- Vi har et kjempeproblem hvis skepsisen til oss øker

- Det var sjokkerende å høre at så mange har denne skepsisen til forskere. Tradisjonelt har forskere vært en gruppe man kan stole på og spørre om råd. Hvis mistilliten øker står vi overfor et kjempeproblem, sier hun til Universitetsavisa.

Redalen jobber hos Institutt for fysikk ved NTNU og er medlem av Akademiet for yngre forskere.

Det er Forskningsrådet som har bestilt undersøkelsen, som er utført av Kantar TNS og delvis gjengitt i Aftenposten. Vel 2000 nordmenn har svart på spørsmål om hva de synes om forskning og forskere, og både forskere og journalister får passet sitt påskrevet:

* 46 prosent sier seg enige i at forskningsresultatene ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og derfor ikke til å stole på.

* To av fem mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter.

* Halvparten er enige i at media og journalister presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Frykter mistillit går utover rekrutteringen

Kathrine Røe Redalen skulle gjerne visst mer om undersøkelsen, hvordan spørsmålene er stilt og hvor representativt utvalget er. Tidligere undersøkelser har vist at nordmenns tillit til forskning er størst i Europa.

Samtidig viste Europabarometeret fra 2010 at i alt 65 prosent av nordmennene mener at privat finansiering gjør at vi ikke lenger kan stole på at forskere forteller sannheten om omstridte vitenskapelige tema. Og 45 prosent svarte bekreftende på påstanden om at forskernes kunnskap gir dem en makt som gjør dem farlige.

Kathrine Røe Redalens fagfelt er ikke spesielt politisk betent: Hun forsker på hvordan bildediagnostikk og strålebehandling kan forbedres for kreftpasienter. Avansert fysikk og ny teknologi gjør det nå mulig å se på biologiske og fysiologiske forhold inne i kreftsvulstene. Hun er særlig interessert i å bruke bildeinformasjonen fra MR (magnetisk resonans) til bedre å planlegge strålebehandlingen og å forutsi hvilken effekt den vil ha.

- Unge forskere har ofte dårlige arbeidsforhold i midlertidige stillinger. Hvis forskerne i tillegg skal bli møtt med mistillit og et dårlig rykte, så frykter jeg for framtidig rekruttering til yrket, sier hun til UA.

LES OGSÅ: Folk vet best? Mistro til eliten? Tre forskere og en aktør om tillit til forskning
LES OGSÅ: Ytring: Skal vi stole på forskningen?

Nedlatende syn på forskere

Redalen forteller at hun selv har møtt folk som nedvurderer forskernes kunnskap.

- Noen mener at du må ikke komme her og tro at du vet dette bedre enn andre fordi du har gått lenge på skolen. Ofte blir det sagt i en humoristisk tone, men det har også vært noen som har ment det på fulle alvor. Det er av og til en holdning om at vi forskere ikke vet hva som egentlig skjer fordi vi bare har forsket og lest om det, sier hun.

For å motvirke skepsisen til forskning, mener hun akademia må ha en fri og uavhengig stilling, upåvirket av politikk og industri. Forskningen skal ikke styres.

- Jeg kjenner også til oppdragsgivere som vil bruke forskning til å fremme egne interesser. For eksempel har forskere blitt nektet å si hva resultatet ble når de testet ut nye medisiner i kreftforskning og kom fram til at det nye medikamentet ikke er så bra. Mange jeg kjenner har fått beskjed om at dette vil vi ikke at du skal gå ut med fordi resultatene ikke ble slik vi ønsket.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Ikke samme autoritet som før

Selv er Kathrine Røe Redalen medlem i Akademiet for yngre forskere, som jobber aktivt for at forskning skal bli en attraktiv karrierevei for unge forskere.

- Da er det kjempeviktig at vi har friheten og integriteten til å gjøre og formidle det vi vil. Fra før strever vi med at så mange stillinger er midlertidige, og da må i hvert fall fagligheten og integriteten være på plass, slår hun fast.

Og, understreker hun, hvis det er slik at kunnskap skal bli den nye oljen, må politikerne forstå hvor viktig uavhengig forskning er:

- Kunnskap må genereres fritt og ikke bli påvirket av den retningen politikerne vil at samfunnet skal ta.

Redalen mener forskerne også bør bli flinkere i media og bruke et språk alle forstår – uten at det går på bekostning av sannhetsgehalten.

- Vi må ikke tilpasse forskningen til det andre vil at vi skal si, eller hva som passer inn for å få finansiering. Og vi må unngå internt fagspråk.

- Men hvis forskerne opptrer i media og blir møtt med at det de sier og forsker på ikke er til å stole på, vil ikke det skremme forskere fra å bli mer utadvendt?

- Jo, det kan føre til at man ikke tør å si noe fordi man er redd for å få ubehagelige meldinger tilbake. Det virker som det er en trend at man tror mindre på forskning enn før. Vi har hatt eksempler på politikere som har brukt kilder og tall feil. Man må bruke ekspertene på riktig måte og forhøre seg med fagpersoner slik at man er sikker på at man har satt seg godt inn i saken, sier hun.

Avslutningsvis peker Kathrine Røe Redalen på at det også er viktig at forskerne må være tydelige på når de formidler egne meninger om forskningsområdet og det som er vitenskapelig dokumenterte forskningsresultater.

- Men det er nok en trend i tida. Vi forskere har ikke den samme autoriteten som før blant unge folk, i likhet med mange andre yrkesgrupper som hadde en helt annen status tidligere, sier hun.