Styrevalg:

«Ledelsen har isolert seg i sitt tårn»

- Toppledelsen har tatt NTNU i feil retning. Studentene har ikke et forhold til NTNU lenger og de ansatte er stresset.

Ærverdige omgivelser pyntet med munnbind. Tre deltok fra de midlertidige vitenskapelig ansatte: Amund Bergland Kvalsvik, Atefe R. Tari og Idd Andrea Christensen Debatten ble arrangert av UA i samarbeid med NTNUs kommunikasjonsavdeling..
Ærverdige omgivelser pyntet med munnbind. Tre deltok fra de midlertidige vitenskapelig ansatte: Amund Bergland Kvalsvik, Atefe R. Tari og Idd Andrea Christensen Debatten ble arrangert av UA i samarbeid med NTNUs kommunikasjonsavdeling..
Publisert Sist oppdatert

Amund Bergland Kvalsvik, styrekandidat for de midlertidig vitenskapelig ansatte, serverte en knallhard kritikk under den direktesendte UA-debatten fredag.

I alt 23 kandidater stiller til styrevalget og flesteparten av dem deltok under debatten som i hovedsak dreide seg om to spørsmål: Er NTNU for toppstyrt? Er NTNU godt nok skodd til å konkurrere om forskningsmidlene?

Majoriteten av de oppmøtte mente ikke at NTNU er godt nok skodd til å konkurrere om forskningsmidlene.
Majoriteten av de oppmøtte mente ikke at NTNU er godt nok skodd til å konkurrere om forskningsmidlene.

- Alle føler at regler og administrasjon er imot dem og at de ikke er en del av NTNU. Ledelsen har isolert seg i sitt tårn uten å kjenne til hva de ansatte holder på med, fastslo Kvalsvik.

Styrekandidatene satt på rekke og rad langs benkene i Rådssalen med munnbind på. Noen deltok digitalt. De fikk komme til orde grupppevis, først de midlertidig ansatte, så de teknisk-administrativt ansatte og til slutt den største gruppa av dem alle: De vitenskapelig ansatte.

- Er NTNU for toppstyrt? spurte debattleder Tore Oksholen og ba kandidatene vise fram nei- eller ja-svar.

Det var stort sett ja over hele fjøla, men tre dristet seg til å banne i kjerka og viste fram et nei-svar.

Underveis i debatten trakk en av kandidatene fram en hestesko. Hvorfor det? Følg med.

Et av de totalt tre nei-svarene kom digitalt, heller enn i salen.
Et av de totalt tre nei-svarene kom digitalt, heller enn i salen.

Opptatt av medvirkning på instituttnivå

- Det viktigste er at man har reell medbestemmelsesrett i eget fagmiljø, det er der den vanlige arbeider jobber og det faglige skjer. De fleste ville ha satt pris på å ha reell medvirkning på instituttnivå, sa Atefe R. Tari, som er en av fem kandidater for de midlertidige vitenskapelige ansatte.

Idd Andrea Christensen mente det er altfor lite informasjon om beslutningsprosesser på alle nivå.

- Skal man ha reell medvirkning, må informasjonen være der på alle nivå om hvem som representerer deg og hvilke muligheter du har for medvirkning og medbestemmelse.

To av representantene i denne valgkategorien hadde ikke anledning til å delta: Silje Liepelt og Emil Øversveen.

Her kan du se opptak av debatten

- Vi kjenner oss ikke igjen når ledelsen snakker

Blant de teknisk-administrativt ansatte stilte tre av fire kandidater. Vibeke Hagen hadde ikke mulighet for å delta. Vidar Broholm talte flertallet imot og mente NTNU ikke er for toppstyrt:

- NTNU er en stor organisasjon og det krever enhetlig ledelse for ikke å sprike i alle retninger. Ledelse er helt avgjørende for styring mot et felles mål, sa Broholm.

Peder Kristian Brenne og Kjersti Møller deltok fysisk fra de teknisk-administrativt ansatte. Vidar Broholm var med på skjerm.
Peder Kristian Brenne og Kjersti Møller deltok fysisk fra de teknisk-administrativt ansatte. Vidar Broholm var med på skjerm.

Det skulle fort vise seg at kandidatene snakket om to typer av toppstyring. Den NTNU-ledelsen utøver og den som kommer helt fra oven: I regi av Kunnskapsdepartementet.

- Mye av problemet er avstanden som er oppstått mellom kjernevirksomhet og ledelse. Når vi hører ledelsen, kjenner vi oss ikke igjen. Jeg er ikke enig om at vi må ha en streng og sentralstyrt ledelse. Instituttene og fakultetene må ha et visst handlingsrom, mente Peder Kristian Brenne.

Kjersti Møller presiserte at hennes ja-svar handlet om at NTNU er toppstyrt av mange utenfor universitetet. Mange legger premisser for virksomheten, noe som gjør at instituttene blir stilt overfor enorme krav.

Møller er styremedlem i inneværende periode og har hatt motstand mot ABE-kuttene som en av sine hjertesaker. Bokstavene står for Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen.

- Vi skal være best i klassen ved NTNU med kutt på 0,6 prosent. Det gjør at vi ikke greier å gi et nødvendig støtteapparat for dem som trenger det. Og du får ikke kalle det en reform, formante hun debattlederen, før hun fortsatte:

- ABE blir en utrolig viktig jobb for styret. Kuttene er kommet fordi det er en slags tro på at administrasjonen sitter på kontoret og er ute av stand til å drive utviklingsrettet arbeid, og blir bedre jo færre vi blir.

LES OGSÅ: Kandidatene har fått nok av toppstyrt ledelse

LES OGSÅ: Her kan du lese kandidatenes valgkampinnlegg

For flinke til å hoppe

Kandidatene fra de faste vitenskapelig ansatte er så mange at de måtte deles opp i to grupper. Første gruppe besto av Bjørn Skallerud, Arve Hjelseth, Brita Fladvad Nielsen og Øyvind Eikrem og Ingunn Hagen, sistnevnte deltok digitalt.

Også her dukket det opp en som skilte seg ut fra de andre: Bjørn Skallerud svarte nei på spørsmålet om NTNU er for toppstyrt.

- Ok, ser vi på departementet, så blir vi toppstyrt derfra og blir pålagt krav som NTNU må levere på i form av nye måleparametre og rapportering. Men vi må ha en enhetlig ledelse, det er en pragmatisk måte å styre et universitet på.

NTNU skal være flinkest i klassen, var et uttrykk som gikk igjen flere ganger. Arve Hjelseth mente NTNU hopper når Nokut og Kunnskapsdepartementet sier hopp.

Bjørn Skallerud, Arve Hjelseth, Brita Fladvad Nielsen og Øyvind Eikrem i fysisk form, med Ingunn Hagen i digital, var den første av to puljer med vitenskapelig ansatte kandidater.
Bjørn Skallerud, Arve Hjelseth, Brita Fladvad Nielsen og Øyvind Eikrem i fysisk form, med Ingunn Hagen i digital, var den første av to puljer med vitenskapelig ansatte kandidater.

- Viljen til å stille spørsmål ved de eksterne premissene har vært mindre hos NTNU enn hos UiO og UiB. Der besinnet de seg og lot være å fusjonere, mens NTNU var som en virvelvind rundt de høyskolene de kunne hente til seg.

Brita Fladvad Nielsen konkretiserte debatten ved å vise til et eksempel. Et høringsnotat sendt ut fra nivå en (ledelsen) som angikk PhD-er og postdoktorer, ble ikke sendt ut på engelsk. Mange midlertidige og faste ansatte har engelsk som sitt språk. Eksempelet viser at det eksisterer et klasseskille ved NTNU, mente hun.

- Et annet klasseskille er hvordan innovasjon defineres. Det er det gamle NTH-perspektivet som gjelder, der teknologi er fokuset. Men ved NTNU driver vi også med immateriell innovasjon.

Ingunn Hagen har vært 25 år ved NTNU og mente det ikke var tvil om at universitetet hadde blitt mer toppstyrt.

- NTNU er veldig lojale overfor myndighetene. Vi må ha en sentral ledelse, men den må tenke nedover, hvordan legge mest mulig til rette for primærvirksomheten.

Hun viste til at med fusjonen har NTNU blitt en stor organisasjon der ansatte er mer fremmedgjorte enn før. Flytting fra Dragvoll mente mange var uklokt.

- Mange sentrale vedtak er fattet og en viss medvirkning har det vært. Men det er ofte en følelse av at det er langt opp til toppen, resonnerte hun.

Øyvind Eikrem sa at alle skjønner at noe må styres, men etterlyste klokskap.

- Har organisasjonen klokskap på de rette punktene og holder seg unna de andre? Den bør heller trekke seg tilbake og la folk gjøre som de vil, man må utøve lederskap og ikke bare styre etter viljen.

Godt skodd med en hestesko

Deretter var det duket for neste gruppe og det var her det plutselig dukket opp en hestesko.

Det var Ingrid Bouwer Utne som hadde med seg en hestesko som svar på spørsmålet: Er NTNU godt nok skodd til å konkurrere om forskningsmidlene?

- Vi har et veldig godt utgangspunkt, vi er godt skodd for å hente inn flere midler. Det er gode fagmiljø og et godt støtteapparat. Det er behov for forbedringer, men utgangspunktet er veldig bra, sa hun.

Ingrid Bouwer Utnes hestesko fikk ligge pent på hennes debattbord etter den hadde fått demonstrert poenget.
Ingrid Bouwer Utnes hestesko fikk ligge pent på hennes debattbord etter den hadde fått demonstrert poenget.

Aksel Tjora repliserte:

- Vi er godt skodd, det er ikke skoene det er noe problem med. Problemet er at vi er en del av et større system. Vi har en eksternfinansieringsordning som koster oss veldig mye. De fleste får ikke støtte, deler av systemet legger vekt på konkurranse for konkurransens skyld.

Utne mente at støttefunksjonene er viktig, men det viktigste er idéene og forskningen vi skal gjøre. Ideen er det deg selv som er eier av. Hun hadde selv hatt utbytte av å være evaluator hos Horisont 2020 og lært enormt mye av det.

- Det er mye å hente ved mer tverrfaglig forskning, mer samarbeid og ved å bygge en delingskultur, sa hun.

Tim Torvatns fanesak i inneværende styreperiode har vært medvirkning. Det var han som tok initiativet til Fafo-rapporten for å kartlegge hvor god medvirkninga ved NTNU er.

- Rapporten viser tydelig at ansattes opplevelse av god medvirkning avhenger av gode ledere. Har du en god leder, har du god innflytelse. Vi har mange gode ledere, men vi bør nok styrke mulighetene for medvirkning.

Utne utfordret de sittende styremedlemmene flere ganger på hvorfor de ikke hadde fått ordnet opp i kritikkverdige forhold mens de satt i styret.

- Jeg har sett på møtereferatene de siste årene og har sett at dere har vært lite opptatt av kjerneoppgavene. Hvorfor det?

- Det er ikke vi som setter sakskartet, men etter min mening har vi hatt mye fokus på kjerneoppgavene: Forskning, undervisning og behandling av strategiplan. Det er ikke alt som vises i et styrereferat, svarte Torvatn.

Interesse for kunstfagene

To representanter har argumentert for at NTNU ikke er toppstyrt. Her kommer den tredje.

- Dette vurderte jeg ut fra meg selv og på instituttnivå. De siste årene har jeg opplevd sterk støtte fra fakultetet angående mitt fagfelt, sa Michael Francis Duch.

Han representerer kunstfagene og er musiker tilknyttet Institutt for musikk.

- Dekanatet har vært interessert og ønsker å vite hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid foregår. Tidligere prorektor for forskning ba om å få vite mer om de utøvende kunstfagene.

Michael Francis Duch, Anne C. Elster, Ingrid Bouwer Utne og Tim Torvatn, med Aksel Tjora i bakgrunn på skjerm, var andre pulje med vitenskapelig ansatte.
Michael Francis Duch, Anne C. Elster, Ingrid Bouwer Utne og Tim Torvatn, med Aksel Tjora i bakgrunn på skjerm, var andre pulje med vitenskapelig ansatte.

Duch framhevet videre at støtteapparatet må bli bedre. Det er kuttet mye i administrasjonen ved NTNU. Ansatte ønsker å forske og undervise, men må i større grad ta administrative oppgaver selv.

- Vi bør heller ha kompetente folk til å hjelpe oss med disse oppgavene, sa han.

Også Anne C. Elster mente faren ved en ren enhetlig ledelse, var at man ikke har en ombudsmannsordning. Saker havner i rettsapparatet.

- Vi bør basere oss på egen kompetanse innad, ikke bruke eksterne krefter. Og ledelsen må bli mer proaktiv mot departementet. Der er det for mye toppstyring. Jeg er stor tilhenger av at så mye som mulig besluttes ute i organisasjonen, der kjerneaktiviteten faktisk skjer.

Ingrid Bouwer Utne pekte på at det er en avstand mellom topp og bunn. I hennes arbeidshverdag tres det verktøy og arbeidsoppgaver nedover hodet på dem, som hun ikke har noe forhold til.

- Her er det noen som ikke skjønner hva jeg trenger. Der har vi mye å gå på. Vi har medvirkning, ja, men den er litt for seint, vi får papirer og høringer på e-post, men da er prosessen allerede i gang. NTNU må se på brukernes behov. Hva er det vi ansatte trenger, understreket hun.

Vil ha valgte ledere

Som alle som leser kan se, det var en temmelig samstemt kritikk mot en topptung ledelse. Aksel Tjora kom med sin oppskrift på hva som kan gjøres i NTNUs styre.

Majoriteten av kandidatene til NTNU-styret møtte opp, selv om ikke alle hadde anledning.
Majoriteten av kandidatene til NTNU-styret møtte opp, selv om ikke alle hadde anledning.

- Vi må få en diskusjon på om vi skal ha valgte eller ansatte ledere. Styret kan med et flertall bestemme at vi skal velge lederne. Det vil si noe om lojaliteten og forholdet til departement og universitet. Vi må ta noen strukturelle grep, men det er ikke lett å få flertall med eksterne representanter som har et helt annet perspektiv på hva et styre er.

Dermed var det bare å rusle hver til sitt med munnbindene på. Og på mandag er det valg.

Disse kandidatene blant de fast vitenskapelig ansatte deltok ikke i debatten: Gørill Haugan, Ulla Forseth, Nina Lager Vestberg og Gørill Thomassen Hammerstad.

Powered by Labrador CMS