Vil fjerne skoleeksamen

– Hvis man setter læringen først, noe jeg ser som en av våre hovedoppgaver, da er det viktigste at studentene lærer - dels at de får kunnskaper, men også at de utvikler ferdigheter. Disse ferdighetene kan være alt fra å formulere et problem til å gjøre beregninger. Og da kommer det store spørsmålet - hvordan vurderer man egentlig det på en god måte?

Svaret er ikke tradisjonell fire- eller sekstimers skoleeksamen, mener Jonas Persson ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Han mener eksamen slik den er utformet i dag legger opp til panikklesning og overfladisk læring.

– La oss si du har tatt et fag som har vart i åtte uker. Da skal du ha lest minst 500 sider i en bok, avhengig av hvilket fag man leser. Hvordan skal man kunne koke det ned til å vise all den kunnskapen på fire til seks timer? Det har jeg vanskelig for å se, sier han.

Økonomisk argument

Persson mener et eksempel på eksaminasjonsform som kunne fungert bedre er en skriftlig prøve etterfulgt av en muntlig eksamen.

– På muntlig har du muligheten til å teste grensene i stedet for å se om de klarer A, B eller C. Da har man mulighet til å gå et bedre bilde av hva det er studentene kan. Den type eksaminasjon er mer lik en situasjon i arbeidslivet, sier han.

Persson mener argumentet om at alternativer til skriftlig skoleeksamen vil bli dyrere ikke holder.

– Denne typen eksaminasjon koster sannsynligvis samfunnet mer enn andre former for eksaminasjon. Nå når vi har mulighet til å bruke digital eksaminasjon er jeg ikke sikker på at det egentlig koster så mye mer, sier han.

Obdusere eller behandle?

Førsteamanuensen trekker fram mappevurdering og hjemmeeksamen som gode alternativer, samt muligheten for å la oppmøte, quiz og innleveringer underveis i semesteret være tellende for karakteren.

– Alle snakker om reformert undervisning, flipped classroom for eksempel. Men jo mer jeg ser på det ser jeg at der man har brukt disse metodene så har man det vi ville kalt mappevurdering. Da begynner jeg å tvile på at det er slik at reformert undervisning fungerer best, når man har en reformert eksaminasjon, sier han.

Persson mener undervisning og eksamen henger så tett sammen at eksaminasjonen burde ses på som en del av undervisningen. Han trekker fram debatten om automatisk begrunnelse som eksempel.

– Hvis dette er første gangen studentene får tilbakemelding, er ikke det synonymt med å utføre en obduksjon når pasienten er død i stedet for å hjelpe pasienten mens den er syk? Hvorfor be om en begrunnelse når pasienten er død?

Ubehagelige spørsmål

Det handler også om signaler ovenfra, mener han. Han trekker fram vektlegging av undervisning når man gjør ansettelser som eksempel.

– Det var noe som sjokkerte meg da jeg kom hit. Når man leste en del stillingsannonser fikk man inntrykk av at undervisning, det var ikke så viktig. Det er forskning som gjelder, sier Persson.

Førsteamanuensisen etterlyser studentenes perspektiv, og man mener man sitter med altfor lite kunnskap om hva studentene egentlig lærer og hvordan de studerer. Han stiller spørsmål ved om man i det hele tatt skal ha skoleeksamen det første året, eller om karakterene på disse eksamenene skal være tellende i sluttkarakteren.

– Spiller det noen rolle at en person fikk en E på første eksamen, hvis de så gjør det veldig bra de siste to årene? Det er mye mer interessant enn om du har én som går inn med bare A, og så synker det mot slutten, så fort man må gjøre eget arbeid. Hvem av de to er den beste? Jeg ville sagt at det er den som vokser mot slutten, sier Persson.

Han mener vurdering er noe man må diskutere i detalj, og at man må tørre å stille de ubehagelige spørsmålene.

– Jeg kan absolutt ta helt feil, men hva om jeg ikke gjør det? Historien har vist at de største oppdagelsene skjer når man stiller spørsmål ved det som har vært den rådende sannheten.