Dette blir de viktigste sakene for studentenes stemmer i NTNU-styret

Amalie Farestvedt og Jørgen Valseth kommer inn i NTNU-styret med helt forskjellig bakgrunn.

Amalie Farestvedt og Jørgen Valseth sier de blant annet er opptatt av studentenes psykososiale vilkår.
Amalie Farestvedt og Jørgen Valseth sier de blant annet er opptatt av studentenes psykososiale vilkår.
Publisert

Det neste året er det Amalie Farestvedt og Jørgen Valseth som skal tale studentenes sak i NTNUs høyeste organ, styret. I tillegg til at de skal jobbe innenfor studentdemokratiet fra deres kontorer som nå ligger noe bortgjemt på NTNU Oppredningen. Valseth kommer fra fem år på indøk og tre år i studentdemokratiet, som instituttillitsvalgt og fakultetstillitsvalgt.

Farestvedt er hakket nyere til universitetet med to år tilbakelagt på nanoteknologi. Men det til tross har hun latt seg engasjere av studentfrivilligheten. I motsetning til sin partner på styret har hun ikke noe erfaring fra studentdemokratiet, men har heller tilbrakt sin tid i linjeforeningen, der hun sitter i styret. For begge to ble oppfordringen fra sine to forgjengere, Mathilde Eiksund og Simen Ringdahl.

- Jeg tenkte på det, ettersom jeg har noen år i studentdemokratiet bak meg. Men jeg var litt usikker, fram til Simen og Mathilde spurte om jeg skulle stille, forteller Valseth.

På spørsmål om hun ikke ble headhuntet på samme måte siden hun ikke kommer fra det studententdemokratiske miljøet, forteller Farestvedt lattermildt at hennes hode egentlig ble enda mer jagd ned.

- Jeg hadde null erfaring fra studentdemokratiet, så jeg kjente ikke alle disse strukturene her. Men så ble jeg kontaktet av de forrige representantene. Først tenkte jeg at det virkelig ikke virket som noe for meg, men jo mer jeg tenkte over det, jo mer tenkte jeg at det faktisk hørtes ganske kult ut, så jeg bestemte meg for å stille, forklarer hun.

Viktig med det psykososiale

Hun forteller at å sitte på styret virket som en måte hun kunne hjelpe folk på.

- Jeg hadde lyst til å gjøre noe godt og dette føltes som noe godt. Og så likte jeg det at du får jobbe med andre studentrepresentanter. Men du står også ganske fritt på politikken. Ja, man skal hente inn i innspill fra andre, men man sitter der til syvende og sist som deg selv. Så er det hele tiden noe nytt og annerledes, hver dag kan være ulik den forrige.

Valseth sier han ikke vet om han har et fullt så grundig svar men har noen hjertesaker som han ønsker å fronte.

- Jeg kom litt tilfeldig inn i studentdemokratiet. Jeg syntes det var veldig gøy å kunne representere studentene. Psykososial helse er noe jeg har jobbet med der og det har bare blitt enda mer viktig og enda mer fokusert på under pandemien. Så er det også det å skape gode vilkår for studentfrivilligheten, sier han.

Farestvedt er enig i at det psykososiale og studentfrivilligheten kommer til å være hjertesaker det kommende året. Hun legger også til bærekraft på den lista.

- Så tror jeg også at spesielt under korona har man merket hvor mye hvordan NTNU driftes kan påvirke studentlivet i det daglige. Plutselig kan eksamenen din avlyses på bare to ukers varsel.

Jørgen Valseth har allerede hatt flere verv i studentdemokratiet, for Amalie Farestvedt er det første gang.
Jørgen Valseth har allerede hatt flere verv i studentdemokratiet, for Amalie Farestvedt er det første gang.

Må forholde seg kritisk til sakspapirer

Valseth sier det vil være viktig for studentene hvordan undervisningen i framtiden vil bli. Hvilken balanse av fysisk og digitalt man etter hvert vil få. Han ser for seg en hybrid av de to framtidig selv om NTNU nå går til 80% fysisk. Men det de begge er mest fokusert på akkurat nå er å finne ut hvordan styret fungerer.

- Nøyaktig hvordan vi skal oppnå gjennomslag er jo noe vi må finne ut. Akkurat nå møter vi med kolleger, ledelsen, tidligere styremedlemmer for å finne ut hvordan vi gjør alt det her. Men det er selvsagt viktig at vi er der for å tale studentenes sak. Og også at vi er med på det saksforberedende og stiller spørsmål i forkant om hvordan dette påvirker studentene. For det er ikke nødvendigvis noe som står i sakspapirene, forteller Farestvedt.

En av kollegaene de har snakket med er Aksel Tjora, som vant en ny fireårsperiode som representant for de fast vitenskapelig ansatte. Tjora har tidligere ikke bare hatt positive ting å si om studentrerpresentanter. I 2015 sa han at studentene gjentatte ganger stemmer med ledelsen mot ansatte og kalte dem «karrierebevisste broilere som sleiker ledelsen opp i ræva».

- Ja, han brukte vel litt finere ord da han snakket med oss, sier Farestvedt og ler.

- Men det er jo et viktig poeng at man må tørre å stille kritiske spørsmål og at man må engasjere seg også i saker som ikke bare angår studentene. Vi står ansvarlig for alle som jobber og studerer ved NTNU i både Trondheim, Gjøvik og Ålesund, fortsetter hun.

Valseth sier seg enig i det.

- Vi kan ikke ukritisk forholde oss til det ledelsen sier og det som kommer i sakspapirer. Selv om det kan føles skummel for oss som har studert her i to og fem år, å skulle utfordre de som har jobbet ved NTNU i flere tiår. Samtidig så skal man ikke være kritisk bare for å være kritisk. Det er mye erfarne og flinke folk som sitter å bruker lang tid på å forberede saker også, så det er en balanse forklarer han.

Farestvedt bygger videre på det med å si at det er viktig at man fanger opp mange ulike perspektiver.

- Det er en del saker man kommer til med forutinntatte meninger, det er viktig at man ikke er fastlåst og har mulighet til å lese sakspapirene med ferske øyne. Samtidig så må vi også være klar over at de sakspapirene er skrevet fra et spesifikt perspektiv og har en vinkling. Så man trenger perspektiver fra de som direkte berøres på ulike nivå i organisasjonen også, mener hun.

Studentrepresentantene i NTNU-styret deler kontorlokale med resten av studentdemokratiet.
Studentrepresentantene i NTNU-styret deler kontorlokale med resten av studentdemokratiet.

Valget viste at man må inkludere internasjonale

Allerede ved deres eget valg kom det opp en vanskelig sak. Det viste seg at Mahgol Afshari egentlig hadde fått flest stemmer, men på grunn av det som ble vurdert som for lave norskkunnskaper for NTNUs reglement, var hun ikke valgbar.

Hun selv oppfattet hennes gode resultat under voteringen som et budskap om at de internasjonale studentene ønsket representasjon. De nåværende representantene ønsker ikke å gå inn på selve saken i detalj, men sier seg enig i at resultatet viser det.

- Jeg tror det viktigste jeg tok med meg fra det var at vi må se de internasjonale studentene og at vi har en jobb og gjøre når det kommer til å involvere dem i studentdemokratiet, sier Farestvedt.

Det at det var så mange av de som stemte som antakelig stemte ved valget, mens relativt få av den totale studentmassen velger å avgi sin stemme er noe hun synes gir et interessant signal.

- Det er et gjennomgående problem i studentdemokratiet med lav oppslutning rundt valg. Det er definitivt en svakhet i et demokrati å ha lav oppslutning. Hvis man ser at mange internasjonale stemmer er det et viktig signal om at de behøver å inkluderes mer. Så vi gleder oss til å bli kjent med flere av dem. Vi har begge vært internasjonale studenter ved andre universitet, men vi vet ikke hvordan det er ved NTNU, fortsetter Farestvedt.

Til slutt håper de at folk vil ta kontakt og si sine meninger.

- Vår dør er alltid åpen og når universitetet åpner igjen så håper jeg at folk vil komme innom kontoret vårt, selv om det ikke er så lett å finne så vil hvertfall vi være lett tilgjengelige, avslutter han og ler.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS