17 år etter at bygget var ferdig må det rehabiliteres for 100 millioner

- Bygget begynner jo å bli voksent, slik at det er behov for en del fasaderehabilitering og reparasjoner på taktekkinger. Det er rett og slett nødvendig vedlikehold som må gjøres etter noen års bruk, forklarer Stenhaug.

Realfagbygget ble innviet i mai i år 2000. På UAs spørsmål om det ikke er gått vel kort tid siden den gang, sier Stenhaug at det ikke er noe unormalt i vedlikeholdet som nå gjøres.

Han viser til at normal levetid for et saltak på en privatbolig vil være rundt 30 år.

- Dette er flatt tak med en god del tekniske installasjoner, i tillegg er det et svært stort tak, sier han.

Noe helt annet enn Hovedbygningen

Å sammenligne med Hovedbygningen blir også temmelig urettferdig, ifølge Stenhaug. Det over 100 år gamle, fullfredete bygget gjennomgår nå sin største rehabilitering noen sinne. Blant annet skal samtlige vinduer i den gamle delen tas ut og rehabiliteres. Prosjektleder for rehabiliteringen, Geir Skjevdal, har tidligere fortalt til UA at treverket i vinduene er såpass bra at dette er problemfritt, selv om de er over 100 år gamle.

- Slike vinduer lages ikke lenger. Vinduene i påbygget bak Hovedbygningen er av nyere dato, men de er for dårlige til at de kan rehabiliteres, sa han.

- Hovedbygningen ble tross alt bygget i en helt annen tid, med helt andre materialer og med helt andre krav, sier Stenhaug.

- Om finansieringen blir slik vi ser for oss, tar vi for oss blokk for blokk framover, sier Stenhaug, som regner med at det hele vil koste rundt 100 millioner kroner over tre år.

Blokkene C og E er man i gang med, deretter er planen at man starter på blokk B og D i 2018-19, mens blokk A får sitt ansiktsløft i 2019-2020.

Plater må skiftes, fukt trenger inn

En del fasadeplater i Realfagbygget er i så dårlig forfatning at de må skiftes. I tillegg må taktekkingen skiftes en del steder for å unngå at vann trenger inn.

- Så noe gjør vi fordi vi vil være føre var, men vi har begynt å se fuktinntrenging noen steder. Da er det greit å ta det nå, sier Ola Stenhaug.

Professor Stig Geving ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU er ekspert på bygningsfysikk. Han sier at han ikke kjenner detaljene i prosjektet på Realfagbygget, men synes i utgangspunktet at 100 millioner kroner høres mye ut.

- Men jeg kan altså ikke si om det er for dyrt eller om det er innenfor det man kan forvente, sier Geving.

- Skal kunne tåle mer

Professoren viser til at det er et generelt behov for vedlikehold på alle fasader og tak etter en viss tid.

- Men hvor ofte og hvor stor utskifting som må til, vil selvsagt variere. I utgangspunktet mener jeg at fasadeoverflater og lignende skal kunne tåle mer enn 17 år, sier Geving.

- Alle store prosjekter vil kunne ha svakheter, og Realfagbygget er et gigantbygg. Da er det vanskelig å komme bort fra at det oppstår skader her og der. Sånn er det bare. Om det finnes dårlige løsninger, kan behovet for å skifte ut komme før man ideelt venter å gjøre det. Om det er tilfelle her, vet jeg ikke, sier Geving.

Realfagbygget ved NTNU rommer undervisningslokaler, laboratorier, kontorer, Realfagbiblioteket og kantine for studenter og ansatte ved instituttene for biologi, for fysikk og for kjemi.

Fikk byggepris og er fullt av kunst

Ifølge Wikipedia var det Arkitektkontoret Narud-Stokke-Wig som prosjekterte bygget sammen med HUS Arkitekter AS. I mai 1997 ble grunnstenen lagt ned av daværende statsråd Gudmund Hernes, mens det var kong Harald som åpnet bygget den 30. mai år 2000.

Bygget inneholder en anseelig mengde kunst, med arbeider av betydningsfulle norske kunstnere.

NV-fakultetets REALart-løype gir mulighet til å både se og høre selve tanken og historien bak hvert enkelt kunstverk.

Ett av de mer fremtredende verkene er installasjonen til komponisten Arne Nordheim og billedhuggeren Carl Nesjar. «Gilde på Gløshaugen» består av et elektronisk spill og lysinstallasjoner. «Kunsten er inspirert av byggets form og aktiviteten i bygget. Nordheims lydinstallasjoner oppleves i samspill med Nesjars pulserende neonkuber», heter det i fakultetets egen beskrivelse.