Ytring

ILU ønsker profesjonsnære masteroppgaver

Praksisansvarlige ved Institutt for lærerutdanning svarer på kritikken fra praksislærere ved Charlottenlund ungdomsskole.

Karen Birgitte Dille, Hilde Storrøsæter, Gro Hellesnes og Linda Sandmark er alle faglig ansvarlige for praksis i grunnskolelærerutdanninga ved ILU. Ruth Grüters er nestleder for utdanning ved ILU.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I Universitetsavisa 3. april stiller praksislærerne Ane Kopreitan og Anne Grøntvedt spørsmålet «ønsker ILU praksisnære masteroppgaver?» Dette har vi som har hovedansvar for praksis i grunnskolelærerutdanninga ved Institutt for lærerutdanning (ILU) behov for å svare på. Aller først vil vi takke dere for engasjementet, og for alt det gode arbeidet dere legger i utdanningen av fremtidens lærere! I lærerutdanninga er praksisskoler og universitet sidestilt som likeverdige læringsarenaer. For å sikre en grunnskolelærerutdanning med kvalitet i alle ledd er vi helt avhengige av et godt samarbeid mellom universitetet og dere i praksisskolene. 

For å svare kort på spørsmålet i overskriften: Ja, praksisnære masteroppgaver er noe av det vi ønsker ved ILU. Forskriften for grunnskolelærerutdanninga sier at lærerutdanningsinstitusjonene skal tilby «en integrert, profesjonsrettet grunnskolelærerutdanning», og at denne skal preges av «høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.» Lokalt ved instituttet finner vi forankring til praksisfeltet i strategiplanen, der vi blant annet ønsker å jobbe videre med et «gjensidig forpliktende og tillitsfullt samarbeid». 

Vi vet at samarbeidet mellom universitet og praksisskoler er utfordrende, noe den nye stortingsmeldinga Profesjonsnære utdanningar over heile landet også løfter fram. Å styrke dette samarbeidet har høy prioritet i vårt utviklingsarbeid rundt praksis i grunnskolelærerutdanninga. Derfor setter vi stor pris på de erfaringene og kunnskapen blant annet PRANO-prosjekt har bidratt med.

Som dere skriver, mottok PRANO 5 millioner i støtte fra HK-dir. Disse millionene er brukt til å utvikle en modell for omtrent 24 studenter årlig. Blant annet har de involverte i PRANO fått ekstra ressurser for å etablere gode samarbeidsarenaer mellom skolen og universitetet. Vi jobber nå med å integrere kunnskapen dere har utviklet gjennom prosjektet, slik at alle involverte parter i grunnskolelærerpraksisen ved ILU kan dra nytte av den. 

Dessverre er det et lite «men» her. I tillegg til 24 PRANO-studenter skal også i underkant av 300 andre grunnskolelærerstudenter skrive masteroppgave. Det vil si at kunnskapen fra PRANO må tilpasses et mye større maskineri, noe som krever tid, tålmodighet og kompromisser. Her ved ILU jobber vi med en av Norges største grunnskolelærerutdanninger. Bare for praksis innebærer dette omtrent 1500 studenter, 100 praksisskoler og 330 praksislærere på skoler fra Kristiansund til Namsos. Det kreves helt andre ressurser enn hva vi i dag har tilgang til for å sikre at erfaringene og kunnskapen fra et prosjekt med få antall deltagere skal kunne fungere i fullskala.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

En profesjonsrettet masteroppgave kan skrives i ulike fag, og/eller med fordypning i pedagogikk eller spesialpedagogikk. For eksempel kan studentene samle empiri selv, bruke datamateriale som foreligger, eller ha et utviklingsorientert fokus. Det er viktig at vi organiserer praksis på femte studieår slik at vi både tar hensyn til de studentene som ønsker å skrive praksisnære oppgaver, og de som velger andre former for profesjonsrettede masteroppgaver.

Å legge to av tre praksisuker til høsten i femte studieår, og en uke like etter nyttår, har vært en god løsning for de 24 studentene som har skrevet master innenfor PRANO-prosjektet. Imidlertid er tilbakemeldingen fra andre som har vært engasjert i femteårspraksisen, både studenter, praksisfelt og ansatte ved ILU, at den frittstående praksisuka på nyåret ikke oppleves som god. Få studenter har valgt å samle empiri til masteroppgaven sin denne ene uka i januar. Dette er årsaken til at vi høsten 2024 samler de tre praksisukene i høstsemesteret. Det er viktig å påpeke at denne endringen kun gjelder for femteårsstudentene kommende høst. 

Fra og med høsten 2025 ser vi på mulighetene for å få til en mer fleksibel modell for deler av praksisen på femte studieår. En fleksibel modell kan for eksempel innebære punktpraksis der praksislærer og studenter selv definerer når deler av praksisen skal gjennomføres. 

Vi er positive til modellen PRANO har utviklet. I vårt videre utviklingsarbeid for å styrke lærerutdanninga, der profesjonsnære masteroppgaver er sentrale, lar vi oss inspirere både av PRANO, nasjonale og internasjonale studier og rapporter. Selv om prosjektperioden for PRANO er over, ønsker vi velkommen til videre samarbeidet med oss på ILU.