- Stor fare for at vi mister mange motiverte lærere

– Man må se om resultatene står i forhold til ressursbruken, sier Nereid som er dekan ved NTNUs Fakultet for lærer og tolkeutdanning.

Det var tirsdag kveld Kunnskapsdepartementet slapp sjokkbeskjeden: Av 485 søkere fikk bare 118 karakteren 4, og dermed bestått til eksamen på det aller første forkurset i matematikk for søkere som vil inn på lærerutdanning. De resterende 367 søkerne strøk.

5 av 33 ved NTNU fikk bestått

Fra og med i høst kreves at søkere til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanning har 4 i matematikk. Alle som hadde 3 på videregående fikk tilbud om å ta forkurs, men nå viser fasiten altså at drøyt tre av fire strøk på landsbasis. Nå sitter flere hundre potensielle lærerspirer over hele landet og fordøyer at de ikke kommer inn på ønskestudiet.

Ved NTNU, en av landets største lærerutdanninger, var det fem av 33 som fikk bestått.

- Hele sektoren har vært skeptisk til tiltaket med forkurs, sier Camilla Trud Nereid.

Hele sektoren har vært skeptisk

- Det at noen uker ekstra matteundervisning skal føre til at alle som var ferdige med matematikk for ett år siden går opp en karakter, har hele tiden virket usannsynlig på oss, sier Nereid.

Hun understreker at matematikk handler om å skape grunnleggende matematiske begreper og tenkemåte.

- Det er ikke noe man bare kan rushe videregående elever gjennom i løpet av noen sommeruker. De fleste utdanningsinstitusjoner har vært skeptiske til prinsippet om intensivkurs for å kunne gå opp en karakter. Den skepsisen er i alle fall ikke motbevist nå, sier hun.

- Hvor klokt er innskjerpingen av karakterkravet?

- I utgangspunktet var jeg positiv til det. Vår drøm er jo at det skal bli like attraktivt å søke lærerutdanning som medisin. Vi har flere ganger foreslått at kravene skal differensieres i forhold til fag. Om du vil fordype deg, enten det er i norsk, engelsk eller matematikk, må du ha 4 i disse fagene.

Går glipp av motiverte lærere

Lærerutdannerne har ikke fått gjennomslag for dette. En viktig årsak kan være at rekrutteringsgrunnlaget til lærerutdanning da blir enda svakere. Det er nemlig langt færre som har 4 i norsk enn i matematikk. Det er fordi matteundervisningen i videregående er differensiert i teoretisk eller praktisk matematikk. Dermed ligger karakterlista høyere i eksempelvis norsk, som ikke er differensiert.

Camilla Trud Nereid er enig med dem som mener at Norge går glipp av mange motiverte lærere på grunn av matematikkkravet.

- Det er en stor fare for det. Det som kan skje nå, er at du har en elev med 6 i norsk, og som vil bli norsklærer, ikke kommer inn på lærerstudiet fordi hun har dårligere enn 4 i matte.

Terje Meisler er skuffet

 Dekan Terje Meisler ved Fakultet for teknologi hadde ansvaret for å organisere forkurset ved NTNU. Han sier innsatsen har vært stor, både fra fagmiljø og fra studieadministrasjonen.

- Mange har vært involvert, det har vært morsomt å organisere det og derfor er vi temmelig skuffet over resultatene, sier Meisler.

Fakultetene for teknologi, lærer og tolkeutdanning og Institutt for matematiske fag på Gløshaugen har jobbet sammen om opplegget. Undervisningen ble gjennomført av lektorstudenter i realfag. Man valgte en ganske intensiv modell med tradisjonell klasseromsundervisning og læringsassistenter, hver dag i hele juli.

Matematikk krever modenhet

- Til tross for det har vi ikke oppnådd bedre resultater enn andre som har hatt langt mindre intensive opplegg og også basert seg på fjernundervisning. Det synes vi er rart, sier han.

Han påpeker at uansett hva slags løsninger institusjonene har valgt for sommerkursene, så fikk ingen gode resultater. Han mener også at vi må erkjenne at matematikk krever mer modenhet enn det man får til i løpet av en sommer.

- Det er vanskelig å vite man skal gjøre for å lykkes, når nesten ingen har lykkes, sier dekanen ved Fakultet for teknologi ved NTNU.

Mer matte det første året

På spørsmål om det ville vært bedre bruk av ressurser å prioritere matteundervisning i første år på lærerstudiet, svarer dekan Camilla Trud Nereid:

- Helt klart ja. Og om man tenker at en elev med 3 i matematikk fra videregående faktisk kan få 4 i løpet av noen sommeruker, borger det i alle fall for at kompetansen vil øke om man får et første år med god mattedidaktikk, sier hun.

- Hvordan vil NTNU gripe dette an videre?

- Nå må vel hele tiltaket evalueres, for å se om det er sammenheng mellom resultater og ressursruk, sier Nereid.

Hun viser til at det er gjort flere grep som skal legge lista høyere på lærerutdanning. Fra neste år blir for eksempel all lærerutdanning 5-årig. Søkerne går da inn på et masterløp, og det er et tiltak med stor tyngde som markerer at lærerstudiet ikke er noe light-studium, mener dekanen.

- Så vi får se om man vil fortsette forkursene, eller se resultatene av de andre tiltakene – som jo egentlig er mye tyngre enn forkursene.

Vellykkede forkurs ved NTNU

Ved Fakultet for teknologi har man i en årrekke kjørt forkurs som går over et helt skoleår, og med gode resultater, i følge Terje Meisler.

- Undervisningsmessig er det bygget opp som i videregående skole, med godt med lærerressurser og tett oppfølging av studentene. Dette var også grunnen til at vi ble spurt om å organisere dette forkurset, sier han.