Dette er Gunnar Bovims 10 punkter for forbedring
ØRLAND: Etter å ha listet opp alt som har gått godt de siste 5 årene, rettet rektor Gunnar Bovim i går pekefingeren mot 10 punkter rektoratet ikke er fornøyd med.
Mer å gå på. Gunnar Bovim leder NTNUs styre- og ledersamling på Ørlandet denne uka. Her i samtale med styreleder Svein Richard Brandtzæg og prorektor for forskning Kari Melby.
Sølvi W. Normannsen
Det var under seansen om Rikets Tilstand på onsdagens styreseminar at Bovim la fram listen over ting rektoratet ikke er tilfreds med. Rektors framlegg er egentlig er en omforent situasjonsrapport hele rektoratet står bak.
Her er de 10 punktene som NTNUs ledelse mener organisasjonen må skjerpe seg på i tiden som kommer:
* De ønsker større mobilitet, altså at langt flere ansatte og studenter tar opphold i utlandet.
* Gjennomføringsgraden er for lav.
* Det er for stort frafall i NTNUs utdanninger.
* Omleggingen til mer digital og innovativ utdanning går for tregt.
* Det er for varierende kvalitet på forskningen.
* Det er for dårlig tilslag på attraktive EU-midler, som prestisjestipendet ERC fra EUs forskninsgråd samt Forskningsrådets Fripro-midler.
* NTNUs forskere har for lav andel publisering på Open Access tidsskrifter.
* NTNUs laboratorier og infrastruktur utnyttes ikke godt nok.
* NTNU er for dårlige på informasjonssikkerhet og personvern.
* Flere forskere må legge langt mer vekt på formidling.
LES OGSÅ: På tide å fremme mer forskning med stor F
Det siste punktet blir stadig viktigere for NTNU. Rektoratet mener det er på tide at NTNU, som nå er blitt landets største universitet, blir langt mer synlig utad. Derfor legges det nå en plan, der formidling løftes som det fjerde samfunnsoppdraget til NTNU - i tillegg til undervisning, forskning og nyskaping.
Så sterkt trykk skal det være på dette at når stillingen som prorektor for forskning lyses ut, skal det vektlegges at denne også skal ha ansvar for formidling.
Gunnar Bovim innledet beretningen om rikets tilstand med å berette om ulike begivenheter ved NTNU, milepæler man har nådd, og planer NTNU har satt ut i livet de siste 5 særdeles begivenhetsrike årene.
Herunder kommer status som vertskap for 4 av 13 sentre for fremragende forskning i 2012, og etableringen av NTNU Toppforskning i 2013. Dette året fikk man også tilsatte ledere på alle nivå ved NTNU. I 2014 kom Nobelprisen til Edvard og May-Britt Moser, og god uttelling på søknader om å få sentre for forskningsdrevet innovasjon, samt at man fikk på plass et forskningsetisk utvalg.
I fjor kom fusjonsvedtaket, samt at man etablerte satsingen NTNU Toppundervisning. NTNUs arkitektmiljø fikk KDs utdanningspris, Regjeringen besluttet at campusene i Trondheim skulle samles og universitetet åpnet et Brussel-kontor.
I 2016 har NTNU fusjonert, og man setter i verk en politikk for samarbeid med arbeidslivet - som er en sak som skal opp på torsdagens styremøte.
LES OGSÅ: NTNU-ansatte frykter Kompetansebanken
NTNU har nå 3 av de 9 sentrene som kjemper i finalen om status som sentre for fremragende undervisning. Universitetet er også leder av 2 av de 8 sentrene for miljøvennlig energi, og er partner i 6 av disse.
