Slik er planene for ny kafé i Hovedbygningen

- En utrolig interessant mulighet, sier NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør.

Publisert

En fersk mulighetsstudie viser hvordan en splitter ny kafé i Hovedbygningen på Gløshaugen kan bli. Det som i dag er arealer tilknyttet Teknologibiblioteket kan bli en kafé med plass til 80 besøkende.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ventilasjonen må på plass først

- Jeg er ganske sikker på at det blir noe av disse planene, sier Geir Nilsen, som er eiendomsforvalter på Gløshaugen og får støtte av seniorarkitekt i NTNUs eiendomsavdeling, Nina Tanche-Nilssen.

Steinslottet på toppen av Høgskolebakken går gjennom sin mest omfattende rehabilitering siden det ble bygget for over 100 år siden. Kaféplanene er et sideprosjekt av rehabiliteringen. For at det skal bli noe av må NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør, Frank Arntsen, finne plass i budsjettet.

- Dette er ikke innen rammene i budsjettet for rehabiliteringen av hovedbygningen. Dette kommer som en utrolig interessant mulighet i tillegg. Det må innarbeides i fremtidige års budsjetter, og dermed godkjennes av NTNU-styret, sier Arntsen.

Uansett blir det ikke kafé med det aller første. Ifølge Nilsen er det nemlig en viktig forutsetning for å endre bruken av arealene at ventilasjonsprosjektet i hovedbygningen ferdigstilles. Det skjer først i 2020.

- Når du skal ha inn så mye folk som i en kafé er ventilasjonen veldig viktig, sier Tanche-Nilssen.

Se illustrasjoner og tegninger av kaféplanene i bildegalleriet i toppen av artikkelen.

Kostnad: 11 millioner

Mulighetsstudien som viser hvordan en kafé i Hovedbygningen kan utformes, er et underlag for å vurdere prosjektet videre. Det virker ikke som at kaféplanene skal møte særlig motstand. Det springende punktet er om de 11 milloner kronene ombyggingen er estimert å koste, kan finne plass i et budsjett.

- Alle ønsker jo at det skal være noe i bygget her. Jeg har ikke møtt noen som er negative til å få en kafé her, sier Tanche-Nilssen.

- Et slikt spisested er i tråd med tanken om et levende campus og en samlingsplass, sa eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU da UA først skrev om rehabiliteringen av hovedbygningen i 2016.

LES OGSÅ: Hovedbygningen blir pusset opp for 128 millioner kroner

I dag benyttes arealene av Teknologibibliotekets ansatte - som kontor, magasin, arbeidsrom og pauserom. Hvor de skal være om det blir kafé, er foreløpig ikke klart.

- Bibliotekets ansatte er positive til kaféplanene, men vi har ikke funnet noen løsning på hvor de kan ha sine arbeidsplasser ennå, sier Tanche-Nilssen.

Totalfredet

Hele bygget er fredet, noe som gjør at Riksantikvaren må involveres i det meste. Dermed må nærmest hver skrue som skal inn godkjennes, fortalte prosjektleder Geir Skjevdal i 2016. Allerede da forelå det tegninger av den tenkte kaféen. Den store endringen nå, foruten konkretisering og mer detaljerte planer i mulighetsstudien, er at riksantikvaren har sagt ja i form av en «prinsippgodkjenning».

- Vi må jobbe videre med noen detaljer, men konseptet i seg selv ble positivt mottatt, sier Tanche-Nilssen.

Gamle Gløshaugen-travere husker kanskje ennå at det tidligere var et serveringssted i Hovedbygningen. Nilsen forteller at det var snakk om en frokostkantine som ble gjort om til møterom tidlig på 2000-tallet.

Går du inn hovedinngangen til Hovedbygningen en vanlig dag, kan det nesten virke som om bygget er forlatt. Sjansen er stor for at den relativt mørke aulaen er folketom og stille. Men bygningen er ikke så «død» som den kan virke som, ifølge Tanche-Nilssen.

- Det er flere studenter i bygget enn det virker som, med leseplasser flere steder, sier hun.

I tillegg rommer Hovedbygningen blant annet rektoratet.

- Vi ser for oss at kaféen skal være et pauseareal for studentene som bruker biblioteket og leseplassene, i tillegg til ansatte og besøkende, sier Nilsen.

Det er for øvrig tenkt at Studentsamskipnaden skal drifte kaféen. Plassbegrensninger gjør at det planlegges et forholdsvis enkelt kjøkken. I mulighetsstudien nevnes Kafé Sito i Realfagbygget og kaffebaren i Hangaren i Sentralbygget som sammenlignbare.

Omfattende rehabilitering

Steinveggene på toppen av høyskolebakken rommer 17 000 kvadratmeter, og rehabiliteringsprosjektet består av 15 underprosjekter. Da er det ikke rart at det tar tid. Prislappen er estimert til 128 millioner kroner. Prosjekteringen startet i 2013, og det er meningen at alt skal være ferdig i 2020.

- Alle prosjektene går sin gang. Hele østfløyen er nå tilnærmet en anleggsplass, sier Nilsen.

Mye av arbeidet handler om å sette rom tilbake til sin originale stand. Det er nemlig opp gjennom årene bygget mesaniner, en slags hems, for å dele opp større rom til flere kontorer. Det er også tilfelle i lokalene der kaféen er tenkt å plasseres, men her er planen å beholde mesaninen som en del av kafélokalene.

Der mesaninene fjernes, blir det igjen store rom med solid takhøyde og fullt utsyn gjennom vinduene. Vinduene er grunnen til at deler av Hovedbygningen er kledd med stillaser. Samtlige vinduer i den gamle delen skal tas ut og rehabiliteres. Disse vinduene er over 100 år gamle.

Hovedbygningen har i en tid dels vært dekket av stillaser. I skrivende stund er vestre del av fasaden dekket. Disse skal tas ned i løpet av januar eller februar. Da flyttes stillasene til østre del av fasaden. Etter planen skal hele bygningen være stillasfri innen årsskiftet 2018/2019.