Mellomledere er i sjokk etter at de ikke lenger sitter trygt i jobben sin
Flere kontorsjefer ved NTNU fikk i forrige uke uventet beskjed om at de ikke lenger har rett og plikt til å forbli i stillingene sine. Ei uke etterpå er de fortsatt usikre på hvorfor de ikke lenger har en trygg jobb.
Seniorrådgiver Trond Singsaas: Ingen blir sagt opp. De som ikke kan forbli i stillingene sine, vil få nye oppgaver. KRISTOFFER FURBERG
Anne Sørvik, seniorkonsulent: - Det er mange utrygge folk på NTNU for tida.NTNU
Marit Grønning-Moe, medlem i NTNU-styret: Har fått henvendelser fra kontorsjefer som lurer på hva som skjer. KRISTOFFER FURBERG
I dag, onsdag, bekjentgjøres 25 lederstillinger og 23 kontorsjefstillinger ved NTNU. Mellomlederne må melde sin interesse for sine gamle stillinger og konkurrere med andre som også melder sin interesse.
- Det er mange utrygge folk på NTNU for tida og de har det ikke godt, sier seniorkonsulent Anne Sørvik ved Institutt for datateknikk og informasjonsbehandling.
Selv er hun ikke direkte berørt, men er sjokkert over hvordan kolleger blir behandlet og hvor dårlig informasjon de har fått.
Ved IME-fakultetet var ingen forberedt på å få en slik beskjed fra dekan Geir Øien, som i forrige uke ringte opp hver enkelt på kveldstid for å formidle budskapet om at de ikke lenger er trygge i jobbene sine. Der er fem kontorsjefer berørt, tre seksjonssjefer og en administrativ leder.
De 23 kontorsjefene sokner til ulike fakultet. I tillegg er det i hovedsak seksjonssjefer som også må melde fra hvis de er interessert i å forbli i stillingene, eller hvis de er interessert i noen av de andre stillingene som bekjentgjøres onsdag.
UA har snakket med flere kontorsjefer som alle reagerer på å bli kastet ut i usikkerhet på denne måten. De ønsker bare å uttale seg anonymt. I en situasjon der de må søke på egen stilling, tror de ikke det er lurt å stikke hodet for mye fram.
Kontorsjefene har fått beskjed om at de må kontakte en navngitt rådgiver i Hovedbygningen for å få svar på hvorfor de må søke på stillingene og hva som ligger til grunn. De har prøvd å kontakte vedkommende uten at de har fått noen respons.
- I alle år har vi stått på og gjort vårt beste. Jeg har jobbet her lenge og vært så stolt over å jobbe ved NTNU, teknologiens høyborg. Jeg har alltid gledet meg hver dag til å gå på jobb. Helt fram til forrige uke, sier en av de fortvilte mellomlederne til Universitetsavisa.
Nå lurer flere på hvor det blir av de fine ordene om at alle ansatte skal tas godt vare på i en situasjon med endringer og omorganisering. Er disse formuleringene bare vås, spør de seg. Hva skjer egentlig? Er virkelig informasjonsflyten så tilfeldig? Har de skåret alle kontorsjefene over en kam uten å ta seg bryet med å foreta en individuell vurdering?
- Dette minner litt om private amerikanske selskaper, som kaster mellomledere på dør for nærmest å signalisere at det ikke spiller noen rolle hvem som har stillingen. Gjør de dette for å vise at det er makta som rår og at vi sitter på nåde? Slike tanker sitter vi med, sier en kontorsjef.
- Vi er ikke roboter
Det er også sådd tvil om hvorvidt alle kontorsjefene har den kompetansen som etterspørres. Ikke alle har formell utdanning, men har opparbeidet seg realkompetanse over flere år.
Mellomledere UA har vært i kontakt med ved IME-fakultetet reagerer ikke på at dekan Geir Øien ga dem beskjed på kveldstid om at de må søke på jobbene sine. De ser på det som omtanke, og at hvis han ikke hadde gjort det, ville de fått det – slik de beskriver det -i fleisen av noen andre dagen etterpå.
Seniorkonsulent Anne Sørvik begynte ved universitetet i 1981. Hennes erfaring er at det beste sluttresultatet får man hvis ansatte føler seg trygge og blir sett.
- Men her skal grunnen rives vekk under mellomlederne våre. Samtidig blir det forventet at de skal stå på og gjøre en best mulig jobb; akkurat nå skal de få på plass bemanningsplaner for oss administrativt ansatte. Det er mennesker vi har med å gjøre, ikke roboter, sier hun.
Marit Grønning-Moe, medlem i NTNUs styre, sier at hun har fått henvendelser fra kontorsjefer. De har lurt på om styret har gitt fra seg alle fullmakter og om det er fusjonsgruppa som tar alle avgjørelser. Hun sier at styremedlemmene har vært klar over at lederstillinger skulle utlyses på nytt.
- Men jeg hadde ikke drømt om at personer som har innehatt lederstillinger i mange år, nå plutselig ikke er kvalifisert lenger. Det synes jeg er vanskelig å forstå, sier hun.
Grønning-Moe er også rystet over mangelen på informasjon, at de berørte ikke har fått kontakt med rådgiveren de er henvist til og at mellomlederne ikke fikk vite at de er «fristilt» ansikt til ansikt, men via en telefonbeskjed på kveldstid.
- Jeg er veldig overrasket over personalbehandlingen. Her skal det tas vare på folk, sies det, og så blir det gjort på denne måten.
Seniorrådgiver Trond Singsaas understreker at dette ikke handler om å søke på stillingene på nytt og at ingen kommer til å bli sagt opp. Dette er en bekjentgjøring i en situasjon der antallet administrative stillinger blir færre som følge av omorganisering og effektivisering.
Når for eksempel noen institutter skal slår seg sammen, blir det for mange kontorsjefer i forhold til antall stillinger. Da får disse anledning til å melde sin interesse for de 23 kontorsjef-stillingene som er bekjentgjort onsdag.
- Dette er et dilemma. De som etter sammenslåing er til overs, vil se seg tjent med en bred tilnærming, der de kan melde sin interesse for flere stillinger. På den annen side vil de som opplever at de sitter i trygge stillinger, ønske at stillingene deres ikke blir bekjentgjort, sier Singsaas til UA.
Fremgangsmåten er avklart med fagforeningene.
Ikke alle mellomlederstillinger blir bekjentgjort. Rektor har vurdert det slik at det ved enkelte enheter er så store endringer at de sittende lederne ikke lenger har rett og plikt til automatisk å bli sittende i stillingene sine fra årsskiftet. Derfor må 23 kontorsjefer og 25 andre ledere melde sin interesse for stillingene innen 4. oktober. Deretter vil innplasseringene finne sted.
- Hva skjer med dem som ikke får stillingen sin tilbake?
- Skulle det hypotetisk bli slik at for eksempel noen kontorsjefer står uten sine opprinnelige arbeidsoppgaver, vil de være i samme situasjon som pluss-minus hundre andre arbeidstakere ved NTNU. De vil ha rett på lønn og rettigheter knyttet til hvor de kom fra. Disse må vi finne nye oppgaver til, noe vi kommer til å jobbe med nå i høst og neste år. Vi skal være i mål med dette til 1. august neste år.
- Flere kontorsjefer har forstått det slik at det er ansatte med høyere utdanning som blir foretrukket, mens de med realkompetanse står svakere når innplassering skal finne sted?
- Nei, det stemmer ikke. Formalkravet om høyere utdanning kan fravikes hvis det er realkompetanse til stede.
En typisk stillingsbeskrivelse for kontorsjefene som nå må melde sin interesse for de bekjentgjorte stillingene, er:
«I spesielle tilfeller kan manglende formelle kvalifikasjonskrav kompenseres ved lang og direkte relevant praksis kombinert med relevant etter- og videreutdanning.»
- Flere berørte som UA har vært i kontakt med, sier at informasjonen har vært dårlig. De er bedt om å kontakte en navngitt rådgiver i Hovedbygningen som de ikke får tak i, og de vet ikke hvilke vurderinger som er lagt til grunn for at de må søke på stillingene på nytt?
- De kan kontakte to rådgivere, der jeg er den ene. Det har ikke vært mulig med medvirkning før stillingene er bekjentgjort. Fra i dag kan de be om innsyn og få vite hvilke vurderinger som er lagt til grunn for at deres stilling nå er bekjentgjort. De kan også få muntlig beskjed fra sin overordnede leder, eller formelt be om skriftlig svar på hvilke vurderinger som er gjort.
Trond Singsaas opplyser at bekjentgjøringen er en foreløpig vurdering. De berørte lederne har også anledning til å argumentere for at de har rett og plikt til å forbli i stillingen. Da må arbeidsgiveren foreta en ny vurdering.
