. Endelig vedtak om organisering av instituttene fattes i styremøtet 25. august.

Torsdag ettermiddag avholdes høringsmøtet på Dragvoll. UA vil være til stede og følge diskusjonen på allmøtet.