Arbeidet med å forsone historie-instituttene: «Strekk i laget»

Endringslogg: I første setning, siste avsnitt, er IMS endret til IHK.

Det fins knapt noen konflikt ved noe norsk universitet som har vært så langvarig og bitter som den som red Institutt for historiske studier fra omkring 2013 og fram til styret ved NTNU i 2019 gikk til det ekstraordinære skritt å dele instituttet i to, ene og alene for å ta ned konfliktene mellom personer og faggrupper. Dybden i konflikten illustreres ved at etter vedtaket kranglet ansatte ved det ene instituttet på hva det andre skulle hete.

Les også: - Å trekke likestillingskortet her svekker likestillingssaken

Da styret vedtok splitting ytret man samtidig håp om at splittingen ble av midlertidig karakter, og at forsoningsarbeidet ville lede fram til en gjenforening.

Styret vedtok deling av IHS

NTNUs styre holdt møte i dag torsdag. I rapporten til styret, som ble presentert av rektor Anne Borg, med Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur, som saksansvarlig og HF-dekan Anne Kristine Børresen som saksbehandler, berøres ikke eventuell gjenforening direkte. Det nærmeste man kommer er denne formuleringen: «Delingen av IHS, og dermed også gjenopprettingsarbeidet, er i mandatet fra rektor definert med en tidshorisont som åpner for ny organisering etter 2025.»

Rektor: - Legg ingen føringer

I sin introduksjon til rapporten formante også Borg styret om ikke å mene noe om eventuell sammenslåing.

- Jeg mener at verken styret eller jeg bør legge føringer på det videre arbeidet, ei heller på løsninger på sikt, sa hun.

En ekstern evaluering av gjenopprettingsarbeidet er under planlegging, hvor Fafo, Arbeidsforskningsinstituttet, Sintef og Norce er invitert inn i en anbudsprosess. Denne evalueringen skal foreligge kommende vår. I mandatet heter det blant annet: «Det understrekes at evalueringen ikke skal ta stilling til fremtidig organisering av historiemiljøene.»

Hvilken medvirkning

Spørsmålet om medvirkning er et tilbakevendende tema i rapporten, og ble brakt opp under styremøtet. «Siden det direkte og eksplisitte gjenopprettingsarbeidet i stor grad har foregått i regi av prosjektgruppen og styringsgruppen, har en tilbakevendende bekymring fra ledelsen, de tillitsvalgte og verneombudene vært at for få medarbeidere ved de to instituttene er direkte involverte i gjenopprettingsarbeidet, og at de som ikke er direkte involverte i arbeidet kan være mer kritiske enn de som deltar aktivt i det,» står det å lese under et avsnitt med den betegnende tittelen «Strekk i laget».

- Det er ekstremt viktig at folk opplever reell medvirkning. Dette må ikke bli en pro forma medvirkning, kommenterte Anne C Elster fra de ansatte, mens Emilie Faarup Storvik tok opp i hvilken grad studentene og de midlertidig ansatte er blitt invitert til å medvirke.

Til dette kommenterte dekan Børresen over styrebordet at studentenes stemme var, og er, viktig, og at de har medvirket gjennom ordinære kanaler.

I rapporten heter det at et økende antall ansatte er blitt involvert i gjenopprettingsarbeidet og i samarbeid på tvers av instituttene.

«Det er imidlertid også klart at noen medarbeidere som var dypt involverte i konfliktene tilbake i tid fremdeles sliter med ettervirkninger og at det fremdeles må jobbes med å styrke samarbeidet mellom instituttene og tilliten til prosjektet,» heter det videre i rapporten, som er ført i pennen av Børresen.

Stor forskjell i trivsel

I NTNUs Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelse (ARK) fra 2021 framkommer det store forskjeller i arbeidsmiljø mellom de to nydannede historieinstituttene Institutt for moderne samtidshistorie (IMS) og Institutt for historiske og klassiske studier (IHK), hvor førstnevnte rapporterer vesentlig over gjennomsnittet for NTNU, det andre klart under snittet.

Gjennomsnittlig for de 17 hovedvariablene skåret IHK 0,44 poeng lavere (på en skala fra 0 til 5) sammenliknet med IMS. Avstanden var størst på «kultur for utvikling», «fravær av personkonflikt», «fellesskap mellom kolleger» og «respektfull omgangstone». En gjennomgang av underparameterne viste at på «fravær av mistroiskhet og mistenksomhet» var forskjellen særlig stor.

I rapporten som ble lagt fram for NTNU-styret i dag gis det imidlertid uttrykk for at situasjonen ved IHK er bedre enn hva ARK-skåren tyder på. «I bearbeidelsen av resultatene ved IHK kom det imidlertid frem at trivselen var god også der.» Rapporten gir ingen nærmere beskrivelse av hvordan resultatene er bearbeidet.