Unikt praksistilbud med Middelhavet i bakgrunnen

Mellom strand og fargesterke gamle hus har de fire studentene fra tredje klasse på studiet i Trondheim sin femte praksisperiode på rehabiliteringshjemmet Vistamar. Institusjonen er eid av Trondheim kommune og ligger vakkert til med utsikt mot et blått middelhav og rosa soloppganger.

- Er det et luksusopphold, eller nøktern praksis?

- Det er et unikt tilbud som gir gode opplevelser og mye læring, svarer Rina Kristine Balstad.

Siden 10. januar har hun sammen med Julie Vedal, Kristine Thorsvoll Lange og Ida Hølaas fått ny kunnskap og erfaring her, erfaringer ingen av dem ville vært foruten.

Tverrfaglig samarbeid

Den viktigste de har lært, mener de handler om verdien av det tverrfaglige samarbeidet med fysio- og ergoterapeuter samt helsefagarbeidere. Et slikt tett samarbeid har de ikke sett i løpet av de tidligere praksisperiodene sine. Vistamar har 20 plasser for rehabiliteringspasienter fra Trondheim kommune.

- Her får vi virkelig lære hvordan tverrfaglig samarbeid foregår. Pasientene blir fulgt tett opp og oppmuntret til å ta del i de ulike treningstilbudene og andre sosiale aktiviteter under oppholdet, forteller Rina. Hvis vi for eksempel ser at noen blir mye sittende, oppfordrer vi dem til å ta del i de ulike tilbudene, eller tilbyr individuell oppfølging.

- Vi må gi mye av oss selv her, sier Kristine Thorsvoll Lange. Men det fine er at vi blir sett av alle, både ansatte og pasienter. Vi blir satt pris på og det er positivt i en læringsprosess. På store sykehusavdelinger hjemme kan det være sånn at en student kan føle seg litt bortkommen eller usynlig. Her klarer man ikke å gjemme seg heller, sier hun og de andre ler hjertelig. Det er ikke bare klærne som gjør oss synlige, sier Ida Hølaas, og viser frem de fargerike uniformsbuksene i gult, grønt og blått. Den lille gruppen ansatte gjør også at man fort blir inkludert.

Lærer om seg selv

- Vi lærer også mye om oss selv for vi blir utfordret til å by på oss selv, påpeker Julie. Her er det ikke snakk om kun teknisk sykepleie. Vi prater med brukerne, ledsager dem på turer og følger dem opp. Pasientene kommer med ulike diagnoser som MS, hjerneslag, revmatisme, artrose, parkinson og annet. Alle er henvist fra fastlegen sin.

- Her møter vi en ny arbeidsmåte og ny arbeidskultur. Vi ser at behandlingen de får her med opptrening og fysioterapi virker. Vi ser med egne øyne at mange har tydelig fremgang i løpet av et tre ukers opphold, sier Rina.

Blir bedre på kommunikasjon

Alle på Vistamar snakker norsk, også de av de ansatte som er spanske. Veileder Yeray Perez Cero er spansk sykepleier og er opptatt av at studentene lærer å kommunisere godt. Selv om alle snakker norsk, så trenger de spanske å få tydeligere beskjeder enn studentene er vant til å gi hjemme.

- Vi blir mye mer klar over hvor viktig god kommunikasjon i arbeidsprosessen er her nede. Dette er noe vi kan ta med oss hjem, understreker Rina. Det virker også som sykepleieutdanningen i Norge har mer fokus på pasienten enn i Spania, der man er mer opptatt av prosedyrer og teknisk sykepleie. I tillegg legger vi i Norge mer vekt på å la pasienten vær mest mulig selvhjulpen. I Spania kan man ha det travelt og derfor hjelper man ofte pasientene med for eksempel egen pleie i stedet for å la pasientene trene på å bli mindre avhengig av hjelp fra andre.

Behandlingsopplegget på Vistamar er generelt fysio- og ergoterapi med vekt på trening og basseng.

- Vi går turer med pasientene, både en til en og i grupper. Det er morgenstrekk og fellestreninger. Alle har individuelle mål og tiltak sånn at treningen og aktiviteten er tilpasset den enkelte, forteller Ida.

De fire studentene vender nesen hjemover 18. mars og da blir det mer konsentrasjon om lesing til avsluttende eksamen. Like etter kommer en ny gruppe praksisstudenter.

Da er det farvel til de fargerike husene og trange gatene. Fargene fra byen tas opp i uniformene på Vistamar.
 - Det er litt uhøytidelig her, ikke så sterilt. Vi tror at fargene skaper trivsel både for ansatte og brukere, sier veileder Yeray. De fire NTNU-studentene er hjertens enige i det.