Kjønnspoeng:

14 prosent uteksaminerte psykologer er menn

22 prosent inn og 14 prosent ut. Det er statistikken for menn på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Nå vil Kunnskapsdepartementet finne ut hvordan systemet med kjønnspoeng egentlig fungerer.

Kjønnspoeng holder ikke. Skal en klare å utdanne nok mannlige psykologer må det kvotering til, mener nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi.
Kjønnspoeng holder ikke. Skal en klare å utdanne nok mannlige psykologer må det kvotering til, mener nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi.
Publisert Sist oppdatert

- Tiden løper fra oss, og det vil ta mange år å snu skuten. Det at få menn søker seg til klinisk psykologi er også en internasjonal trend, sier Kristine Rensvik Viddal, nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi.

De ba i fjor høst om å få kvotere inn menn for å bedre kjønnsbalansen på profesjonsstudiet i psykologi. Som en B-løsning ba de om en kvote på to ekstrapoeng. Det de til slutt fikk lov til var å gi ett ekstrapoeng til de mennene som kommer rett fra videregående.

Nå har regjeringen bestilt en utredning av hvordan kjønnspoeng brukes, og hvilken effekt de har, ved opptak til høyere utdanning. Utredningen skal brukes i arbeidet med en gjennomgang av hele opptakssystemet.

Samtidig gjør de en justering i bruk av kjønnspoeng på psykologi i Trondheim, Bergen og Oslo. Nå kan tilleggspoeng til menn brukes også brukes i ordinær kvote. Under opptaket i høst var det kun tilleggspoeng for dem som er i primærvitnemålskvoten (rett fra videregående).

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Unødvendig høyt snitt

- Det er fornuftig at alle tiltak og virkemidler evalueres med jevne mellomrom. Målet må være at vi har virkemidler som bidrar til å øke kjønnsbalansen i alle utdanninger, sier statsråd Henrik Asheim i en pressemelding fra departementet.

Viddal tror det må mer til enn et skarve ekstrapoeng dersom de skal få opp kjønnsbalansen.

- Vi er bekymret for at en ikke tar hardt nok i. Det er viktig å trå litt til med strukturelle tiltak. Ekstrapoeng hjelper, men våre simuleringer tyder på en uforutsigbar effekt, da antallet menn som ligger tett opp mot poenggrensen varierer fra år til år, fortsetter Viddal.

LES OGSÅ: Færre menn kom inn da kjønnspoeng ble innført

LES OGSÅ: De er i enormt mindretall, men uenige i kvotering

At kvotering vil gjøre det enkelt for menn å komme inn, og at en kommer til å ende med mange studenter som egentlig ikke har gode nok karakterer, er ifølge nestlederen ingen reell problemstilling.

- Hadde vi fått kvoten på 30 prosent menn ville opptaksgrensen vært på rundt 54 poeng rett fra videregående, og omtrent 64 poeng i ordinær kvote. Dette fordi snittet en trenger for å komme inn på profesjonsstudiet har blitt unødvendig høyt. Selv med kvotering ville vi fått meget gode studenter. Den vurderingen stiller seg nok annerledes der det er lavere karaktersnitt i utgangspunktet.

Jobben starter i barnehagen

Men en ting er hvor mange som blir tatt opp, enn annen er hvor mange som kommer ut i den andre enden. Ved høstens opptak ble tatt opp 22 prosent menn. Samtidig er de nede i 14 prosent uteksaminerte menn.

- Det er der vår bekymring ligger. Det er enda færre som faktisk uteksamineres. Noe av problemet kan handle om at det er krevende å være en av få menn på et studium, og en kan ikke utelukke at noe av frafallet skyldes nettopp det. En kvoteordning ville gitt et større miljø for de mannlige studentene, sier Viddal.

Hun biter seg også merke i følgende formulering fra statsråd Asheim i pressemeldingen fra departementet:

- Kjønnsdelte utdanningsvalg oppstår ikke når du blir 19 og skal velge videre utdanning. Det er mer komplisert enn som så. Det skyldes blant annet et kjønnsdelt arbeidsmarked, hva du eksponeres for tidligere i skoleløpet, holdninger hjemmefra, venner og status for å nevne noe. Derfor må vi jobbe på flere områder for å bedre kjønnsbalansen.

- Vi må være bevisste hvordan helse- og sosialfaglige yrker omtales allerede i barnehagealder, mener Viddal.

- Å få flere menn til å velge seg til helseyrker er en omfattende snuoperasjon. For oss ville det vært fint om vi hadde fått anledning til å ta inn flere av de mennene som allerede ønsker å bli psykologer. I alle tilfeller tror jeg diskusjonen om kjønnspoeng har gjort oss ekstra bevisste på hvordan det er å være en av få menn på studiet, og det er noe vi problematiserer og snakker om. Vi ønsker å tilby et godt læringsmiljø både for kvinner og menn. Mangfold er bra for oss alle, det gjelder også andre faktorer enn kjønn, avslutter hun.

LES OGSÅ: Tidligere bokser motiverte mannlige studenter til å bli sykepleiere

Powered by Labrador CMS