Hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. Nå skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.
Jenteprosjektet Ada har, og har hatt, flere rekrutteringstiltak. Blant dem er Jentedagen der jenter fra videregående skoler over hele landet har blitt invitert til Trondheim for å få informasjon om studiene, NTNU og studiebyen. Bildet er fra 2014 og er tatt like etter den tradisjonelle bildetakingen av deltakerne.KRISTOFFER FURBERG
Line Berg er prosjektleder for Jenteprosjektet Ada.Tore Oksholen
- 72 prosent av tredjeklassingene som var på Teknologicampen i 2015 søkte direkte opptak til NTNU, men vi vet jo at mange gjør noe annet et år før de begynner å studere. Da vi telte opp to år etter så vi at 89 prosent hadde søkt seg til NTNU. Noen gjør kanskje noe annet i to år før de studerer, så teller vi neste år er vi kanskje oppe i over 90 prosent, sier Line Berg, som er prosjektleder for Jenteprosjektet Ada.
Fra 2004 til 2017 har kvinneandelen på hovedopptaket til sivilingeniørstudiene i data, kommunikasjonsteknologi, elektronisk systemdesign og innovasjon, samt kybernetikk og robotikk, gått fra fire til 29 prosent.
Teknologicampen er en suksess, men nå skal den erstattes. Det samme gjelder Jentedagen. Fra og med i år blir det nemlig Teknologiuka på NTNU. Dette er et tilbud til jenter i 2. og 3. klasse i videregående skole. Teknologiuka skal gå av stabelen 4. til 9. november og romme 400 til 450 deltakere. Nytt av året er også at flere fakulteter er med på laget.
- Vi skal invitere like mange, og de skal bli presentert for like mye faglig og sosialt. Men vi tar det som et større arrangement en gang i året, heller enn to ganger i året, sier Berg.
Teknologiuka skal inneholde mye av det samme som Teknologicampen og Jentedagen. Det betyr blant annet at jentene som får tilbud om å være med deltar i workshops og på forelesninger, presentasjoner og foredrag. De får også møte bedrifter og representanter fra forskjellige studieprogram samt at det legges til rette for personlige møter med kvinnelige studenter.
Jenteprosjektet ligger per i dag under IE-fakultetet (Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk), og retter seg mot rekruttering til studier ved fakultetet.
- Det er fordi IE-fakultetet har hatt de største problemene med lav jenteandel, og fordi vi har en dekan som prioriterer dette problemet. Men utad er det ingen som tenker over hvilket fakultet et studie hører til. Derfor jobber vi for at jenteprosjektet skal omfatte flere fakulteter, sier Berg.
De aktuelle fakultetene er Fakultet for ingeniørvitenskap og Fakultet for naturvitenskap.
- Vi må se på hvor det er behov, og hvordan vi kan samarbeide for å gi flere studenter og kommende studenter et bedre tilbud, sier Berg.
Selv om jenteandelen har økt, har man ikke nådd full kjønnsbalanse. Berg forteller at det er cirka 50-50 gutter og jenter på kommunikasjonsteknologi, men på informatikk er jenteandelen bare 20 prosent.
Jenteprosjektets visjon er å gjøre seg selv overflødige.
- Jeg håper å bli arbeidsledig så fort som mulig. Kanskje kan det ta 5-10 år til. Det er helt umulig å si. Det tar tid å snu stereotypier og oppfatninger, men for hvert år kvinner uteksamineres fra IKT-studier er det flere som er med på å snu dette, sa Berg til UA i forbindelse med 20-årsjubileet i fjor høst.
På plass i Ålesund og Gjøvik
Berg fortalte videre at det ikke bare er snakk om å få jevn kjønnsfordeling på studiene, men at stereotypier og oppfatninger i samfunnet må endres.
- Vi har jenter som er interesserte i data, men opplever at venner og foreldre sier at det ikke er natulig for jenter. Målet er at det skal være like naturlig for jenter som gutter å velge IKT-fag.
Det het «Jenter og Data» da det som i dag er Jenteprosjektet Ada ble opprettet for 20 år siden. Hensikten var å rekruttere og beholde flere jenter på IKT-studiene på NTNU. De siste årene har prosjektet blitt større, samtidig som jenteandelen på IKT-studiene har gått opp.
Jenteprosjektet er kalt opp etter Ada Lovelace. Hun regnes som verdens første programmerer, ikke bare verdens første kvinnelige programmerer, ifølge Berg.
I fjor ble det også startet opp egne Ada-prosjekt ved NTNU i Ålesund og NTNU i Gjøvik.
