Opplever at arbeidslivet blir stadig mer autoritært

Arendal: 57 prosent av medlemmene i Forskerforbundet sier at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Flere peker på mer kontroll og press fra flere kanter som årsak.
Forskerforbundets medlemmer opplever i større grad at arbeidsmarkedet beveger seg i en mer autoritær retning. Det var blant det Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind og Eyvind Falkum, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, presenterte under en debatt på Arendalsuka onsdag. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Forskerforbundets medlemmer opplever i større grad at arbeidsmarkedet beveger seg i en mer autoritær retning. Det var blant det Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind og Eyvind Falkum, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, presenterte under en debatt på Arendalsuka onsdag.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Det norske arbeidslivet er kjennetegnet av høy tillit, høy produktivitet, stor omstillingsevne og lavt konfliktnivå. En av hovedårsakene til dette er det forpliktende trepartssamarbeidet, der en høy andel fagorganiserte deltar i beslutningsprosessene på arbeidsplassen, mener Forskerforbundet.

Ifølge fagforeningen tyder en rekke undersøkelser på at denne medbestemmelsen er under press.

Mener innsatsen må styrkes

Forskerforbundet viser blant annet til at 45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Ti prosent av Forskerforbundets medlemmer mener det utvikler seg i en mer demokratisk retning.

45 prosent av vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler oppgir å ha inflytelse på faglige strategier og prioriteringer ved deres eget institutt. Samtidig melder ansatte ved nyfusjonerte UH-institusjoner om betydelig svekket innflytelse. Forskerforbundet mener disse funnene burde bekymre regjeringen og at innsatsen for å ivareta og styrke medbestemmelsen burde styrkes.

57 prosent av medlemmene i Forskerforbundet sier at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Dette er altså mer enn ellers i arbeidslivet. Det er på grunn av den tiltakende kontrollen av det de holder på med, ifølge Eyvind Falkum, som er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

- Man skal ta slike synspunkter alvorlig. Vi må jobbe med at beslutningene vi tar er gjort etter gode prosesser. Fakultetene skal involveres og vi forventer at de involverer instituttene, sier UiO-rektor Svein Stølen til UA.

Les rapporten Medbestemmelsesbarometeret 2019.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Olsen: - Kulturarbeid

- Det norske arbeidslivet har en god tradisjon for medbestemmelse i alle prosesser. Det er viktig, gir en legitimitet når beslutninger tas og er nødvendig ved implementering. I tillegg får en gode idéer når en inkluderer de ansatte, sier Dag Rune Olsen, leder av Universitets- og høgskolerådet.

Han påpeker at det er viktig å passe på at en ikke ender med foraer som undergraver universitetsdemokratiet. Han understreker også at både de som gjør det bra og de som gjør det mindre bra i undersøkelsen må jobbe for å opprettholde demokratiet.

- Vi kan ikke ta det for gitt. Det er et kulturarbeid som må gjøres hele tiden. Det er viktig at det er en kultur for demokrati og ytringer, og at folk ser seg tjent med å si sin mening, sier han og legger til:

- Men spesielt de institusjonene som kommer dårligere ut i denne undersøkelsen må gå gjennom sin praksis for demokrati og ytringer.

- Arbeidsbetingelsene er betydelig endret

- Jeg sitter litt i glasshus som dekan, men kan ikke se at det er en mer autoritær ledelse ved NTNU enn før, sier Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap til UA.

Han tror årsaken til at ledelsen ved landets universiteter oppfattes som mer autoritær handler om en betydelig endring av arbeidsbetingelsene for ansatte.

- Det er sterkt økende krav til hva universitetsansatte skal levere, sier Bolland.

Debatten om medbestemmelse trakk mange tilhørere under Arendalsuka. I panelet satt foruten nevnte Falkum, Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder (UiA) og Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind.

Guro Elisabeth Lind, Eyvind Falkum, Kjell Bernstrøm og Sunniva Whittaker stilte til debatt under Arendalsuka. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Guro Elisabeth Lind, Eyvind Falkum, Kjell Bernstrøm og Sunniva Whittaker stilte til debatt under Arendalsuka.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Mer av alt

UiO-rektor Svein Stølen var tilhører under debatten og tok mikrofonen da den nærmet seg slutten. Han er overrasket over at ansatte i UH-sektoren opplever publiserings- og standadiseringspress.

- Kunne vi kartlagt dette litt bredere? Jeg har ofte sagt at vi skal publisere mindre. Rektorartet ved UiO har gått til valg på at vi skal bli bedre på utdanning. Vi skal levere på bærekraftsmål, vi skal bli bedre på formidling, vi skal samarbeide mer med næringslivet og så har vi livslang læring. Har egentlig dette presset noe med autoritære ledere å gjøre, eller handler det om finansieringssystemet?

- Stølen gikk godt gjennom det. Du skal ha mer publisering, bedre undervisning, ekstern finansiering, mer internasjonalt samarbeid, du skal ikke reise så mye med fly. Kravet som den enkelte ansatte er satt overfor er betydelig endret og økt, og kan føles som press, sier Bolland.

Han mener det er viktig at de enkelte ansatte tar innover seg at man kan ikke oppfylle alle mål på alle områder. Det er organisasjonens som helhet sitt ansvar å gjøre det, sier han.

- Hvor kommer presset fra? Staten, samfunnet?

- Det er en generell utvikling på at det vi gjør som universitet er mye mer synlig og etterprøvbart. For eksempel har vi evalueringer som legges ut offentlig. Alt det du gjør med vitenskapelig artikler er fullt gjennomsiktig, for ikke å snakke om formidling. Gjennom digitale verktøy er det mye mer synlig hvordan du presterer. Gjennom det har det kommet økende krav. Det er veldig stor forskjell på hvor godt ansatte presterer. Når noen presterer godt på noe drar det opp et kollektivt press. Gjennomsiktigheten er en viktig driver i prestasjonspresset, sier dekanen.

UiA-rektor Whittaker var inne på noe av det samme under debatten:

- Jeg tror ikke det er slik at ledelsen i UH-institusjonene har blitt mer autoritære, men kravene utenfra har økt om omstillingstakten har økt. Derfor blir det tatt flere beslutninger.

Ny hovedavtale for statsansatte

Under debatten ble Bernstrøm spurt om han deler de ansattes oppfatning av at ledelsen blir mer autoritær.

- Vi har tatt dette problemet på alvor. Kan vi bedre samarbeidsrelasjonene med fagforeningene? Samfunnsutviklingen går raskere enn tidligere. Vi trenger en diskusjon om nye samarbeidsformer, sa han og hisset på seg Forskerforbundets leder.

Bernstrøm er nemlig UH-sektorens representant i Arbeidsgiverrådet som skal være med på å utforme den nye hovedavtalen for statsansatte. Ifølge Lind har Arbeidsgiverrådet argumentert for å erstatte fagforeningenes forhandlingsrett med samarbeidsrett.

- Arbeidsgiverrådet argumenterer med at de trenger mer makt, kommenterte Falkum.

- Vi ønsker en diskusjon på hvordan vi kan få drøftingene med de ansattes representanter i et spor som samsvarer med behvoet for raske prosesser, sa Bernstrøm til sitt forsvar.

Foreslår tre grep

Når det ble snakket om den nye hovedavtalen gjentok Bernstrøm ved et par anledninger at den nåværende avtalen er fra 1980.

- Jeg blir provosert av Bernstrøms gjentakelse av hvor gammel hovedavtalen er. Dette er bærebjelken for medbestemmelsen vår, men den omtales som gammel fisk som råtner, sa Forskerforbundets leder med en irritert tone i stemmen.

Spørsmålet er hva vi skal gjøre for å styrke medbestemmelsen og forhindre autoriteten, ifølge Lind. Hun listet opp tre grep Forskerforbundet mener kan bidra til dette:

* Utnytt den nye hovedavtalen.

* Få politikerne til å være tydeligere. Festtaler om den norske modellen må bli til tydelige bestillinger om god medvirkning.

* Det må tenkes langsiktig og strategisk på hvordan tusenvis av dyktige tillitsvalgte kan brukes godt.

Arendalsuka 2019
 
        
            (Foto: Espen H Bjørgan)

  Foto: Espen H Bjørgan

  • Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012. Primus motor i arrangementet har vært tidligere fylkesmann og SV-politiker Øystein Djupedal.
  • Siden den gang har oppslutningen økt jevnt og trutt. Ifølge arrangørene samler årets rundt 1200 arrangement over 1500 aktører. Organisasjoner tilknyttet Akademia utgjør en voksende del.
  • I år er første gang Rådet for Arendalsuka belsuttet å utestenge en organisasjon på prinsipielt grunnlag. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) ble ekskludert ut fra prinsippet om at «organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel, kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltakelse og engasjement.»
  • NTNU deltok for første gang i 2015, med rektor Gunnar Bovim i spissen. Det var også første året norske universitetsledere var synlig til stede.
  • Det er en topptung NTNU-delegasjon som stiller i Arendal denne uka. Hele rektoratet deltar.. Rundt 25 personer deltar, i hovedsak ledere, forskningsledere og kommunikasjonsfolk.
  • Ifølge kommunikasjonsavdelingen regner NTNU med å bruke om lag 300 000 kroner på sin tilstedeværelse under årets arrangement. Fokus vil være å fremme NTNUs satsingsområder helse, havrom, vindkraft og nasjonal digital strategi.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.