I framtida kan det bli manko på lærere i ungdomsskolen som kan tysk og fransk
- Hadde jeg vært kunnskapsminister, hadde jeg vært urolig, sier Steinar Nybøle, leder for Fremmedspråksenteret.
I dag er det veldig få lærerstudenter som tar fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, sier Steinar Nybøle i Fremmespråksenteret. (Illustrasjonsbilde)Solveig Mikkelsen
Bekymret for at det ikke blir utdannet nok fremmespråklærere for ungdomsskolen: Steinar Nybøle er leder for Fremmedspråksenteret.Fremmedspråksenteret
At grunnskolelærerutdanningene blir masterutdanninger, trenger ikke å slå uheldig ut slik Nybøle antyder, mener statssekretær Bjørn Haugstad.KRISTOFFER FURBERG
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen frykter at det ikke utdannes nok fremmedspråklærere for ungdomsskolen.
Det som vekker bekymring hos senteret, er at det er så få lærerutdanningsinstitusjoner som tilbyr fremmedspråk til lærerstudentene på grunnskolelærerutdanninga (GLU for trinn 5-10).
Ifølge Nybøle er det bare Høgskolen i Østfold som har en masterfordypning i et fremmedspråk, i dette tilfellet tysk. I tillegg tilbyr høgskolen valgfag i fransk og spansk. Det er imidlertid flere institusjoner som tilbyr engelsk.
- Vi trenger ei sterkere satsing på fremmedspråk i lærerutdanninga, slik at flere institusjoner begynner å tilby fremmedspråk. I dag er det veldig få lærerstudenter som tar fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, sier Steinar Nybøle til UA.
Han viser til at de fleste språklærerne i skolen i dag har en bachelor eller master i språk. Dette har vært den tradisjonelle veien å gå for dem som ønsket å undervise i fremmedspråk.
Når det nå er på plass et masterprogram for grunnskolelærere, frykter Nybøle at svært få vil få anledning til å utdanne seg til framtidige språklærere i for eksempel tysk og fransk i ungdomsskolen.
Per i dag er det umulig å si hvor mange studenter som kommer til å ta fremmedspråk som del av sin lærerutdanning. Nybøle har vært i kontakt med opptakskontoret ved Høgskolen i Østfold, som opplyser at hvilken spesialisering – og eventuelle språkfag – studentene velger, først blir klart i august.
- Det vi vet, er at dette tallet ikke kommer til å bli høyt, konstaterer han.
På NTNUs grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn er det ikke i dag mulig for studentene å ta en masterfordypning i verken fransk, tysk eller spansk.
UA får opplyst at NTNU vurderer å opprette et mastertilbud i fremmedspråk siden det er behov for kompetansen i skolen.
Selv om studentene per i dag ikke kan velge fremmedspråk som en del av det ordinære studieløpet, er det mulig å få innpasset tysk, fransk og spansk for de studentene som ønsker det. Men tilbudet vil ikke være på masternivå, men som ledd i en 4-årig lærerutdanning. Fra i år er femårig masterutdanning obligatorisk.
- At grunnskolelærerutdanningene blir masterutdanninger, trenger ikke å slå uheldig ut slik Nybøle antyder, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet i en e-post til UA.
Og legger til:
- Riktignok er det få institusjoner som tilbyr masterfordypning i fremmedspråk i grunnskolelærerutdanning, men studenter har anledning til å velge fremmedspråk som ett av sine fag i utdanningen.
Haugstad viser også til at det det finnes andre rekrutteringsveier til ungdomstrinnet. Også lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning utdanner fremmespråklærere til dette trinnet.
- Vil det bli gjort noe for at flere institusjone tilbyr masterfordypning i fremmedspråk, slik Høgskolen i Østfold gjør?
- I Humaniorameldingen har vi en rekke tiltak. Når det gjelder rekruttering, er det først og fremst institusjonenes eget ansvar å gjøre studietilbudene attraktive og interessante. Skole og skoleeiere må bidra aktivt i rekrutteringen. Regjeringen er innstilt på å støtte opp om gode tiltak for økt rekruttering, svarer statssekretær Bjørn Haugstad.
Nedgang i tysk og fransk har stoppet
UA skrev nylig om NTNU og Universitetet i Oslo, som opplever økende interesse for tysk og fransk. Ved NTNU er det flere enn i fjor som har oppgitt bachelor i fransk som førstevalg. Flere ønsker å ta en master. Ved UiO er antallet søkere til bachelor i tysk fordoblet sammenliknet med i fjor, og de ser også en økning i antallet som vil ta en master i fransk. Tallene er i utgangspunktet svært lave, så det er ikke mange søkere som skal til for at økningen i prosent går i taket.
Fremmedspråksenteret ser en positiv tendens over tid når vi ser på høyere utdanning. I 2015 var det 3,35 prosent av søkerne som søkte på engelsk og fremmedspråk. I år har prosenten steget til 3,6 prosent.
- Det er et veldig klart og tydelig signal, sier Nybøle.
I år er det 374 primærsøkere til fransk på landsbasis. For fem år siden var tallet 340. For tysk er årets tall 306 søkere mot 204 i 2012.
- Andelen av franskelever på ungdomsskolen og i den videregående skole har de siste årene gått noe ned, men nå virker det som nedgangen er stoppet. Og når det kommer til høyere utdanning, så er det flere som velger fransk enn tysk. At det nå ser lysere ut for fransk, er gledelig. Det er et viktig fag, ikke minst ser vi det når vi nå nettopp har lagt det franske presidentvalget bak oss, sier Nybøle.
Tiltak for utdanne flere lærere
Ifølge statssekretær Haugstad vil Kunnskapsdepartementet vurdere flere tiltak for å bøte på svak søkning til bachelor- og masterstudiene i fremmespråk ved universitene - og på regionale forskjeller.
- Dette vil være alt fra individuelle insentiver til kvalifiserte lærere til særfinansiering av tilbud i fremmedspråk i høyere utdanning - altså med sikte på å utdanne flere lærere - som ellers ikke ville komme i stand. For å utnytte den samlede kompetansen bedre, må tilbudene gis i samarbeid med flere institusjoner, skriver han i en e-post til Universitetsavisa.
