- Medievirkeligheten kan være nådeløs til tider

Tor Grande fikk forespørsel om han ville bli konstituert som rektor ved NTNU da han kom på jobb fredag morgen. Noen timer senere ruslet han inn i Styrerommet omkranset av frammøtte journalister, klar for sitt første rektormøte med pressen. Da hadde Anne Borg en time tidligere gitt beskjed om at hun trekker seg med umiddelbar virkning. Beskjeden ble gitt via Zoom i et digitalt styremøte som journalistene var invitert til å følge via storskjerm i salen hvor NTNU-styret vanligvis møtes.

Borgs beslutning dannet endepunktet i en ulykksalig hendelseskjede som ble innledet ved hennes ytring i DN, etterfulgt av UAs avsløring av hennes SMS-kommunikasjon med direktører i NHO og Norsk Industri. Grande er prorektor for forskning. Styret ønsket han som konstituert rektor, trass i at prorektor for utdanning, Marit Reitan, har hatt funksjonen som rektors stedfortreder.

Behov for paradigmeskifte?

UA intervjuer Grande på dag 3 etter at han satte seg i rektorstolen.

- NTNU har tradisjon for å være i tett kopling med næringslivet. Slik har det vært siden NTHs dager. Viser denne situasjonen at samrøret er blitt så tett og at NTNU behøver et paradigmeskifte i sin holdning til samrøre med kommersielle interesser?

- Jeg skjønner at du spør, det er noe jeg har tenkt mye på. Samarbeid med arbeidslivet er en del av samfunnsoppdraget til NTNU. Som du påpeker er det en del av vår historikk, og det er slik også i dag. For å illustrere det så forutsetter deler av finansieringen som går gjennom Forskningsrådets utlysninger, og for så vidt også gjennom Horisont Europa, at vi samarbeider med arbeidslivet. NTNU ønsker et arbeidsliv som bruker forskning, kompetanseutvikling, ny teknologi og ny kunnskap til å utvikle nye løsninger, sier Grande.

- Ja, jeg er stolt over dette samarbeidet

NTNUs konstituerte rektor – og prorektor for forskning – viser til at NTNUs langvarige tradisjon med tett samarbeid mot næringslivet ikke bare skriver seg fra NTH. Andre konkrete eksempler på samarbeid med arbeidslivet er medisinutdanningen, som betinger aktivt samarbeid med for eksempel primærhelsetjenesten. På samme måte er det med lærerutdanningen.

- Jeg innrømmer at jeg er stolt av dette samarbeidet, og jeg er stolt av at det bidrar til kunnskap for en bedre verden. Min erfaring er at næringslivets aktører er opptatt av at samarbeidet ikke skal gå på bekostning av autonomien til institusjonen. Private virksomheter respekterer vår samfunnsrolle, og at vi må være uavhengige. Min erfaring er at de ikke ønsker å binde oss opp.

- Et universitet og en privat bedrift har ulike interesser?

- Men det er NTNU som definerer vår interesse og hva vi samarbeider om. Vi har etiske retningslinjer som tar for seg samarbeid med arbeidslivet, så vi er godt forberedt på det. Og så er det viktig å påpeke at den akademiske friheten står veldig høyt. En avtale vil aldri kunne binde opp enkeltindivid ved et universitet. Det skal være helt fritt opp til hver enkelt vitenskapelig ansatt hvordan et slikt samarbeid skal arte seg.

- Men det er jo slik det er blitt opplevd for enkelte i denne settingen?

- Jeg registrerer det, og jeg må jo respektere at noen har opplevd det slik. Men igjen så har jeg litt problemer å kjenne meg igjen i det.

UAs samleside om Borgs avgang

 Kunne du skrevet dette?

- Borgs ytring i DN startet det hele. Kunne du skrevet en slik ytring i en slik situasjon?

- Her vil jeg vise til Anne Borgs orientering i styremøtet. Utover det har jeg ingen kommentar.

- Denne avtalen mellom NTNU og NHO har havnet i trådkorset til en del aktører og debattanter her. Kan du forskuttere noe om hvorvidt teksten kan bli endret?

- For det første ønsker jeg en diskusjon rundt samarbeid med arbeidslivet velkommen. Den er helt betimelig. Og så er det viktig at slike avtaler er avgjørende nettopp for å sikre åpenhet. De er også viktige for å regulere rettighetene av forskningsresultater – samt at akademisk frihet er ivaretatt. Så det er gjennom slike avtaler vi sikrer de hensyn mange er bekymret for. Den konkrete NHO-avtalen er en paraplyavtale uten økonomiske forpliktelser for noen av partene.

- Men det er klokt å gjennomgå avtalene. Og vi må forsikre oss om at både akademisk frihet og NTNUs faglige uavhengighet er ivaretatt. Når det gjelder NHO- avtalen, har det blitt stilt spørsmål om formuleringene i den. Det må vi se på.

- Jeg hører et 'ja, kanskje' her?

- Jeg har lyst til å gå inn i den avtalen og se på den, helt klart.

 Hvem behøver kursing?

- Viser denne saken at NTNU behøver kursing i akademisk ytringsfrihet – hersker det en ukultur her, sånn som noen hevder? Eller er det bare ledelsen som behøver kursing ...

- Nei, NTNU har blitt utfordret, og vi må ta den utfordringen på alvor. Det er tre utfordringer vi har fått. Du peker jo på én av dem, institusjonens uavhengighet og autonomi. Vi går NHO-avtalen etter i sømmene. Og så er det akademisk frihet, som er veldig koblet til institusjonens autonomi. Før vi kan snakke om akademisk ytringsfrihet, må vi sikre akademisk frihet. Disse tre – institusjonell autonomi, akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet – henger nøye sammen. Det er akademisk frihet som gir grunnlaget for akademisk ytringsfrihet, sier Grande.

Så fastslår han:

- Men tilliten vår er satt på prøve, det må vi ta tak i.

- Hvordan gjør dere det?

- Generelt skal NTNU ha et trygt ytringsklima. Vi skal være i stand til å ta opp kontroversielle temaer som debatteres og utfordres. I så måte har Universitetsavisa vært en viktig arena for meningsytringer. Her spiller UA i mine øyne en veldig viktig rolle for NTNU. Fordi vi har en opplagt arena hvor vi har mulighet for ytre oss. Folk tar ordet, og det er jeg glad for. Men medievirkeligheten kan være nådeløs til tider.

Slik kan det også oppleves for forskerne, legger han straks til.

- For forskerne kan det være både ensomt og krevende å stå i vinden. Det som er viktig, er at de har NTNU i ryggen. Selv om det dreier seg om kontroversielle temaer, skal det være lov å gå høyt på banen. Det er et lederansvar å sørge for stor takhøyde.

- I hvilken grad har du opplevd den siste ukas utvikling som sjokkartet?

- Forrige ukes hendelser, som kulminerte med at Anne Borg valgte å trekke seg, ble veldig personlig. Dette er fordi jeg har jobbet i mange år med Anne, og jeg har stor respekt for henne. Jeg vet hvilket hjerte hun har for NTNU. For min del har det vært tungt å se henne stå i stormen på denne måten.

 Råd i fortrolighet

Burde rektor og hennes nærmeste medarbeidere forutsett reaksjonene som kom? Grande vil ikke si noe om Anne Borg søkte aktivt råd hos ham i forbindelse med ytringen hun skrev og sendte til Dagens Næringsliv.

- Der peker du på noe som er viktig å verne om – den fortroligheten som skal herske mellom rektor og rektors rådgivere. Jeg ønsker ikke å gå inn på hva som eventuelt skjedde eller ikke skjedde. Anne sa veldig klart og tydelig på fredag at rektor får råd. Og så er det rektors ansvar om en følger dem eller ikke.

- Og nå sitter du i rektorstolen ...

- Sånn er det. Jeg vil også ha fortrolige samtaler med mine rådgivere, men det er mitt ansvar å følge råd eller ikke. Trår jeg feil, vil det være mitt ansvar.

 - I en ytring rettet til deg oppfordrer professor Skogestad deg til å gå ut og si noe sånt som at «Ytringsfrihet ved NTNU innebærer konkret at man i rollen som leder ikke kan gå offentlig eller internt ut mot en ytring eller kalle inn en ansatt til et møte for å diskutere ytringer, selv om ytringen fremsettes med bruk av NTNU-tittel ..." Vil du følge oppfordringen?

- Jeg tenker at jeg har svart på det ovenfor. Akademisk ytringsfrihet skal finne sted.

 Valg vs. tilsatt rektor

- Flere tar til orde for å få valg av rektor. Hva synes du?

- Jeg tenker at diskusjonen rundt valg av rektor lever, det er en diskusjon vi skal ønske velkommen. Det overrasker meg ikke at den kommer.

- Du sto på søkelisten til rektorjobben for fire år siden. Nå er du konstituert i stillingen. Det skal vel mye til for at du ikke søker jobb når den lyses ut?

- Det skal jeg være klar på over nyttår, som jeg har sagt tidligere. Jeg skal tenke over saken i jula. Jeg har også en kone som sikkert vil ha en mening om dette. Men det jeg konsentrerer meg om nå er å være rektor. Den gjerningen går jeg inn i med 110 prosent. Det er mitt fokus nå, at jeg er rektor og skal være det, i hvert fall en god stund fremover. Men man styrer som om oppgaven varer i en evighet.

NTNUs rennomé

- Har NTNUs renommé lidt betydelige skader som følger av denne stormen som har rast nå?

- Det er det spørsmålet vi må stille oss. Tilliten vår er satt på prøve, og det må vi ta på alvor. Vi må ta tak i dette, og det er ikke noen quick fix. Vi må jobbe med det over tid. Og så er det hyggelig å registrere at omdømmet til NTNU generelt har vært bedømt som sterkt. Det er betryggende å ta med seg inn i en sånn diskusjon.

- Hvordan ser du på å være rektor ved NTNU? Hvor utfordrende er den jobben egentlig?

- Jeg har ikke reflektert så mye over det i egen person. Jeg er stolt av å arbeide ved NTNU, og jeg er både stolt og ydmyk over at jeg har fått muligheten til å være rektor ved NTNU. Jeg registrerer at det er noen utfordringer, men de må vi bare ta tak i.