Humaniorameldinga rett rundt hjørnet

Da røper Torbjørn Røe Isaksen hvilke tiltak regjeringen mener må til for å styrke de humanistiske fagene.

Og da blir endelig klart: Får vi ei melding til Stortinget som ikke bare blir en lang festtale slik NHO advarer mot, og vil de foreslåtte tiltakene bli møtt med applaus og optimisme blant ansatte og studenter ved de humanistiske fakultetene?

- Spørsmålet "hvorfor skal vi ha humaniora" er vi ferdig med. Men hva vil vi med humaniora? Det har vært en lang debatt som jeg nå mener fortjener et politisk svar, sa kunnskapsministeren til Morgenbladet i 2015 da det ble kjent at de ønsket ei slik humanioramelding.

I intervjuet skisserte han flere problemstillinger stortingsmeldinga skal prøve å finne svar på. For eksempel melder humanistene oftere enn andre at de føler studiene ikke var relevante for jobbene de har.

- Skal vi da ha en politisk plan for å opprette flere arbeidsplasser for humanister? Eller skal vi synliggjøre kompetansen de har bedre? Jeg mener det siste er veien å gå, sa Isaksen til Morgenbladet.

Og viste til kombinasjonen av kunnskap:

- Næringslivet sier at de gjerne vil ha ingeniører, men enda mer vil de ha ingeniører som snakker tysk. Humaniorakomponenter kan være relevante i flere forskjellige utdannelser. Det er et veldig interessant spor å følge, sa han til avisa.

Regional satsing på fremmedspråk

Nettopp situasjonen for fremmedspråk har opptatt ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU. I sin høringsuttalelse skrev de at de ønsker seg en nasjonal satsing på fremmedspråk på linje med realfagsatsingen. De har også pekt på at færre elever tar fremmedspråk som programfag i videregående skole i Trøndelag og nordover enn på Østlandet.

Derfor foreslår de også et regionalt ressurssenter for fremmedspråk i Trondheim, som kan jobbe aktivt for at bedre denne situasjonen i regionen.

LES OGSÅ: Norge trenger en nasjonal satsing på fremmedspråk

LES OGSÅ: NTNUs høringsinnspill til meldinga

Rektorene ved Universitetene i Bergen og Oslo har derimot tatt avstand fra det siste forslaget. Hvem Isaksen velger å lytte til vil vise seg når tiltakene blir offentliggjort.

Humanistisk kunnskap

Arrangementet 22. mars blir strømmet. Etter framleggelsen arrangeres det et symposium, der flere innledere fra humaniora vil holde foredrag. 

Symposiet vil handle om hvordan humanistisk kunnskap kan bidra i arbeidet for forsoning etter konflikter og overgrep. Blant innlederne er James E. Young, direktør på Institutt for Holocaust-, folkemord- og minnestudier ved University of Massachusetts, Amherst.

Young har samarbeidet nært med Tor Einar Fagerland ved Institutt for historiske studier ved NTNU, og har vært ressursperson både for 22. julisenteret og Hegnhuset på Utøya.

Fra NTNU holder Hanna Musiol foredraget "Of borders, travelers, and storytelling". Musiol er førsteamanuensis i engelsk og inviterte i fjor høst flyktninger til å delta på kurset "Of Borders and Travelers". Kurset er et spesialiseringsemne i engelskspråklig litteratur for masterstudenter.

LES OGSÅ: Flyktninger grep muligheten da NTNU tilbød dem undervisning

Andre bolk dreier seg om hvordan humanistisk kunnskap kan brukes for å forstå de menneskelige sidene ved teknologiskifter, heter det i informasjonen fra departementet.

LES OGSÅ: Derfor er det så viktig å beherske fransk

LES OGSÅ: Vi må få en fornyet satsing på fremmedspråk i skolen