Retrettstillinger

Etterlyste avklaring om retrettstillinger allerede i 2021: - Det har gått langsomt

Til neste år begynner prosessen med å ansette nye ledere i åremålsstillinger ved NTNU. - Før den tid må man ha avklart hvordan man ser på retrettstillinger, sier fagforeningsleder.

Øystein Moen, leder i Akademikerne NTNU, sier at at spillereglene bør være tydelig for alle når man starter i en åremålsstilling, og det er ikke tydelig nok i dag.
Øystein Moen, leder i Akademikerne NTNU, sier at at spillereglene bør være tydelig for alle når man starter i en åremålsstilling, og det er ikke tydelig nok i dag.
Publisert

I høst avslørte UA at over halvparten av fakultetene ved NTNU har gitt instituttledere på åremål retrettstillinger. 

Fakta

Hva er forskjellen på retrettstillinger og kallelse?

  • Retrettstillinger og kallelse er ikke det samme, men flere har likevel oppgitt å gi retrettstillinger på kallelse. 
  • Det er Statens personalhåndbok som gir en viss åpning for bruk av retrettstillinger. Avtale om retrettstilling blir gjerne gjort som en del av forhandlingene når instituttlederne ansettes, men hos noen universiteter har det også stått i selve utlysningsteksten. 
  • Kallelse er når en vitenskapelig stilling unntas offentlig utlysning når særlige grunner taler for det. Her er det Universitets- og høyskoleloven § 6-3 (4) som gjelder. 
  • NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger har ingen egen formulering om retrettstillinger, men punkt 3.6 åpner for unntak fra offentlig utlysning når særlige grunner taler for det – og viser til UH-loven § 6-3 (4). 

Dette er faste, vitenskapelige stillinger som gis til eksternt rekrutterte ledere uten at stillingene lyses ut. Eksterne ledere har ellers ikke stilling ved NTNU og de kan trekke tilbake til ved endt lederperiode, med mindre de søker på det. 

NTNUs personalreglement sier ingenting om bruken av retrettstillinger, men en avklaring rundt bruken av disse ble etterlyst allerede i 2021.  

- Nå er det på tide

Våren 2021 nedsatte NTNU et arbeidsutvalg for å se på hvordan NTNU rekrutterer ledere i åremålsstillinger på alle tre nivåer. 

Utvalget ble ledet av Øystein Moen, som er nestleder i Tekna ved NTNU og leder i Akademikerne ved NTNU. I desember 2021 la utvalget fram sin rapport med 25 forslag til bedre lederansettelser ved NTNU. 

Her etterlyste de «en prinsippdiskusjon knyttet til bruk av retrettstillinger eller annen passende stilling ved NTNU for ledere ansatt i åremålsstillinger». 

- Vi har lenge etterlyst diskusjonen, og behovet har blitt tydeligere etter medieoppslagene den siste tiden. Nå er det på tide, og nødvendig før tilsettingsrundene begynner, sier Moen til UA.

LES OGSÅ: - NTNU lager en «fast track» for spesielt utvalgte

Ved NTNU skjer ansettelser av alle ledere i åremålsstillinger som regel i samme prosess. Ansettelser av nye viserektorer, prorektorer, dekaner og instituttledere skal etter planen skje våren 2025. 

- Neste år begynner prosessen, og før det begynner må man ha avklart hvordan man ser på retrettstillinger, sier Moen.

Ny rektor skulle også ansettes fra 2025, men etter at Anne Borg trakk seg fra sin stilling som rektor forrige uke er ikke dette avklart enda. 

- Det har gått langsomt

Moen forteller at rapporten til nå kun har blitt fulgt opp med et halvdagsseminar 21. august i år. Her ble utvalgets forslag og kommende ledertilsettinger diskutert. 

- Der ble hele rapporten diskutert, og det ble etterlyst at man skulle gjøre mer. Det er satt noen i HR/HMS-avdelingen til å jobbe med den, men jeg synes det har gått langsomt, sier han. 

På seminaret deltok fagforeningene, rektor, organisasjonsdirektør og HMS-sjef ved NTNU. 

 - Dette var før medieoppslagene om retrettstillinger, og vi snakket ikke mye om dette. Men vi pekte på behovet for å få det diskutert. Argumentene var kjent da, men mye mer nå med medieoppslagene, sier Moen.

Bruk av retrettstillinger er kontroversielt, og har blitt kalt en «fast track» til faste stillinger for spesielt utvalgte ledere. Det pekes blant annet på at universitetet har et begrenset antall faste vitenskapelige stillinger, og at å gi disse direkte til ledere hindrer andre i å søke på dem. 

Må avklare hva som kan være retrettstilling

Utvalget pekte i rapporten på at «retrettstillinger er utfordrende for små enheter da det ikke nødvendigvis er slik at eksternt rekrutterte ledere har en kompetanseprofil som samsvarer med undervisnings- og forskningsprofil i den aktuelle enhet.» På den annen side skrev de at retrettstillinger vil «ha klar betydning for muligheten til å rekruttere eksterne kandidater til lederstillinger.»

UAs oversikt viste at i seks av NTNUs åtte tilfeller ble avtale om retrettstilling brukt for å få søkere til å takke ja til stillingene som instituttledere. Muligheten for retrettstilling var altså ikke del av utlysningsteksten.

 - I rapporten gikk vi ikke inn på det veldig sentrale skillet mellom retrettstilling i administrativ stilling og vitenskapelig stilling. Det er også noe som definitivt må avklares. 

Moen kjenner ikke til at administrative stillinger har blitt brukt som retrettstillinger. Administrative retrettstillinger er heller ikke kartlagt i UAs oversikt hos NTNU og de andre norske universitetene. 

- Men NTNU-styret og ledelsen bør ta stilling til om retrettstillinger bør være vitenskapelige eller andre stillinger. Det er ikke gitt at det skal være en vitenskapelig stilling, sier Moen. 

- Enighet om at forslagene bør følges opp

Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, bekrefter at Moen-rapporten ble diskutert blant annet i et halvdagsseminar med hovedtillitsvalgte i høst. 

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad
Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad

- Jeg oppfatter enighet om at mange av forslagene bør følges opp når vi rekrutterer til nye åremålsperioder, skriver Haugstad i en mail til UA. 

Han forteller at flere av forslagene utenom retrettstillinger, for eksempel hvem som tar samtaler med referanser, allerede er fulgt opp. 

- Andre forslag følges opp skjønnsmessig i den enkelte prosess, atter andre forslag er gode, men krever at det settes av mer ressurser. 

Han bekrefter at også retrettstillinger er noe det skal ses på. 

- Bruk av retrettstillinger vil bli diskutert av styret før utlysning for ny åremålsperiode, skriver Haugstad. 

Uheldig med uklarheter rundt lønn

Moen-rapporten pekte også på at fastsettelse av lønn ved fratredelse fra en åremålsstilling var et sentralt moment.

- Vår oppfatning er at uklarheter rundt lønnsfastsettelse for avgående ledere skaper uheldige situasjoner, som er uheldig for alle. Det er ikke hensiktsmessig, sier Moen.

Han forklarer at man ikke nødvendigvis beholder lederlønnen når man trår inn i en retrettstilling. 

- Det blir en diskusjon når man går av, men det er ikke normal praksis at ledere beholder hele lønna. Det blir ulike utfall for ulike ledere, sier han, og fortsetter:   

- Det som står i vår rapport er at spillereglene bør være tydelig for alle når man starter i en åremålsstilling, og det er ikke tydelig nok i dag. Man burde hatt en fastsettelse som kunne gjøres kjent for søkerne, så man vet det når man undertegner kontrakt. 

Følg UA på Facebook og Instagram.