Forskerforbundets tillitsvalgte ved NTNU varslet i UA mandag at de balanserer på kanten av hva de opplever som forsvarlig, i forhold til å ivareta sine medlemmers interesser.
- Om man skal ivareta reell medvirkning og medbestemmelse så balanserer vi nå helt helt på kanten av hva vi kan forsvare, sier de to.
Fusjon, avbyråkratisering og campusprosjekt samtidig
De pekte på det voldsomme tempoet i fusjonsprosessen, og at avbyråkratiseringsprosjektet i staten og NTNUs campusprosjektet pågår samtidig med at NTNU smelter sammen med tre tidligere høgskoler.
UA har stilt organisasjonsdirektør Ida Munkeby 10 spørsmål i kjølvannet av de tillitsvalgtes kritikk:
-Tempoet i fusjonsarbeidet er nå så høyt at tillitsvalgte i Forskerforbundet er bekymret for om de greier å gjøre en forsvarlig jobb med å sikre sine medlemmers interesser. Hva tenker du om det?
- Vi er inne i en stor og viktig omstilling der mye skjer samtidig og delvis overlappende. Det gjør at det kan være vanskelig å se helheten. Men den er der, og vi følger de planene og den framdriften vi ble enige om fra starten av. Samtidig er det viktig at vi underveis kaster et kritisk blikk på prosessene våre, for å sikre god medvirkning og et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi har dyktige tillitsvalgte og verneombud ved NTNU. De har mye å gjøre og det har de hatt lenge. Jeg forstår bekymringen over det høye tempoet, som også vil være høyt ut over høsten. Jeg ønsker å invitere de hovedtillitsvalgte til et møte rett over sommeren, der vi kan snakke om hvilke grep vi kan gjøre for å møte bekymringene de målbærer, svarer hun.
- Vi tar signalene veldig på alvor.
- De tillitsvalgte sitter med følelsen av å ha mistet reell medbestemmelse etter at fusjonsprosjektet ble avløst av organisasjonsprosjektet som har mer uformelle møter. Har du forståelse for det?
- Ja, og som sagt, vi må rett og slett møtes rett over ferien og diskutere hvilke grep vi skal gjøre. Det kan være flere ting, som eksempelvis å ha formelle møter oftere. Vi tar signalene veldig på alvor. Dersom det oppleves at prosessen har glidd i en slik retning, er vi nødt til å korrigere kursen.
- Det fortelles om apati, resignasjon og demotivasjon rundt om i organisasjonen, fordi folk føler de ikke blir hørt. De tillitsvalgte mener det er alvorlig. Hva tenker du om det?
- De signalene jeg fanger opp tyder på at stemningen varierer. Noen uttrykker at de er fornøyde, eksempelvis med fakultet- og instituttstruktur. Andre ønsker andre løsninger, mens noen lurer på hvor deres inspill er blitt av og om de er hørt. Det gjenstår viktige beslutninger, ikke minst på styremøtet i august. Vi har hatt en omfattende prosess der vi har forsøkt å fange opp signaler, som igjen har bidratt til å forme Rektors tilrådinger. Det betyr ikke at alle får det slik de ønsker. Vi ser alle varianter, noen har masse energi, og vi ser noen som er oppgitt. Bildet er sammensatt.
Pålegger ledere å kartlegge arbeidsmiljø
- Fusjonen, campusprosjektet og avbyråkratisering går samtidig. Alt har stor betydning for de ansattes fremtidige arbeidsplasser, for trivsel, arbeidsmiljø og produktivitet. Er det gjort nok for å ivareta de ansatte, og på hvilket nivå skorter det?
- Jeg skal være veldig forsiktig med å si at vi har gjort nok. Det er mye som skjer på en gang, og vi får signaler både om at avklaringer kommer for sent og at de kommer for raskt. Tempoet er høyt, det er en vanskelig balansegang. Vi i ledelsen er opptatt av å ivareta arbeidsmiljøet i en krevende omstilling. Alle ledere er pålagt å gjøre en kartlegging i sommer, for å sette arbeidsmiljø på dagsorden. Bestillingen er at tiltak skal settes i verk der det viser seg nødvendig. Over sommeren får vi et overblikk og ser hvor skoen trykker og hvor vi fra Rektors side skal ha spesiell oppmerksomhet.
-Tillitsvalgte advarer mot at det som skjer er med å skape slitasje og demotivasjon som på sikt kan svekke effekten av hele endringsprosjektet?
- Bildet er ikke ensartet negativt
- Vi tar disse signalene alvorlig. Vi ønsker råd om hvordan vi best mulig kan sikre prosessen framover. Men vi ser også, både hos administrativt og vitenskapelig ansatte, en rad eksempler på positiv energi. Mange finner hverandre nå, på tvers av tradisjoner, geografi og kultur. Så bildet er ikke ensartet negativt.
- Det snakkes om at stadig mer skjer uformelt. Kombinert med særdeles knappe tidsfrister – i enkelte tilfeller har sakspapirer kommet 6 timer før møtestart, mener Dæhli og Alterskjær det er i ferd med å bli et demokratisk problem? Har de et poeng?
- Ja. Det er ingen tvil om at det har skjedd at papirer har kommer for sent ut og at frister er blitt for knappe. Det er veldig forståelig at det skaper utfordringer for de tillitsvalgte, som skal drøfte saker med sine medlemmer og forankre beslutninger. Vi har forsøkt å gjøre grep for å ta hensyn til dette og bøte på utfordringene. Et eksempel er at vi nå sender utkast til styresaker til de hovedtillitsvalgte, samtidig som rektoratet får de. Store, prinsipielle saker skal ikke komme bakpå de tillitsvalgte. Av og til glipper det, men det er ikke viljen det står på.
Dårlig idé å droppe uformelle møter
- Tillitsvalgt Dæhli antyder at det kan være en løsning å droppe de uformelle møtene. Hva synes du?
- Uformell kommunikasjon er veldig viktig, det sikrer god dialig underveis i krevende prosesser. Det finnes eksempler på at kursen er korrigert underveis, etter innspill fra tillitsvalgte i uformelle møter. Det er en dårlig idé å droppe disse møtene, men de må ikke gå på bekostning av den formelle kontakten. Hovedavtalen regulerer også helt klart hva som sal drøftes og forhandles om på formelle arenaer. Uformelle møter, seminarer og workshops kan ikke erstatte dette, som er helt sentrale pillarer i norsk arbeidsliv. Vi må se på om vi kan gjøre noe for å sikre at vi styrker de formelle kanalene og representasjonen videre.
- Forskerforbundets tillitsvalgte spør hvorfor alt må skje på en gang, hvorfor alt haster like mye, og hvorfor alt må gå så fort. Hva er svaret ditt?
- Avbyråkratiseringskravet er en bestilling fra regjeringen, og det gjelder alle statlige etater. Når vi slår sammen fire enheter er jo det en god anledning til å jobbe med effektivisering. Campusprosjektet har den framdriften NTNU gir det, men det er jo vi som ønsker nye bygg en helhetlig god campus. Også der jobber vi med å ta signalene fra organisasjonen og legge til rette for en god prosess. For fusjonen har vi satt 1. Januar 2017 som dato. Det er rett og slett viktig å komme i mål. Det har noen kostnader å trekke ting i langdrag også. Langvarig usikkerhet skaper også slitasje.
Ikke alle blir berørt
- Vi har en omstillingsavtale som danner en god ramme for disse prosessene, og det er jo heller ikke slik at alle blir berørt. Når vi kommer på den andre siden av jul, vil mange oppleve at hverdagen deres ikke er så forskjellig.
- Holder det å si at KD har bestemt, kan organisasjonen sette foten ned på et tidspunkt og si at vi trenger et år ekstra?
- Avbyråkratiseringskravet er ikke mulig å bremse. Det er et krav til alle i statlig sektor som vi har valgt å ta på alvor. Vi skal jobbe med det over tid, og budsjettkuttene som følger av dette har vi jo allerede fått.
- Høsten vi står overfor kommer til å koste veldig mange veldig mye, sies det. Har du noen beroligende ord i forhold til det som kommer?
- Jeg tror vi kommer til å erfare at dette vil gå greit for veldig mange, men vi skal ikke stikke under en stol at det er andre som vil oppleve det som krevende. Mange kjenner på usikkerhet om hvor de skal jobbe, hva de skal jobbe med og hvem de skal jobbe sammen med. Vi har stor respekt for at det kan være krevende. Det er et argument for at dette ikke skal trekke i langdrag. Men alt skal skje innen rammene av omstillingsavtalen, lederne skal ivareta sine ansatte og jeg er ikke i tvil om at dette skal vi få til.
LES MER: Ny modell skiller strategi og drift
LES OGSÅ: Ansatte i Ålesund usikre på om det er bruk for dem
LES OGSÅ Ansatte må leve med usikkerhet fram til sommeren
LES OGSÅ: Skal spare 100 mill midt i fusjon og campussamling
LES OGSÅ: ”Krev klare svar og ta deg tid til et pusterom innimellom"
LES OGSÅ: Bra at fusjonen går fort
LES OGSÅ: - Ansattes lojalitet må ikke bli sovepute for ledelsen
