- Navnene på instituttene er arbeidstitler. Vi har valgt å få strukturen på plass først, de eksakte navnene får vi se på i etterkant, forsikret rektor Gunnar Bovim, som også føyde til at navn åpenbart er viktig.
Viktig navn for miljøet
- I denne saken har jeg fått flere mailer om navn, enn om innhold, og struktur, sa Bovim.
Flere styrerepresentanter hadde sterke innvendinger om at navnet ”Handelshøyskolen ved NTNU” blir foreslått beholdt – selv om institusjonen skal være et institutt i nye NTNU.
- Jeg har trøbbel med at dette dukker opp som et navn på nivå 3. Det rimer ikke for meg, det er ikke noe naturlig navn på dette nivået, sa styremedlem Helge Holden, som fikk støtte av flere på dette.
Bovims svar til skeptikerne var at han var enig i betenkningene, men at man ikke må overse at Handelshøyskolen er et merkenavn som veier tungt i konkurransen med andre institusjoner med samme navn – nemlig Norges Handelshøyskole i Bergen og Handelshøyskolen BI.
- Det er også et internasjonalt navn, som eksempelvis Copenhagen Business School. Det gir en identitet, jeg vet at fagmiljøene vil være veldig opptatt av dette, men jeg tar med meg det dere sier og går en runde til, sa Bovim.
Både prorektor Helge Klungland, som la fram struktursaken, og rektor forsikret at det skal gjøres noe med navnene. Flere representanter påpekte nemlig at det ser ut som NTNU skal holde seg med to institutter for helsevitenskap, og at det vil være i overkant forvirrende å ha hele fire institutt som heter noe med bio- eller biologi.
- Nå ser vi konsekvensene
Etter torsdagens vedtak har NTNU fått 56 nye institutter, mens fellesadministrasjonen krympes fra 18 til 12 avdelinger. Store omveltninger venter mange, men ansattes uro var ikke noe stort tema i styrets diskusjon.
LES OGSÅ: NTNU får trolig 56 institutter
- Det vi nå ser er konsekvenser av fusjonen, ned på et nivå som betyr mye for den enkelte ansatte, sa Holden i diskusjonen rundt faglig organisering.
Han mente løsningene virket gjennomarbeidet, og han likte det han kalte en pragmatisk løsning rundt det nye Insitutt for allmennfag som opprettes for en prøveperiode på inntil to år.
Mens Holden synes det er fornuftig at man ikke binder seg opp, men inntar en åpen holdning om at ting kan endres om det ikke fungerer, var Kristin Melum Eide uenig:
- Jeg stusser på at denne pragmatikken. Jeg synes dette heller tyder på at prosessen har gått litt fort, sa hun, som i likhet med andre var glad for at det åpnes for å vurdere grep rundt lederressurser på det svært store Instituttet for lærerutdanning.
Kan ikke fullt ut se følgene
I forhold til temperaturen og uroen rundt de store, tunge sakene om administrativ organisering på forhånd, ble NTNU-styrets behandling på Brekstad torsdag en relativt dempet affære.
I likhet med flere i styret sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby at man ikke nå fullt ut kan se følgene av alle vedtak som fattes.
- Justeringsbehov vil oppstå, vi skal ha våkne øyne på hvordan ting fungerer, presiserte hun etter å ha lagt fram tilrådingen om avdelingsstruktur
Den anbefaler blant annet at rektor får en atskillig mindre stab enn i dag, og at antall enheter i fellesadministrasjonen krympes fra dagens 18 til 12. Dette innebærer, ifølge Munkenby, at man rydder i terrenget og mest mulig sørger for skarpere inndelte fagavdelinger som jobber med fagspørsmål.
- De overordnede grepene med denne saken er å forbedre administrative prosesser og forbedre administrasjonen. Jeg vil være tydelig på at det nå handler om igangsetting. Jeg har ingen tro på, eller ambisjoner om å sluttføre en slik prosess i 2017, understreket Munkeby.
Skeptisk til samling av IKT
Styret ga rektor fullmakt til å prioritere iverksetting i den rekkefølgen man mener er mest fornuftig. Det innebærer å ta det enkleste og mest etterspurte først, nemlig IKT basistjenester, som man ser for seg iverksatt allerede i januar neste år.
- Dette er krevende ting, sa Munkeby, som høstet flere innvendinger til forslaget om å samle IKT i en sentral avdeling som skal få ansvar for en rekke gjennomgående prosesser og oppgaver.
Flere styremedlemmer hadde problemer med å se at det er en god idé
Vil løfte internasjonalisering
Et annet punkt som skapte innvendinger var knyttet til internasjonal avdeling.
- Jeg reagerer på at man på dette området argumenterer for ikke å samle aktiviteten i en enhet, mens man på andre områder – som IKT- gjør det. Jeg finner det merkelig at argumentasjonen ikke gjelder over hele fjøla, sa Kristin Melum Eide.
Også styremedlem Ingvild Sørlie leverte en leksjon voksenopplæring på NTNUs svært store internasjonale virksomhet, og argumenterte sterkt for at avdelingen måtte løftes i systemet. Flere argumenterte for at dette bør være et fornuftig grep, all den tid NTNU har som mål å være internasjonalt fremragende.
Kjenner usikkerhet, men må videre
Flere av styremedlemmene som var særdeles kritiske til disse saksframleggene som ble delbehandlet før sommeren, sa seg nå godt fornøyd med det de fikk presentert.
- Dokumentene er ikke bare bedre, de er rett og slett gode, mente eksternt medlem Nina Refseth.
Marit Grønning-Moe sa at hun hadde fått tilbakemeldinger på at ansatte ved enkelte enheter følte prosessen hadde vært ovenfra og ned-styrt og at kravet til medvirkning ikke var ivaretatt.
- Det må vi sikre at ikke skjer igjen, understreket hun.
Kjersti Møller medga at hun enda kjenner på usikkerheten om styret vet hvilke følger vedtakene kan få.
- Om effektene av det vi vedtar blir slik vi vil, og risikoer vi løper. Men vi er nødt til å ta en beslutning i dag. Mye avhenger av at vi nå får vedtatt administrativ organisering og kan ta fatt på veien videre, fremholdt hun.
