rektorkandidat

Nå er han konstituert rektor: - Ja, jeg vil søke på jobben

- Tor Grande, p.t. konstituert rektor ved NTNU: Du sa du kom til å bruke jula til å bestemme deg for om du tenker å søke jobben som rektor for de kommende fem årene. I dag skriver vi tredje januar. Hva blir det til?

Tor Grande møtte pressen som konstituert rektor like før jul. Nå gjør han det klart at han søker jobben når den lyses ut.
Tor Grande møtte pressen som konstituert rektor like før jul. Nå gjør han det klart at han søker jobben når den lyses ut.
Publisert Sist oppdatert

 - Jeg kommer til å søke.

- Var du egentlig i tvil om du hadde kommet til å søke, utover å forankre beslutningen med ektefelle?

- Nei, jeg skal ærlig innrømme at utgangspunktet mitt før jul langt på vei var det svaret som jeg gir nå, men det er jo greit å ta det litt i ro og mak. Med hendelsene i desember i friskt minne, har mye skjedd på kort tid.

- Til det helt åpne spørsmålet, hva vil du få til?

- Det spørsmålet har jeg brukt tid på – med tanke på både kort og litt lengre sikt. Kort sikt: Vi har fått en klar bestilling fra styret, som er å se på samarbeidet med arbeidslivet. Vi skal gå gjennom avtalene for å sikre institusjonell uavhengighet. Som jeg sa i intervju før jul, er akademisk ytringsfrihet for våre vitenskapelige ansatte fundert på akademisk frihet, sier han.

Så er det andre viktige saker, som at universitetssektoren har fått en ny finansieringsmodell som skal gjelde fra 2025.

Ny finansieringsmodell

- Da må vi sluttføre arbeidet med å lage en ny finansieringsmodell for NTNU som institusjon, og avslutte arbeidet som blant annet to utvalg har fått ansvaret for å utrede, sier Grande. 

Utvalgene han viser til er Finansieringsutvalget, der han selv satt som medlem, og det såkalte Dimensjoneringsutvalget, hvis arbeid dreier seg om hvilke kvantitative og kvalitative kriterier som skal legges til grunn ved flytting av studieplasser fra et fakultet til et annet.

Grande gjør rede for det pågående arbeid med ny finansieringsmodell, for sektoren og for NTNU. Begreper som forskningsindikatorer, doktorgradsproduksjon og ny strategiprosess går igjen.

Det stunder mot ny ledersamling for NTNU, nå tilbake til Oppdal, som før pandemien. Nå blir det Grande som ønsker NTNU-lederne velkommen, og som leder «gruppearbeidet.» Til dette har man jobbet med to analyser til diskusjon og refleksjon – en omverdenanalyse og en ståstedsanalyse, som forberedelse for ny strategiprosess som starter til høsten. Det blir for Grande viktig å sluttføre forberedelsene rektoratet holdt på med fram mot årsskiftet.

- Vi gjør noen justeringer, men i utgangspunktet beholder vi programmet som vi hadde planlagt før desember, sier han.

Kontinuitetsbærer Grande

- Det var de tre viktigste sakene i det kortsiktige perspektivet. Hvis vi kikker litt lengre fram i tid, er det viktig å huske at vi har en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, som også støtter opp om vår eksisterende strategi, og som gir retning for vårt arbeid fremover. Det er tre klare mål i utviklingsavtalen. Det første er å utvikle NTNUs rolle som pådriver og partner for bærekraftig samfunnsutvikling. Dette er relatert til vårt samarbeid med arbeidslivet, blant annet. Det andre målet er å styrke lærings- og arbeidsmiljøet og utvikle ansattes kompetanse. 

Dette handler om organisasjonsutviklingskraft, og spesielt utviklingsmulighetene for den enkelte ansatte.

- Ikke bare vitenskapelige ansatte, men alle ansatte på NTNU. Og det tredje målet er å utvikle NTNU som ledende internasjonalt universitet. De tre utviklingsmålene vil legge mye av føringen i vårt arbeid videre. I så måte vil jeg bidra til en kontinuitet.

- Du representerer kontinuitet. Tenker du på det som en ubetinget styrke for ditt kandidatur?

- Jeg tror at et individ kan gjøre en forskjell, men NTNU er en stor og kompleks organisasjon. Det å representere kontinuitet har en verdi i seg selv. Men det kan ikke være konserverende heller. Det er forskjell mellom å være konserverende og å være en kontinuitetsbærer. Vi må jobbe med utvikling. Så hvis kontinuitet ikke står i motsetning til utvikling, tenker jeg det er en styrke.

Vil være en tydelig rektor

- Om du blir tilsatt som ny fast rektor, på hvilken måte vil NTNU merke en forskjell for din lederstil og din innretning i forhold til Anne Borgs?

- Vi to er ganske forskjellige. De som kjenner Anne og meg godt, vet at vi har ulike styrker og ulike svakheter. Jeg vil kanskje være litt mer utadrettet enn hun har vært.

- Gunnar Bovim ble jo betegnet som utenriksminister, og det var ikke bare ment som en positiv karakteristikk – mens Anne Borg var mer av en innenriksminister. Hva blir du?

- Kanskje jeg blir en plass imellom? Jeg tenker at du peker på to veldig dyktige rektorer. Jeg må finne min stil, og så har jeg mine styrker og svakheter. Jeg ønsker å være mer synlig utad, og så tror jeg at jeg vil være en tydelig rektor. Tilbakemeldingene fra mine nærmeste kolleger er at det er sånn jeg er, og det ser jeg på som en udiskutabel styrke i rektorjobben.

Erklæring om ytringsfrihet

- Hvordan vil du jobbe for å forbedre ytringskulturen ved NTNU som rektor?

- Det er et kjempegodt spørsmål, og det finnes ikke et kort svar på det. Vi må jobbe med det over tid. Vi har gjort en del grep, men det er mye som gjenstår, slår den konstituerte rektoren fast. En av de elementene han nevner, er muligheten for en egen erklæring om forskeres akademiske ytringsfrihet.

- En slik erklæring ble forslått som tiltak i Kierulf-utvalgets rapport. I tilfelle må vi gjøre den til vår egen. Her er det nødvendig med en prosess hvor vi sørger for at det blir godt forankret.

- I forrige intervju var du tydelig på at du ikke ønsket å gå inn på om du ga Anne Borg råd i forbindelse med ytringen, og hennes beslutning å sende inn til DN. I hvilken grad er du urolig for at kritikken som ble henne til del også rammer deg?

- Jeg tenker at det viktigste nå er å se fremover, og ta de utfordringene på alvor og som noe som kan styrke oss på sikt. Samarbeid med arbeidslivet er utrolig viktig for NTNU. Vi må klare å gjennomføre det uten at det truer den institusjonelle uavhengigheten, eller integriteten for institusjonen.

Grande minner om at arbeidet for akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet også må omfatte andre utfordringer, som for eksempel kommer som en følge av en mer tilspisset geopolitisk situasjon.

- Det har å gjøre med forskningssamarbeid med land som vi oppfatter som ikke-demokratiske, hvordan håndterer vi det? Vi har eksempler på at det kan være personer som ønsker å komme på innsida av et universitet som ikke har edle hensikter.

Passe gammel?

- Du er i ditt 61. år. Ny rektor skal utnevnes for en femårsperiode. Og tar du en ny periode, som jo er naturlig å gjøre, har du 70 innen ditt rektorat er over. Er det en bra alder, eller er du for gammel til å være toppleder ved Norges største universitet?

- Det er et godt spørsmål. Jeg tenker at det å begynne å se noe lengre enn den første perioden er uklokt. Man vet aldri hvilken helsemessig situasjon man står overfor. Hvis jeg blir rektor fem år frem i tid, er jeg 65 år. Det finnes mange 65-åringer som fortsatt er vitale og spreke. Og så tror jeg ikke det er noe ulempe som rektor å ha lang erfaring i universitetssektoren. I så måte trenger ikke alder nødvendigvis være en ulempe, sier Tor Grande.

Følg UA på Facebook og Instagram.